Logo Boko Haram av ArnoldPlaton. CC BY 3.0

Boko Haram er en salafistisk, islamistisk militant gruppe i Nigeria. Den er sekterisk og ekstremt voldelig, og har utført en rekke terroraksjoner. Gruppa har base og opererer i hovedsak i Nord-Nigeria, men har også utført aksjoner andre steder i landet, som i hovedstaden Abuja og i nabolandene Tsjad, Niger og Kamerun.

Boko Haram ble grunnlagt i 2002 med Mohammed Yusuf som leder. Etter hans død i 2009, gjenoppsto den i 2010 med tidligere nestleder Abubakar Shekau som ny leder. Organisasjonen har endret seg over tid, fra en radikal islamistisk gruppe som i hovedsak var misjonerende, til dagens voldelige gruppe.

Boko Haram har hentet inspirasjon internasjonalt, både ideologisk og taktisk. Likevel må den forstås ut fra den lokale konteksten, preget av fattigdom, ulikhet, korrupsjon, statlig forsømmelse og politisk maktmisbruk, samt religiøs radikalisering. 

Boko Haram er anklaget for å ha utført krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge den globale terrorindeksen sto Boko Haram, sammen med Den islamske stat (IS), for over halvparten av alle terrordødsfall i verden i 2014. Boko Haram skal ha drept 6644 mennesker og IS 6073. Nigerianske myndigheter antar at gruppa er ansvarlig for over 20 000 drepte siden 2009, mens FN mener det reelle tallet er mye høyere (høsten 2015). FN rapporterer mellom 2000 og 7000 bortførte kvinner og jenter (januar 2016).

Basert på intervjuer med tidligere fanger og overlevende etter angrep fra Boko Haram, rapporterte FNs høykommissær for menneskerettigheter blant annet om massakrer, angrep mot skoler og religiøse institusjoner, «nedslakting» av mennesker på flukt, brutale massedrap på menn og gutter, tortur, bortføringer, tvangsflytting og «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd» mot kvinner og jenter, inkludert sex-slaveri, seksuell vold, voldtekt, tvungne ‘ekteskap’ og påtvugne graviditeter. FNs barnefond, UNICEF rapporterte i april 2016 at 2,3 millioner mennesker er drevet på flukt som følge av gruppas aktiviteter. Av disse er 1,3 millioner barn. Knapt 2 millioner er internt fordrevne, resten har flyktet til Tsjad, Kamerun og Niger. 

Det er publisert både forskningsrapporter og rapporter fra internasjonale organisasjoner om Boko Haram. Likevel er informasjonen om gruppa preget av usikkerhet og kontroverser.

Boko Haram betyr løst oversatt «vestlig utdanning er synd» på hausa, men er ikke gruppas offisielle navn. Det offisielle navnet, Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad (JAS), betyr «Gruppe som er dedikert til å fremme profetens lære og Jihad». I 2015 erklærte gruppa et nytt navn: «Den islamske stats Vest-Afrika-provins», etter at den hadde fått offisiell anerkjennelse og tilknytning til IS. Fra august 2016, framstår Boko Haram som delt i to fraksjoner: Den ene opererer under navnet  «Den islamske stats Vest-Afrika-provins» (ledet av Yusufs sønn, Abu Musab al-Barnawi ), som er anerkjent av IS. Den andre, ledet av Shekau, har tatt tilbake navnet Jama'atu Ahlis Sunna Lidda'awati wal-Jihad.   

Boko Haram har ingen klar politisk plattform. I starten var gruppa, med base i Borno, fokusert på en strengere implementering av sharia og islam og med fokus på misjon (dawah). Etter 2010 uttalte gruppa at de ønsket å innføre sharia i hele Nigeria, også utover de 12 delstatene i nord som i 2000 innførte sharialovgivning. (Disse delstatene er Zamfara, Kano, Sokoto, Katsina, Bauchi, Borno, Jigawa, Kebbi, Yobe, Kaduna, Niger og Gombe.)

Fra august 2014 hadde de som uttalt mål å etablere et islamistisk kalifat etter mønster fra Den islamske stat (IS). Fra mars 2015, erklærte gruppa troskap til IS og deres leder Abu Bakr al-Baghdadi. 

