I tiden mellom 545 til 248 millioner år tilbake ble det anlagt mindre foldebelter blant annet i Sør-Afrika (Kappbeltet), Marokko (Antiatlasbeltet) og i Mauritania (Mauritaniabeltet). Disse svarer til de kaledonske og hercynske fjellkjedefoldninger i Europa.
For 200–300 millioner år siden brøt det frem enorme flommer av den vulkanske bergarten basalt i Sør-Afrika, Namibia og Øst-Afrika (Karroo-basalter). Disse store spalteerupsjonene har trolig sammenheng med den begynnende oppbrytningen av det store Gondwana-kontinentet. I kritt fant det sted svært spesielle og ennå lite forståtte vulkanske fenomener som gav diamantførende kimberlittrør i sentrale og sørlige Afrika.
For 100 til 40 millioner år siden tok nordvestre deler av kontinentet del i den alpine fjellkjedefolding, som skyldtes et sammenstøt mellom de afrikanske og europeiske platene. Dette gav Atlasfjellene, som er en del av den alpine foldesonen. I øst åpnet Rødehavet seg i løpet av tertiær langs en rift mellom de afrikanske og arabiske landmassene. En tilsvarende rift har nå dannet seg gjennom Øst-Afrika (Øst-Afrikanske riftsystem eller «graben») fra Malawisjøen i sør, gjennom Øst-Afrika til Etiopia og videre til Jordan-dalen. Her er det i dag aktiv vulkanisme (med bl.a. vulkanen Kilimanjaro, som er kontinentets høyeste fjell, 5895 moh. og Mt. Kenya, 5199 moh.). Hvis denne riftsonen fortsetter å sprekke opp, må man vente at havet vil trenge inn, og at den østre delen vil bli en øy. Det man ser ved Rødehavet og det Øst-Afrikanske riftsystem, er trolig tidlige stadier i dannelse av verdenshav.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.