Zimbabwe

Zimbabwe ligger i det sørlige Afrika, på et platå mellom 1200 og 1600 meter over havet. Det høyeste punktet er Nyangani-fjellet, ved grensen til Mosambik. Toppen av Nyangani er 2592 meter over havet. Zimbabwe har ikke kyst.

Langs grensen mot Zambia i nordøst renner Zambezi, Afrikas fjerde lengste elv. Elven er demmet opp ved Karibadammen. Dammen er 128 meter høy og 579 meter bred, og er en av verdens største demninger. Victoriafallene, et av verdens største fossefall, ligger også langs Zambezi på grensa mellom Zambia og Zimbabwe.

Klimaet er tropisk, men kraftig moderert av høyden. Regntiden varer fra oktober til mars, men landet plages med jevne mellomrom av tørke. Mesteparten av landet består av savanne, med skogdekkede områder i den østlige delen. Zimbabwe har et rikt dyreliv, med rundt 350 pattedyr, over 500 fuglearter og en rekke reptiler og insekter.

• Les mer om Zimbabwes geografi, Klima i Zimbabwe og Plante- og dyreliv i Zimbabwe.

Zimbabwe har 13 millioner innbyggere (2013). I tillegg har flere millioner zimbabwere emigrert til andre land. Det finnes ingen sikre tall, men anslagene over antallet zimbabwere som lever i eksil i Sør-Afrika varierer mellom én og fem millioner.

Befolkningen i Zimbabwe består hovedsakelig av forskjellige bantufolk, med shona (70 prosent) og ndebele (20 prosent) som de to største folkegruppene. I tillegg finnes det flere mindre bantugrupper. Hvite utgjør mindre enn én prosent av befolkningen. Zimbabwe har 16 offisielle språk. De to største er shona (70 prosent) og sindebele (20 prosent).

39 prosent avbefolkningen bor i byer. De tre største byene er hovedstaden Harare (1,6 millioner innbyggere), Bulawayo (700 000) og Chitungwiza (340 000).

Gjennomsnittsalderen er 19,5 år, mens forventet levealder er 54 år for både menn og kvinner (2013). Zimbabwe er hardt rammet av aidsepidemien. 14 prosent av befolkningen i alderen 15-49 er hivsmittet (2009).

Femti prosent av befolkningen praktiserer en blanding av kristendom og tradisjonelle religioner, 25 prosent er kristne, 24 prosent praktiserer kun tradisjonell religion.

• Les mer om Zimbabwes befolkning.

Zimbabwe er en republikk, med presidenten som statsoverhode og leder av regjeringen. Landet har et lovgivende parlament med to kamre, Senatet og Forsamlingshuset (House of Assembly). Senatet har 93 representanter, 60 som blir valgt for en femårsperiode, 10 guvernører som er utnevnt av presidenten, fem representanter som er utnevnt av presidenten, 16 tradisjonelle høvdinger (valgt av et høvdingråd), pluss presidenten og visepresidenten. Forsamlingshuset består av 210 representanter, som alle blir valgt for en femårsperiode.

Det holdes presidentvalg hvert femte år, og siste presidentvalg var 31. juli 2013 da Robert Mugabe ble gjenvalgt som president. Mugabe styrte Zimbabwe i 37 år fra landets selvstendighet i 1980, først som statsminister, og fra 1987 som president. Mange av valgene har vært preget av vold og uroligheter, spesielt presidentvalget i 2008. Mugabe og hans parti Zanu-PF sto bak utstrakt valgfusk under valget i 2008, og har også jukset ved andre valg.

24. november 2017 ble tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa innsatt som landets president, etter at militæret, og store deler av regjeringspartiet, hadde vendt Mugabe ryggen og gjennomførte et kupp ni dager tidligere.

Zimbabwe har gjennomgått flere konstitusjonelle endringer siden landet ble selvstendig. I henhold til den opprinnelige grunnloven fra 1980 var statsministeren leder for regjeringen og presidenten hadde en mer seremoniell rolle. I 1987 ble statsministerposten avskaffet. Etter parlaments- og presidentvalgene i 2008 ble statsministerposten innført igjen i 2009, med Morgan Tsvangirai som statsminister og Mugabe som president.