Framveksten av Boko Haram er blitt forklart med både sosioøkonomiske og religiøse faktorer, begge deler med vekt på lokal kontekst. Det er en fleksibel organisasjon som har endret både uttalte mål og virkemåte over tid, fra 'misjonærer' til ekstreme jihadister

FASE 1: 2002–2009

Boko Haram ble dannet i 2002 av Mohammed Yusuf. Han var en karismatisk taler og en aktiv debattant, som både langet ut mot sekulære autoriteter og engasjerte seg i debatter med lokale muslimske ledere. I denne første perioden ble Boko Haram gjerne omtalt som en sosial bevegelse. Boko Haram ga unge menn tilgang til makt og mening, penger og våpen, i en kontekst preget av fattigdom og arbeidsledighet. 

Boko Haram tiltrakk seg medlemmer og støttespillere både gjennom Yusufs skarpe kritikk av korrupsjon (i den sekulære, vestlige staten) og gjennom ulike måter å gi folk støtte til basisbehov. Yusuf selv var derimot ikke fri fra å utnytte muligheter gjennom personlige kontakter.

Boko Haram konfronterte staten og var imot sekularisme, samlet under motstand mot vestlig påvirkning. Disse ideene ble forsterket da Yusuf dro til Saudi-Arabia i 2005. Her ble han ideologisk inspirert til en mer militant jihad og til videre kritikk av vestlige institusjoner, inkludert utdanning. Denne kritikken av det sekulære og vestlige har lang tradisjon i Nord-Nigeria hvor lokal motstand mot staten kan spores tilbake til kampen mot det tidligere britiske koloniveldet. Kampen mot kolonisering tok form av muslimsk motstand mot den eksternt påtvungne staten og dens sekulære institusjoner. Staten har fremdeles liten legitimitet og preges av korrupsjon og elitevelde, og den leverer få offentlige goder. Tilgang til offentlige goder, som statssubsidiert gjødsel og jobber, avhenger av kjennskap og kontakt med mektige menn i politiske og offentlige verv. Militære og politi står også for omfattende overgrep.

På tross av jevn vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) siden 2000 har ulikhet og fattigdom økt, ikke minst i Nord-Nigeria, samtidig som sentrale politikere har økt sin rikdom. Nord-Nigeria er preget av arbeidsledighet (40 % høyere enn sør i Nigeria), analfabetisme (20 % kan lese og skrive) og omfattende fattigdom (72 %). Historisk er området preget av tolerante former for islam, men flere mer radikale grupper har vokst fram de siste tiårene. Dette har skjedd samtidig med økt betydning av, og radikalisering av kristendommen i sør. 

Yusuf bygget et slags samfunn rundt Boko Haram, basert på sharia og støtte til medlemmene. Blant annet delte gruppa ut måltider og bisto med økonomisk støtte til bryllup og med lån til småhandlere. De etablerte moskeer og skoler hvorfra de senere rekrutterte sine medlemmer. I denne fasen var rekruttering frivillig.

Selv om gruppa ikke opererte som en terrororganisasjon som i dag, var de ikke ukjent med vold og tvang. Pengeinnkrevingssystemer var delvis basert på frivillige bidrag fra støtteaktører, men ble i hovedsak tvunget fram i ‘Allahs navn’ fra enkeltpersoner og lokalt næringsliv. (Se mer under finansiering nedenfor). Volden var gjerne målrettet mot gruppas fiender, og landsbyer ble varslet før eventuelle angrep. I og med at flere av Boko Harams sympatisører var passive medlemmer i landsbyene, klarte ikke militæret å skille mellom medlemmer og sivile. Dette mener noen var en kalkulert del av gruppas taktikk, som ved å provosere militæret satte i gang en voldsspiral der de økte sin støtte. 

2009 ble et vendepunkt. Boko Haram var stadig i konflikt med politiet. Under en begravelse ble flere medlemmer arrestert under påskudd av oppfølging av den nylig innførte loven om påbud om bruk av motorsykkelhjelm. Voldelige konfrontasjoner fulgte, og inntil 800 Boko Haram-medlemmer og 30 politifolk ble drept. Yusuf ble arrestert og drept i varetekt. Politiet hevdet at han ble skutt i flukt, men videoopptak offentliggjort av Al Jazeera viser at han ble henrettet – påført håndjern. Boko Haram gikk etter dette under jorden.

I 2010 gjenoppsto organisasjonen, reorganisert og denne gangen under ledelse av tidligere nestleder Abubakar Shekau, med endret budskap og taktikk. Organisasjonen var radikalisert, og en periode med mer brutalitet og vold fulgte. I økende grad etterlignet den taktikk og metode fra globale salafistiske jihadister, men målsettingen var fremdeles lokal. 

