De første innbyggerne i det sørlige Afrika var San-folket, som kom til regionen for over 40 000 år siden. De eldste tegnene på San-folket i Zimbabwe, er over 5000 år gamle hulemalerier. De første shonaene, som er den dominerende folkegruppen i dag, kom på 1000-tallet, og flere shonastater oppstod gjennom historien, blant annet Kongedømmet Zimbabwe, som dominerte regionen i perioden 1300-1600.
På midten av 1800-tallet kom de første hvite jegere, handelsmenn, og misjonærer til området som i dag er Zimbabwe. I 1880-årene begynte forretningsmannen og politikeren Cecil Rhodes å interessere seg for området, og i 1890 opprettet en gruppe kolonister Fort Salisbury, der hovedstaden Harare nå ligger. Området ble lagt under britisk kontroll og fikk navnet Rhodesia. Senere ble det endret til Sør-Rhodesia, mens området nord for Zambezielven ble kalt Nord-Rhodesia (dagens Zambia).
I 1923 ble Sør-Rhodesia britisk koloni. Etter at Zambia ble selvstendig i 1964, skiftet kolonien navn til bare Rhodesia. Samme år ble Robert Mugabe og en rekke andre ledere av den svarte frigjøringsbevegelsen arrestert. I 1965 erklærte det hvite mindretallet Rhodesias selvstendighet. Storbritannia kalte erklæringen en opprørsk handling. I 1970 erklærte regjeringen landet som republikk. Samme år ble Mugabe løslatt og han startet en geriljakrig mot det hvite mindretallsregimet. I 1980 ble Zimbabwe en selvstendig stat og Mugabe ble statsminister.
I 2000 begynte krigsveteraner og andre å okkupere farmer eid av hvite zimbabwere og å kreve omfordeling av jord til svarte bønder. Dette førte til et kraftig fall i jordbrukseksporten. Kombinert med utgifter til Zimbabwes deltagelse i krigene i Den demokratiske republikken Kongo og krav om pensjoner fra krigsveteranene, førte dette landet ut i økonomisk krise og hyperinflasjon.
Siden 2000 har landet vært preget av vold og politisk uro. Mugabe og regjeringspartiet ZANU-PF har slått hardt ned på den politiske opposisjonen i landet. Til tross for volden og antagelig utbredt valgjuks, fikk opposisjonslederen Morgan Tsvangirai flere stemmer enn Mugabe ved presidentvalget i 2008. Tsvangirai trakk seg derimot fra andre omgang i protest, fordi han mente at han i realiteten fikk mer enn 50 prosent av stemmene. Etter parlamentsvalget samme år, ble Tsvangirai statsminister i en samlingsregjering. I 2013 ble statsministerposten avskaffet, og Tsvangirai tapte presidentvalget for Mugabe.
Tidlig om morgenen onsdag 15. november 2017 tok militæret i Zimbabwe over store deler av statsapparatet, og satte president Mugabe i husarrest. Det blodløse kuppet var en reaksjon på Mugabes avsettelse av visepresident Emmerson Mnangagwa en uke tidligere, som militæret og mange i regjeringspartiet mente var en manøver for å sørge for at Mugabes 41 år yngre kone, Grace, kunne overta presidentembetet etter 93-åringen. Mugabe ble presset til å annonsere sin egen avgang, noe han endelig gjorde 21. november. 24. november ble Mnangagwa tatt i ed som landets nye president, og fremholdt at han ville gjenreise demokratiet og få den skakkjørte økonomien på fote igjen. Selv om mange zimbabwere er skeptiske også til Mnangagwa, har avsettelsen av Mugabes generelt blitt hilst velkommen av store deler av befolkningen.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.