Zimbabwe

Zimbabwe ligger i det sørlige Afrika, på et platå mellom 1200 og 1600 meter over havet. Det høyeste punktet er Nyangani-fjellet, ved grensen til Mosambik. Toppen av Nyangani er 2592 meter over havet. Zimbabwe har ikke kyst.

Langs grensen mot Zambia i nordøst renner Zambezi, Afrikas fjerde lengste elv. Elven er demmet opp ved Karibadammen. Dammen er 128 meter høy, 579 meter bred, og er en av verdens største demninger. Victoriafallene, et av verdens største fossefall, ligger også langs Zambezi på grensa mellom Zambia og Zimbabwe.

Klimaet er tropisk, men kraftig moderert av høyden. Regntiden varer fra oktober til mars, men landet plages med jevne mellomrom av tørke. Mesteparten av landet består av savanne, med skogdekte områder i den østlige delen. Zimbabwe har et rikt dyreliv, med rundt 350 pattedyrarter, over 500 fuglearter og en rekke reptiler og insekter.

• Les mer om Zimbabwes geografi, Klima i Zimbabwe og Plante- og dyreliv i Zimbabwe.

Zimbabwe har rundt 15 millioner innbyggere (2020). Et betydelig, men ukjent antall, er økonomiske migranter som oppholder seg for kortere eller lengre tid i nabolandene, i første rekke i Sør-Afrika. Her antar man at det til enhver tid oppholder seg 1–3 millioner zimbabwere.

Befolkningen i Zimbabwe består hovedsakelig av forskjellige bantufolk, med shona (70 prosent) og ndebele (20 prosent) som de to største folkegruppene. I tillegg finnes det flere mindre bantugrupper. Hvite utgjør mindre enn én prosent av befolkningen. Engelsk er det dominerende språk i politikk, forvaltning, næringsliv og første språk i skole og undervisning. Shona og ndebele er også offisielle språk. Grunnlovsrevisjonen i 2013 anerkjente ytterligere 13 mindre språk som offisielle.

Det anslås at rundt 40 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder. De tre største byene er hovedstaden Harare (1,6 millioner innbyggere), Bulawayo (700 000) og Chitungwiza (340 000).

Forventet levealder er 62 år for både menn og kvinner (2020). Zimbabwe er hardt rammet av aidsepidemien. 13 prosent av befolkningen i alderen 15–49 år er hivsmittet (2020).

Rundt 85 prosent av befolkningen (2017) bekjenner seg til kristne trosretninger, de fleste protestantiske. Evangeliske og karismatiske kirker, ofte med innslag av tradisjonell religion, står også sterkt.

• Les mer om Zimbabwes befolkning.

Zimbabwe er en republikk, med presidenten som statsoverhode og leder av regjeringen. Landet har et lovgivende parlament med to kamre, Senatet og Nasjonalforsamlingen. Senatet har 80 representanter. Av disse er 60 valgt etter forholdstallsprinsippet fra hver av landets ti provinser, 18 er tradisjonelle ledere valgt av provinsenes høvdingråd og det nasjonale rådet for tradisjonelle ledere, og to er valgt som representanter for personer med funksjonshemming. Nasjonalforsamlingen består av 270 representanter. 210 er valgt gjennom flertallsvalg i landets valgdistrikter, mens 60 er kvinner som er valgt etter forholdstallsprinsippet fra hver av landets ti provinser.

Det holdes president- og parlamentsvalg hvert femte år, sist i 2018. Emmerson Mnangagwa ble valgt som president med knapt flertall i første valgomgang i 2018 og regjeringspartiet ZANU-PF oppnådde 52 prosent av stemmene i parlamentsvalget. Mnangagwa ble innsatt som president i 2017 etter at de militære sammen med en fløy i regjeringspartiet tvang den sittende presidenten Robert Mugabe til å trekke seg.

Zimbabwe har gjennomgått flere konstitusjonelle endringer siden landet ble selvstendig. I henhold til den opprinnelige grunnloven fra 1980 var statsministeren leder for regjeringen, og presidenten hadde en mer seremoniell rolle. I 1987 ble statsministerposten avskaffet. Etter parlaments- og presidentvalgene i 2008 ble statsministerposten innført igjen i 2009. En koalisjonsregjering ble valgt bestående av Morgan Tsvangirai fra opposisjonen som statsminister og Mugabe fra regjeringspartiet som president.

Grunnloven, vedtatt ved en folkeavstemning i 2013, avskaffet statsministerposten og gjeninnførte presidenten som leder for regjeringen. Den begrenser presidenter til bare å kunne sitte i to femårige presidentperioder. Den nye grunnloven styrket også kvinners rettigheter, begrenset bruken av dødsstraff og garanterte ytringsfrihet. I tillegg gir den parlamentet mer makt ved å fjerne presidentens vetorett.

Zimbabwe er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Den afrikanske union, Verdens handelsorganisasjon og den regionale samarbeidsorganisasjonen SADC. Frem til 2003 var landet med i Commonwealth, men trakk seg ut da Samveldet kritiserte forholdene i landet.