De første aksjonene var hevnaksjoner mot staten, innledet med et spektakulært angrep på Maiduguri-fengselet i september 2010 hvor flere hundre innsatte ble satt fri. Gruppa startet målrettede henrettelser av enkeltpersoner som ikke støttet deres ideer, både kristne og muslimer, skyting fra bil eller motorsykler, selvmordsbomber, massiv bruk av improviserte eksplosiver (IEDs) og senere en rekke kidnappinger. De utførte en rekke terrorangrep mot kirker, moskeer, skoler, offentlige bygninger, politistasjoner med mer. Brutaliseringen har ført til mindre støtte i befolkningen, og i løpet av perioden har gruppa mer og mer tydd til tvangsrekruttering.  

26. august 2011 angrep Boko Haram FN-bygningen i Abuja der en norsk kvinne var blant de 21 drepte. Dette markerte at gruppa både utvidet sine operasjoner fra Nord-Nigeria til nye deler av landet, og til angrep på internasjonale mål. Angrepet satte Boko Haram for alvor på det internasjonale kartet. 

Terrorangrepene ble ytterligere intensivert i både omfang og brutalitet i løpet av 2014. Kidnappingen av 276 skolejenter påsken 2014 er deres mest kjente angrep, og skapte omfattende internasjonal oppmerksomhet. 57 av jentene har klart å rømme, men ikke før i mai 2016 fant man den første jenta. Amnesty antar at totalt 2000 mennesker er kidnappet av Boko Haram (høsten 2015). 

Fra midten av 2014 økte gruppa sitt geografiske nedslagsfelt, med flere angrep og kidnappinger også i KamerunNiger og Tsjad. Det virket som om gruppa økte sin strategiske kapasitet, og fra juli 2014 opererte den mer og mer som en konvensjonell hær som i økende grad hadde territoriale mål.

Den nigerianske stat hadde i utgangspunktet svak kontroll i nord, og mistet gradvis kontrollen i de tre delstatene. I august og september 2014 kom det rapporter om at Boko Haram hadde tatt kontroll over flere byer i delstatene BornoYobe og Adamawa, og at disse ble erklært som islamistiske kalifat. Ifølge Oliver Dashe Doeme, erkebiskop i Maiduguri, hadde gruppa kontroll over 25 byer i september 2014. Myndighetene i Nigeria benektet lenge dette. En militær motoffensiv fra februar 2015 har gradvis presset Boko Haram ut av disse områdene.

I desember 2015 erklærte president Muhammadu Buhari at Boko Haram var 'teknisk overvunnet', og ikke lenger har evne til de spektakulære angrepene de er kjent for. Men Boko Haram er ikke overvunnet, selv om staten har gjenvunnet den territoriale kontrollen i de tre delstatene. Boko Haram har trukket seg tilbake til Sambisaskogen og er tilbake til mer tradisjonell geriljaaktivitet. Første juledag 2015 ble 14 mennesker drept da en gruppe fra Boko Haram angrep en landsby fra sykler og satte fyr på flere hjem. I løpet av denne juleferieuka ble 100 personer antatt drept, og kidnappingene fortsetter.

Etter troskapserklæringen til IS i 2015, holdt Shekau seg i skjul inntil august 2016. Imellomtiden brygget det opp til konflikt internt. Både IS og en fraksjon innen Boko Haram, med Mamman Nur i spissen, har kritisert Shekau. Nur anklaget Shekaus for unødvendig diktatorisk ledelse og brutalitet knyttet til slaveri, Chibok-jentene, religiøs kompromissløshet med drap på uskyldige muslimer og ødeleggelse av moskeer. Etter at IS erklærte Nur-allierte og sønn av Boko Harams første leder, Yusuf, Abu Musab al-Barnawi, som leder (wali) av «Den islamske stats Vest-Afrika-provins», erklærte Shekau seg imam over JAS. Shekau anklager Abu Musab al-Barnawi for å være "vantro". Det vil si at Boko Haram framstår som to fraksjoner, som begge anerkjenner IS og Abu Bakr al-Baghdadi som kalif. Imidlertid anerkjenner IS ikke Shekau. 

Boko Haram er meget tilpasningsdyktig og har omorganisert seg ved flere anledninger. Fra å være en relativt løst organisert gruppe, virket det som om det pågikk en konsolidering i løpet av den andre fasen. Nå er den igjen mer løst organisert.

