Sudan

Sudan er Afrikas tredje største land i utstrekning. Størstedelen av landet er ørken. Topografien består hovedsakelig av store leirsletter og sandsteinsplatåer som blir drenert av Nilvassdraget.

Det finnes hovedsakelig fem fjellområder i Sudan. Marrafjellene i sørvest er vulkanske, og ytterkanten på Deriba-kalderaen her har den høyeste toppen i Sudan med 3042 meter over havet. I sør ligger Nubafjellene (Jibal an-Nuba) som består av sandstein. Grensen mot Etiopia i sørøst ligger et stykke oppover stigningen mot Det etiopiske høylandet. I nordøst utgjør Rødehavsfjellene en barriere mot havet. I Bayudaørkenen sentralt i landet ligger enda et vulkansk fjellområde, Bayuda vulkanfelt, med flere hundre kratere.

Den hvite Nilen og Den blå Nilen renner inn i Sudan i sør fra henholdsvis Sør-Sudan og Etiopia. De to elvene møtes omtrent midt i landet, og hovedstaden Khartoum er plassert ved elvesammenløpet. Nilen renner gjennom hele Sudan, og elven er essensiell for befolkningens livsgrunnlag.

Sudan har en cirka 700 kilometer lang kyst mot Rødehavet i nordøst.

Den nordlige delen består av ørken og får svært sjelden regn. Den sørlige delen har regntid i juli.

• Les mer om Sudans geografi, Klima i Sudan, Dyreliv i Sudan og Planteliv i Sudan.

Sudan har en befolkning på rundt 39 millioner (2014). Størstedelen av befolkningen bor på landsbygden, mens rundt 33 prosent bor i byer. Det største urbane området ligger på elvebreddene hvor den Blå og Hvite Nilen møtes med hovedstaden Khartoum i sør på halvøyen mellom de to elvene, Omdurman ligger i vest på bredden av den Hvite Nilen og Bahri (Khartoum Nord) ligger i nord på bredden av den Blå Nilen. Samlet har de tre byene mellom seks og syv millioner innbyggere.

Sudanske arabere utgjør rundt 70 prosent av befolkningen. Dette er likevel en sammensatt gruppe som består av mange stammer hvor de viktigste gruppene langs Nilen er shaigiya og jaaliyn. Viktige minoriteter er arabifiserte etniske grupper som nubiere, bedsja og koptere. Befolkningen i vest tilhører etniske grupper som fur, baggara, kababish, zaghawa og messalit.

Islam er den mest utbredte religionen i Sudan.

Offisielt språk og morsmål for den største delen av befolkningen er arabisk. Viktige minoritetsspråk er nubisk i nord, bedawsje (kusjittisk språk) i øst og forskjellige nilo-saharaspråk i vest. Det snakkes mange forskjellige språk i Nubafjellene i sør.

• Les mer om Sudans befolkning.

Landets nåværende politiske system er resultatet av revolusjonen i 2018–2019, som avsatte president Omar Hassan Ahmad al-Bashir og startet overgangsperioden 2019–2022. I overgangsperioden har landet ingen president, men ledes av Suverenitetsrådet, som består av 11 medlemmer.

Ifølge den nåværende konstitusjonen er landet en selvstendig, suveren, demokratisk, parlamentarisk, pluralistisk, desentralisert stat. Den konstitusjonelle pakten (grunnloven) ble signert den 4. august 2019 av Overgangsmilitært råd (Transitional Military Council) og Makter for frihet og endring (Forces for Freedom and Change), de to viktigste partene som ble dannet som følge av revolusjonen. Pakten opphevet den midlertidige grunnloven av 2005, og skal være gyldig som høyeste lov i landet til den er opphevet eller endret etter overgangsperioden 2019–2022.

• Les mer om Sudans politiske system.

Siden førhistorisk tid har Sudan vært en region der kulturelle tradisjoner fra Middelhavsområdet og Afrika møttes. Dette er tydelig fra det første komplekse samfunnet Kusj oppsto i bronsealderen. Kristendommen ble innført til det nordlige Sudan på slutten av 500-tallet, og den nubiske middelalderen varte i neste tusen år.

Fra 1899 til 1956 ble Sudan styrt av Storbritannia og Egypt i fellesskap under det såkalte angloegyptiske kondominatet. I 1956 ble kolonien en selvstendig republikk. Etter politisk uro grep de militære makten i 1969, og Sudan har siden i hovedsak hatt autoritært styre, med unntak av en kort periode etter demokratisk valg i 1986.

Sudansk politikk var i stor utstrekning preget av skismaet mellom et arabisk/muslimsk nord og et afrikansk kristent/animistisk sør. Borgerkrig brøt ut i 1955, men ble bilagt i 1972. Fra tidlig i 1980-årene blusset konflikten opp igjen, samtidig som Sudan utviklet seg til å bli en fundamentalistisk islamsk stat, og er flere ganger blitt knyttet til internasjonal terrorisme. En fredsavtale mellom nord og sør ble undertegnet i 2005. I en folkeavstemning i 2011 stemte majoriteten av befolkningen i sør for en løsrivelse. Sør-Sudan er nå en selvstendig stat. Det er fortsatt konflikt om grensetrekkingen i områdene med oljeressurser.

Krig, vanstyre, tørkekatastrofer og hungersnød har ført til at Sudan er blant de økonomisk minst utviklede landene i Afrika.

Tidlig på 2000-tallet førte krigen i Darfur i den vestlige delen av landet til et stort antall drepte og mange flyktninger. I april 2019 ble Omar Hassan Ahmad al-Bashir avsatt etter 30 år ved makten, og Sudan gikk inn i en ny epoke i sin historie.

• Les utdypende artikler om Sudans historie og Nubias historie.

Landbruket er hovedsakelig basert på naturalhusholdninger. Produksjon av bomull og jordnøtter til eksport er de viktigste næringene. Gjentatte tørkekatastrofer på 1980-tallet samt den andre borgerkrigen mellom det arabiske/muslimske nord og det svarte animistiske/kristne sør hadde alvorlige følger for befolkningen og for den økonomiske utviklingen. Før kommersiell oljeeksport startet i 1999, hørte Sudan med til de aller fattigste landene i Afrika.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Sudan og Mynt, mål og vekt i Sudan.

Sudan er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Sudan ved Den kongelige norske ambassaden i Khartoum.

• Om Sudan på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landside om Sudan
• Om Sudan hos Landinfo.no
• BBCs landside om Sudan
• CIA World Factbook om Sudan