Grunnloven vedtatt ved en folkeavstemning i 2013 avskaffet statsministerposten og gjeninnførte presidenten som leder for regjeringen. Den begrenser presidenter til bare å kunne sitte i to femårige presidentperioder. Den nye grunnloven styrket også kvinners rettigheter, begrenset bruken av dødsstraff og garanterte ytringsfrihet. I tillegg gir den parlamentet mer makt, ved å fjerne presidentens vetorett. Grunnloven inneholder også forbud mot homoseksuell praksis.

Zimbabwe er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Den afrikanske union, Verdens handelsorganisasjon, SADC og Cotonou-avtalen. Frem til 2003 var landet med i Commonwealth, men trakk seg ut da Samveldet kritiserte forholdene i landet.

• Les mer om Zimbabwes politiske system og Zimbabwes forsvar.

De første innbyggerne i det sørlige Afrika var San-folket, som kom til regionen for over 40 000 år siden. De eldste tegnene på San-folket i Zimbabwe, er over 5000 år gamle hulemalerier. De første shonaene, som er den dominerende folkegruppen i dag, kom på 1000-tallet, og flere shonastater oppstod gjennom historien, blant annet Kongedømmet Zimbabwe, som dominerte regionen i perioden 1300-1600.

På midten av 1800-tallet kom de første hvite jegere, handelsmenn, og misjonærer til området som i dag er Zimbabwe. I 1880-årene begynte forretningsmannen og politikeren Cecil Rhodes å interessere seg for området, og i 1890 opprettet en gruppe kolonister Fort Salisbury, der hovedstaden Harare nå ligger. Området ble lagt under britisk kontroll og fikk navnet Rhodesia. Senere ble det endret til Sør-Rhodesia, mens området nord for Zambezielven ble kalt Nord-Rhodesia (dagens Zambia).

I 1923 ble Sør-Rhodesia britisk koloni. Etter at Zambia ble selvstendig i 1964, skiftet kolonien navn til bare Rhodesia. Samme år ble Robert Mugabe og en rekke andre ledere av den svarte frigjøringsbevegelsen arrestert. I 1965 erklærte det hvite mindretallet Rhodesias selvstendighet. Storbritannia kalte erklæringen en opprørsk handling. I 1970 erklærte regjeringen landet som republikk. Samme år ble Mugabe løslatt og han startet en geriljakrig mot det hvite mindretallsregimet. I 1980 ble Zimbabwe en selvstendig stat og Mugabe ble statsminister.

I 2000 begynte krigsveteraner og andre å okkupere farmer eid av hvite zimbabwere og å kreve omfordeling av jord til svarte bønder. Dette førte til et kraftig fall i jordbrukseksporten. Kombinert med utgifter til Zimbabwes deltagelse i krigene i Den demokratiske republikken Kongo og krav om pensjoner fra krigsveteranene, førte dette landet ut i økonomisk krise og hyperinflasjon.

Siden 2000 har landet vært preget av vold og politisk uro. Mugabe og regjeringspartiet ZANU-PF har slått hardt ned på den politiske opposisjonen i landet. Til tross for volden og antagelig utbredt valgjuks, fikk opposisjonslederen Morgan Tsvangirai flere stemmer enn Mugabe ved presidentvalget i 2008. Tsvangirai trakk seg derimot fra andre omgang i protest, fordi han mente at han i realiteten fikk mer enn 50 prosent av stemmene. Etter parlamentsvalget samme år, ble Tsvangirai statsminister i en samlingsregjering. I 2013 ble statsministerposten avskaffet, og Tsvangirai tapte presidentvalget for Mugabe.

Tidlig om morgenen onsdag 15. november 2017 tok militæret i Zimbabwe over store deler av statsapparatet, og satte president Mugabe i husarrest. Det blodløse kuppet var en reaksjon på Mugabes avsettelse av visepresident Emmerson Mnangagwa en uke tidligere, som militæret og mange i regjeringspartiet mente var en manøver for å sørge for at Mugabes 41 år yngre kone, Grace, kunne overta presidentembetet etter 93-åringen. Mugabe ble presset til å annonsere sin egen avgang, noe han endelig gjorde 21. november. 24. november ble Mnangagwa tatt i ed som landets nye president, og fremholdt at han ville gjenreise demokratiet og få den skakkjørte økonomien på fote igjen. Selv om mange zimbabwere er skeptiske også til Mnangagwa, har avsettelsen av Mugabes generelt blitt hilst velkommen av store deler av befolkningen.

• Les mer om Zimbabwes historie.