Både den første lederen, Mohammed Yusuf, og den nåværende lederen, Abubakar Shekau, tilhører den etniske folkegruppen kanuri. Noen forskere vurderer gruppen som mer etnisk enn religiøst basert, noe som kan forklare deres aktiviteter i nabolandene, ikke minst i Nord-Kamerun.

Antall medlemmer av Boko Haram har variert over tid, og ulike kilder antar at organisasjonen har mellom 4000 og 15 000 medlemmer. Gruppa opererer i cellestrukturer. De skal ha seks større leirer, med cirka 700 medlemmer i hver, og flere mindre. Flere av organisasjonens celler er lagt til de fattige nabolandene Niger og Kamerun. Det er uklart hvor sterk kontroll ledelsen og Shekau har med de enkelte cellene. 

Det er mulig at flere angrep tillagt Boko Haram i realiteten er utført av andre grupper, som utbrytergruppa Ansaru, og ikke under Boko Harams ledelse. Ansaru ble dannet i 2012 og er ledet av Abu Usama al Ansari som vi vet lite om. Ansaru kritiserte Boko Harams angrep på muslimer, men omtales gjerne som mer radikal. De prøver å unngå angrep på muslimer og går systematisk etter kristne kirker og myndighetspersoner. Ansaru har hatt samarbeid med islamistiske grupper i Algerie og Mali, og tillegges å ha introdusert metoder som kidnapping og selvmordsbombere. Kidnapping har også vært flittig brukt andre steder i Nigeria, ikke minst av militante grupper i konfliktene i Nigerdeltaet, men det første selvmordsangrepet i Nigeria var i 2011. Boko Haram har base i Borno, mens Ansaru er basert i Kanu og Kaduna. Det har trolig vært taktisk samarbeid mellom de to gruppene, og det spekuleres i om de har slått seg sammen ettersom Ansaru har vært stille over lengre tid.

Det har vært spekulert spesielt rundt gruppas finansiering og tilgang til våpen. Det er klart at store deler kommer fra bankran og løsepenger i forbindelse med kidnappinger, og at våpen er stjålet ved angrep på militære anlegg og politistasjoner.

Boko Haram er satt i forbindelse med internasjonale islamistiske nettverk, spesielt etter 2010. I den første fasen ble gruppa omtalt som «det nigerianske Taliban» og antatt tilknyttet al-Qaida. Senere har Boko Haram erkjent støtte til Den islamske stat (IS eller ISIL) og selv blitt anerkjent av denne. Forskere er likevel enige om at den først og fremst må forstås og analyseres som en lokalt basert gruppe, ikke som en del av et større islamistisk prosjekt. Selv om gruppa er inspirert av andre globale bevegelser, ikke minst i metode, er det tvilsomt om det er noen overordnet koordinering, strategisk opplæring eller finansiering gjennom andre islamistiske grupper.

Det har vært spekulert i om Boko Haram ble støttet av politikere i nord, som ville bygge opp politisk styrke i maktkampen mellom nord og sør i landet. Disse anklagene ble forsterket da Stephen Davis, den australske forhandleren som var i Nigeria i fire måneder i 2014 for å forhandle om frigjøringen av de kidnappede jentene fra Chibok, utpekte navngitte sentrale politiske og militære personer som sponsorer av Boko Haram. 

Opptrappingen av angrep i 2014 kunne ses i forbindelse med opptakten til presidentvalget i 2015. Anklagene mot Boko Harams sponsorer er at de gjennom støtten til Boko Haram ønsket å destabilisere Nord-Nigeria for å svekke tidligere president Goodluck Jonathan (fra sør) i forkant av valget. Slike politiske metoder er tidligere kjent fra Nigeria, blant annet i Nigerdeltaet, men kan uansett ikke alene forklare fenomenet. 

Det planlagte presidentvalget 14. februar 2015 ble utsatt i seks uker (til 28. mars) av hensyn til sikkerheten i nord. Boko Haram er imot valg og truet med å forstyrre avviklingen av valget. Reaksjonene på utsettelsen var mange, og det ble stilt spørsmål om hvordan myndighetene kunne greie å snu situasjonen på seks uker, etter at de hadde feilet over lang tid. Valgene ble avholdt relativt fredelig, men Boko Haram gjennomførte enkelte angrep på valgdagen.