• Les mer om Zimbabwes politiske system og Zimbabwes forsvar.

De første innbyggerne i det sørlige Afrika var san-folket, som kom til regionen for over 40 000 år siden. De eldste tegnene på san-folket i Zimbabwe er over 5000 år gamle hulemalerier. De første shonaene, som er den dominerende folkegruppen i dag, kom på 1000-tallet, og flere shonastater oppstod gjennom historien, blant annet Kongedømmet Zimbabwe, som dominerte regionen i perioden 1300–1600.

På midten av 1800-tallet kom de første hvite jegere, handelsmenn og misjonærer til området som i dag er Zimbabwe. I 1880-årene begynte forretningsmannen og politikeren Cecil Rhodes å interessere seg for området, og i 1890 opprettet en gruppe kolonister Fort Salisbury, der hovedstaden Harare nå ligger. Området ble lagt under britisk kontroll og fikk navnet Rhodesia. Senere ble det endret til Sør-Rhodesia, mens området nord for Zambezielven ble kalt Nord-Rhodesia (dagens Zambia).

I 1923 ble Sør-Rhodesia britisk koloni. Etter at Zambia ble selvstendig i 1964, skiftet kolonien navn til bare Rhodesia. Samme år ble Robert Mugabe og en rekke andre ledere av den svarte frigjøringsbevegelsen arrestert. I 1965 erklærte det hvite mindretallet Rhodesias selvstendighet. Storbritannia kalte erklæringen en opprørsk handling. I 1970 erklærte regjeringen landet som republikk. Samme år ble Mugabe løslatt. Han ledet frigjøringsbevegelsen ZANU og dens geriljakrig mot det hvite mindretallsregimet. I 1980 ble Zimbabwe en selvstendig stat, ZANU vant en overveldende seier i frigjøringsvalget og Mugabe ble statsminister. Den andre frigjøringsbevegelsen ZAPU sto særlig sterkt i de østlige deler av landet. Bevegelsene slo seg senere sammen til dagens ZANU-PF.

Zimbabwe opplevde betydelig økonomisk framgang de første par tiårene. Men samtidig slo Mugabe hardt ned på tendenser til politisk motstand og opposisjon. Dette akselererte fra tusenårsskiftet med bakgrunn i økonomiske tilbakeslag og et nytt framvoksende opposisjonsparti, MDC.

Siden 2000 har landet vært preget av vold og politisk uro. Mugabe og regjeringspartiet ZANU-PF har slått hardt ned på den politiske opposisjonen i landet. I 2009, etter press og mekling fra nabostatene, kom det på plass en samlingsregjering bestående av regjeringspartiet ZANU-PF og opposisjonen i MDC. Den regjerte til 2013. Ved valget samme år vant Mugabe og ZANU-PF og regjerte videre med MDC i opposisjon.

Den interne uroen i regjeringspartiet tiltok også, særlig som en strid om hvem som skulle overta etter en aldrende Mugabe. I november 2017 satte de militære, i samarbeid med en fløy av partiet, Mugabe i husarrest og presset ham til å trekke seg. Partiveteranen og tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa ble innsatt som ny president.

Mugabes avgang ble hilst velkommen i brede lag og la grunnlaget for voksende optimisme. Ved valget i 2019 hadde dette veket for tilbakevending til politisk vold, maktmisbruk fra myndighetene, økende korrupsjon og sterk indre uro i både regjeringsparti og opposisjon, og i tillegg en økonomi i tilbakegang og krise. I januar 2022 opprettet ledelsen av MDC et nytt parti – Citizens Coalition for Change – som videreførte opposisjonspolitikken til det tidligere MDC.

• Les mer om Zimbabwes historie.

Zimbabwe var lenge et av de rikeste landene i det sørlige Afrika, og hadde ved selvstendigheten en moderne økonomi basert på landbruk, gruver og tilknyttet industri. Den hadde også en velutviklet servicesektor rettet inn mot det hvite mindretallet. Et allsidig landbruk har vært drivkraften i økonomien og sysselsatt flest. Korn og tobakk har vært de største kommersielle produktene. Zimbabwe har også en sterk gruvesektor basert på forekomsten av en lang rekke mineraler. Utvinning av gull er dominerende. De siste årene er det også oppdaget store forekomster av diamanter, som nå er blitt et viktig eksportprodukt.

Fra midten av 1990-årene havnet Zimbabwe i en stadig sterkere økonomisk tilbakegang. Dette ble forsterket av politisk uro og manglende evne til å gjennomføre en nødvendig jordreform som kunne bedre leveforhold og sysselsetting blant svarte på landsbygda. Dette førte etter hvert til økonomisk kollaps etter tusenårsskiftet, og ble forsterket av sammenbrudd i det kommersielle landbruket der hvite farmere ble fordrevet av regjeringsstøttet og -initiert jordokkupasjon. Zimbabwe fikk en hyperinflasjon som på sitt høyeste kom opp i over 89 trilliarder prosent i måneden – verdens til nå høyeste og lengste inflasjon. Arbeidsledigheten nådde også svimlende høyder der nesten alle var arbeidsledige eller jobbet for lønninger som ikke var i stand til å holde tritt med inflasjonen.