Zimbabwe var lenge et av de rikeste landene i det sørlige Afrika, med en velutviklet industri og servicesektor. Landbruket har vært drivkraften i økonomien, med tobakk som en viktig eksportvare. Zimbabwe har også en lukrativ gruvesektor. Det utvinnes gull, platina og diamanter.

De politiske urolighetene som begynte på slutten av 1990-tallet førte Zimbabwe ut i økonomisk kollaps. Zimbabwes deltagelse i krigen i Den demokratiske republikken Kongo fra 1998 til 2002 var også en stor økonomisk belastning for landet. Blant annet på grunn av at myndighetene trykket penger for å finansiere krigføringen i Kongo, opplevde Zimbabwe en hyperinflasjon fra 2005, som toppet seg i november 2008 med over femti tusen trillioner prosent. I 2009 oppga myndighetene å holde på den lokale valutaen. Forskjellige utenlandske valutaer blir brukt i stedet, som amerikanske dollar, botswanske pula og sørafrikanske rand.

Zimbabwe var lenge et populært feriested, kjent for vakker natur, rikt dyreliv og historiske minnesmerker. Et av landets mest populære severdigheter er fossen Victoriafallene, som målt i areal, er den største flaten med fallende vann i verden. Etter at den politiske volden økte fra 2000 har antallet turister som besøker landet sunket betraktelig.

Siden 2008 har økonomien begynt å bedre seg igjen, med en økonomisk vekst som var oppe i ni prosent årlig i perioden 2010-11. Fortsatt har Zimbabwe store økonomiske utfordringer. Liten deltagelse i den formelle økonomien gir små skatteinntekter og landet er blant verdens mest korrupte. Organisasjonen Transparency International rangerte Zimbabwe som 163 av 176 land på sin korrupsjonsindeks i 2012.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Zimbabwe.

Zimbabwe var lenge kjent for å ha et godt utviklet skolesystem. Ifølge FNs utviklingsprogram kunne 92 prosent av den voksne befolkningen lese og skrive i 2010, noe som var det høyeste i Afrika. De politiske urolighetene har ført til at 20 000 lærere har forlatt landet siden 2007.

Zimbabwe har to engelskspråklige dagsaviser, The Herald og The Chronicle. Det statlige kringkastingsselskapet Zimbabwe Broadcasting Corporation driver to riksdekkende TV-kanaler og fire radiostasjoner. Mediene er strengt regulert gjennom en restriktiv presselov. Uavhengige og opposisjonelle journalister er ved en rekke tilfeller blitt arrestert og trakassert.

Den eldste kunsten man finner i Zimbabwe er hulemalerier etter sanfolket. Dagens kunst er fargerik og uttrykksfull, og ofte politisk inspirert. Zimbabwe er også kjent for sine vakre steinskulpturer, inspirert av shonaenes åndeverden.

Flere av Afrikas mest anerkjente engelskspråklige forfattere er fra Zimbabwe, som Dambudzo Marechera, Chenjerai Hove og Yvonne Vera. Det er også blitt utgitt et betydelig antall romaner på shona. Bokmessen Zimbabwe International Book Fair arrangeres årlig i Harare.

Musikk spiller en viktig rolle i dagliglivet i Zimbabwe. Shonakulturen er kjent for sin flerstemmige sangtradisjon. Tradisjonell musikk spilt på Mbira (tommelfingerpiano) er også utbredt. De seneste tiårene er det vokst frem en urban populærmusikk som i stor grad er en blanding av tradisjonell shonamusikk og elementer fra reggae og soul. Zimbabwe Legit var den første afrikanske hiphopgruppen som ga ut plate i USA. Tolvtommeren Doin' Damage in My Native Language kom ut i 1992, og er blitt et verdifullt samlerobjekt.

• Les mer om Skole og utdanning i Zimbabwe, Massemedia i Zimbabwe, Zimbabwes litteratur, Kunst i Zimbabwe og Musikk i Zimbabwe.

Norge har ambassade i Harare. Zimbabwe har ambassade i Stockholm som betjener de nordiske landene. Zimbabwe har vært mottager av norsk bistand siden landet ble selvstendig.

I 2012 var den bilaterale bistanden på 158,6 millioner kroner. Universitetet i Oslo har flere samarbeidsprosjekter med University of Zimbabwe, det største universitetet i landet.

• Om Zimbabwe på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Zimbabwe
• BBCs landside om Zimbabwe
• CIA World Factbook om Zimbabwe
• Fellesrådet for Afrikas landinformasjon om Zimbabwe