Med støtte fra Kamerun, Tsjad og Niger, og med økt innsats og prioritering fra militæret, har nigerianske myndigheter imidlertid klart å ta tilbake kontroll over store deler av området. Det har blitt spekulert i om bruk av leiesoldater fra Sør-Afrika og tidligere Sovjetstater har vært avgjørende. Det er imidlertid kontroversielt hvorvidt leiesoldater er involvert. 

Nigerianske myndigheter har fått kritikk både nasjonalt og internasjonalt for å ha reagert for seint og for svakt mot Boko Haram. Prosessen har synliggjort statens begrensede kapasitet der både militæret og politiet har hatt lav tillit i Boko Harams kjerneområder, og det er satt spørsmålstegn ved regjeringens vilje til prioritering. Siden 2014 har imidlertid nigerianske myndigheter, først under president Goodluck Jonathan (2010–15) og senere under president Muhammadu Buhari (2015–) økt innsatsen og vunnet viktige seire. 

I 2013 ble det innført unntakstilstand i tre av Nigerias 36 delstater: BornoYobe og Adamawa. Det var også perioder med unntakstilstand før dette. Boko Haram har vært spesielt aktive i disse delstatene, særlig i Borno. Nigerianere over hele landet har reagert parallelt med økningen i gruppas aktiviteter i den andre fasen. Bortføringen av skolejentene fra Chibok påsken 2014 førte til massive og kontinuerlige demonstrasjoner over hele landet, og stor aktivitet på sosiale medier under emneknaggen #bringbackourgirls. Kampanjen har fått bred oppfølging internasjonalt og bidratt til både moralsk støtte og internasjonale bidrag for å finne jentene. Det ble også avholdt demonstrasjon i Oslo 13. mai 2014. 

Det nigerianske militæret, som historisk har blitt ansett som en regional stormakt, er blitt eksponert som svakere enn antatt, korrupt og med begrenset utstyr. Det ble også spekulert i at president Goodluck Jonathan i hovedsak leste trusselen fra Boko Haram som en del av den politiske maktkampen mellom nord og sør i landet (se under finansiering), og vegret seg for å gripe inn. I løpet av 2014, og spesielt etter det økte presset både nasjonalt og internasjonalt, økte også myndighetenes innsats mot Boko Haram. Nigeria har fått internasjonal støtte, særlig til styrking av den militære kapasiteten.

I 2014 ble det opprettet en sivil fellesstyrke (Civilian Joint Task Force, CJTF). De har bistått militæret med både aksjoner og etterretning. De har også blitt anklaget for drap, korrupsjon, rekruttering av barn og at de bidrar til fryktkulturen i området. 

I januar 2015 inngikk Nigeria en militær samarbeidsavtale med Kamerun og Tsjad, som innledet en mer robust og effektiv offensiv mot områder kontrollert av Boko Haram. I mars 2015 ble det opprettet en regional koordineringsgruppe under Den afrikanske union (AU) og en multinasjonal operasjon med tropper fra Benin, Kamerun, Tsjad, Niger og Nigeria. 

Det har av flere grunner vært økte forventninger til president Buhari, som ble innsatt i mai 2015. Han har relativ stor tillit og troverdighet i regionen siden han er derfra, og han er selv muslim. Han har også bakgrunn fra militæret, og hans forrige presidentperiode (1983–85) var preget av disiplinering av offentlig ansatte og arbeid mot korrupsjon. Sikkerhetssituasjonen og kamp mot korrupsjon var hovedsaker i valgkampen hans. Han har også lovet å etterforske menneskerettighetsbrudd utført av militæret, men dette er ikke fulgt opp ifølge Amnesty International. 

Boko Haram har bidratt til økt destabilisering av Nigeria og nabolandene. Gruppa har ødelagt viktig infrastruktur, noe som har gjort militær respons enda vanskeligere. Ifølge FN har konflikten ført til 1,3 millioner internflyktninger, og mange tusen har flyktet over grensene til nabolandene. Her bor noen hjemme hos lokalbefolkningen, andre i flyktningleire. Flyktningene er ofte beskyldt for å være Boko Haram-medlemmer eller for å bringe med seg konflikten, og fører med seg uro og usikkerhet. Flere landsbyer er totalforlatt og det meldes om matmangel siden konflikten har hindret landbruksproduksjon. 

Sivilsamfunnsorganisasjoner har kritisert staten for ensidig bruk av militær respons mot Boko Haram. De har etterlyst sosiale, politiske og økonomiske tiltak for å bedre den underliggende fattigdommen, ledigheten og marginaliseringen av det nordlige Nigeria. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.