Samlingsregjeringen fra 2009 fikk stabilisert situasjonen, suspenderte egen valuta og tillot utenlandske valutaer som betalingsmiddel, i første rekke amerikanske dollar, botswanske pula og sørafrikanske rand. Enkelte økonomiske sektorer og bransjer – slik som tobakksproduksjonen i landbruket og enkelte gruveprodukter – har kommet på fote og bidrar til store eksportinntekter. Den økonomiske krisen har likevel kommet tilbake etter et kort nytt oppsving etter avsettelsen av Mugabe.

Zimbabwe har vært en attraktiv turist- og feriedestinasjon for både utlendinger og lokale innbyggere. Det er kjent for vakker natur, rikt dyreliv, historiske minnesmerker og behagelig klima. Et av landets mest populære severdigheter er fossen Victoriafallene, som målt i areal har den største flaten med fallende vann i verden. Etter at den politiske volden økte fra 2000 har antall turister som besøker landet sunket betraktelig.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Zimbabwe.

Zimbabwe bygget ut et godt skolesystem på 1980- og 1990-tallet, blant annet med obligatorisk grunnskole for alle. Landet hadde også lenge største andel i Afrika av den voksne befolkning med skrive- og leseferdigheter. Zimbabwe har en lang rekke universiteter og høyskoler. Skole og undervisning har blitt hardt rammet av den økonomiske krisen.

Zimbabwe har flere engelskspråklige dags- og ukeaviser, blant annet The Herald, The Chronicle og Newsday. Det statlige kringkastingsselskapet Zimbabwe Broadcasting Corporation driver to riksdekkende TV-kanaler og flere radiostasjoner. Mediene er strengt regulert gjennom en restriktiv presselov. Digitale medier og tilgang på TV-kanaler via satellitt har hatt sterk vekst. Det er tre mobiloperatører i landet. Uavhengige og opposisjonelle journalister har ved en rekke tilfeller blitt arrestert og trakassert.

Den eldste kunsten man finner i Zimbabwe, er hulemalerier etter san-folket. Dagens kunst er fargerik og uttrykksfull, og ofte politisk inspirert. Zimbabwe er også kjent for sine vakre steinskulpturer, inspirert av shonaenes åndeverden.

Flere av Afrikas mest anerkjente engelskspråklige forfattere er fra Zimbabwe, som Dambudzo Marechera, Chenjerai Hove og Yvonne Vera. Det er også blitt utgitt et betydelig antall romaner på shona. Hovedstaden Harare hadde lenge mange bokhandlere og huset den årlige bokmessen Zimbabwe International Book Fair. Mye av dette, inkludert bokmessen, har opphørt i kjølvannet av den økonomiske krisen.

Musikk spiller en viktig rolle i dagliglivet i Zimbabwe. Shonakulturen er kjent for sin tostemmige sangtradisjon. Tradisjonell musikk spilt på mbira (tommelpiano) er også utbredt, og har en viktig rolle i rituell praksis. De seneste tiårene er det vokst frem en urban populærmusikk som i stor grad er en blanding av tradisjonell shonamusikk og elementer fra reggae og soul. Zimbabwe Legit var den første afrikanske hiphopgruppen som ga ut plate i USA. Tolvtommeren Doin' Damage in My Native Language kom ut i 1992, og er blitt et verdifullt samlerobjekt.

• Les mer om Skole og utdanning i Zimbabwe, Massemedia i Zimbabwe, Zimbabwes litteratur, Kunst i Zimbabwe og Musikk i Zimbabwe.

Norge har gitt betydelig økonomisk støtte til frigjøringskampen og til oppbyggingen etter selvstendigheten i 1980. Norge opprettet ambassade i Harare i 1981 og landet ble et samarbeidsland for norsk bistand. Den norske stat-til-stat- bistanden ble stanset i 2001 som reaksjon på den politiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen. Bistanden til landet fortsatte gjennom FN-systemet, utviklingsbankene og frivillige organisasjoner. Norge innførte i 2003 sanksjoner mot Zimbabwe særlig retter mot medlemmer av regjeringen og tilknyttede personer. Dette er knyttet til EUs sanksjoner og liste over personer som omfattes. Den norske ambassade ble nedlagt i 2016, og de diplomatiske forbindelsene ivaretas nå gjennom den norske ambassaden i Sør-Afrika. Den norske bistanden utgjør rundt 55 millioner kroner (2020), hovedsakelig kanalisert gjennom norske organisasjoner.

Zimbabwe har ambassade i Stockholm som betjener de nordiske landene.

• Norads landside om Zimbabwe
• Om Zimbabwe på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Zimbabwe
• BBCs landside om Zimbabwe
• CIA World Factbook om Zimbabwe
• Fellesrådet for Afrikas landinformasjon om Zimbabwe