Siden førhistorisk tid har Sudan vært en region der kulturelle tradisjoner fra Middelhavsområdet og Afrika møttes. Dette er tydelig fra det første komplekse samfunnet Kusj oppsto i bronsealderen. Kristendommen ble innført til det nordlige Sudan på slutten av 500-tallet, og den nubiske middelalderen varte i neste tusen år.
Fra 1899 til 1956 ble Sudan styrt av Storbritannia og Egypt i fellesskap under det såkalte angloegyptiske kondominatet. I 1956 ble kolonien en selvstendig republikk. Etter politisk uro grep de militære makten i 1969, og Sudan har siden i hovedsak hatt autoritært styre, med unntak av en kort periode etter demokratisk valg i 1986.
Sudansk politikk var i stor utstrekning preget av skismaet mellom et arabisk/muslimsk nord og et afrikansk kristent/animistisk sør. Borgerkrig brøt ut i 1955, men ble bilagt i 1972. Fra tidlig i 1980-årene blusset konflikten opp igjen, samtidig som Sudan utviklet seg til å bli en fundamentalistisk islamsk stat, og er flere ganger blitt knyttet til internasjonal terrorisme. En fredsavtale mellom nord og sør ble undertegnet i 2005. I en folkeavstemning i 2011 stemte majoriteten av befolkningen i sør for en løsrivelse. Sør-Sudan er nå en selvstendig stat. Det er fortsatt konflikt om grensetrekkingen i områdene med oljeressurser.
Krig, vanstyre, tørkekatastrofer og hungersnød har ført til at Sudan er blant de økonomisk minst utviklede landene i Afrika.
Tidlig på 2000-tallet førte krigen i Darfur i den vestlige delen av landet til et stort antall drepte og mange flyktninger. I april 2019 ble Omar Hassan Ahmad al-Bashir avsatt etter 30 år ved makten, og Sudan gikk inn i en ny epoke i sin historie.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.