Sudan

Sudan, republikk i Nordøst-Afrika. Landet grenser mot Egypt i nord, Rødehavet og Eritrea i nordøst, Etiopia i sørøst, Sør-Sudan i sør, Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikken i sørvest og Tsjad og Libya i nordvest.

Den sørlige delen av Sudan ble en selvstendig stat, Sør-Sudan, etter en folkeavstemning i 2011.

Navnet Sudan er arabisk og kommer fra uttrykket Bilad as-Sudan (Landet til de svarte) som var toponymet arabiske geografer brukte i middelalderen for å referere til området sør for Sahara.

Sudans nasjonalsang er Nahnu Djundullah.

Sudan er Afrikas tredje største land i utstrekning. Størstedelen av landet er ørken. Topografien består hovedsakelig av store leirsletter og sandsteinsplatåer som blir drenert av Nilvassdraget.

Det finnes hovedsakelig fem fjellområder i Sudan. Marrafjellene i sørvest er vulkanske, og ytterkanten på Deribakalderaen her har den høyeste toppen i Sudan med 3042 m.o.h. I sør ligger Nubafjellene (Jibal an-Nuba) som består av sandstein.

Grensen mot Etiopia i sørøst ligger et stykke oppover stigningen mot Det etiopiske høylandet. I nordøst utgjør Rødehavsfjellene en barriere mot havet. I Bayudaørkenen sentralt i landet ligger enda et vulkansk felt med flere hundre krater.

Den hvite Nilen og Den blå Nilen renner inn i Sudan i sør fra henholdsvis Sør-Sudan og Etiopia. De to elvene møtes nesten midt i landet, og hovedstaden Khartoum er plassert ved elvesammenløpet. Nilen renner gjennom hele Sudan, og elven er essensiell for befolkningens livsgrunnlag.

Sudan har en ca. 700 kilometer lang kyst mot Rødehavet i nordøst.

Den nordlige delen består av ørken og får svært sjelden regn. Den sørlige delen har regntid i juli.

• Les mer om Sudans geografi, Klima i Sudan, Dyreliv i Sudan og Planteliv i Sudan.

Sudan har en befolkning på rundt 39 millioner (2014). Størstedelen av befolkningen bor på landsbygden, mens rundt 33 % bor i byer. Det største urbane området ligger på elvebreddene hvor den Blå og Hvite Nilen møtes med hovedstaden Khartoum i sør på halvøyen mellom de to elvene, Omdurman ligger i vest på bredden av den Hvite Nilen og Bahri (Khartoum Nord) ligger i nord på bredden av den Blå Nilen. Samlet har de tre byene mellom 6 og 7 millioner innbyggere.

Sudanske arabere utgjør ca. 70 prosent av befolkningen. Dette er likevel en sammensatt gruppe som består av mange stammer hvor de viktigste gruppene langs Nilen er shaigiya og jaaliyn. Viktige minoriteter er arabifiserte etniske grupper som nubiere, bedsja og koptere. Befolkningen i vest tilhører etniske grupper som fur, baggara, kababish, zaghawa og messalit.

Islam er den mest utbredte religionen i Sudan.

Offisielt språk og morsmål for den største delen av befolkningen er arabisk. Viktige minoritetsspråk er nubisk i nord, bedawsje (kusjittisk språk) i øst og forskjellige nilo-saharaspråk i vest. Det snakkes mange forskjellige språk i Nubafjellene i sør.

• Les mer om Sudans befolkning.

Fra 1899 til 1956 ble Sudan styrt av Storbritannia og Egypt i fellesskap under det såkalte angloegyptiske kondominatet. I 1956 ble kolonien en selvstendig republikk. Etter politisk uro grep de militære makten i 1969, og Sudan har siden i hovedsak hatt autoritært styre, med unntak av en kort periode etter demokratisk valg i 1986.

Sudansk politikk var i stor utstrekning preget av skismaet mellom et arabisk/muslimsk nord og et svart kristent/animistisk sør. Borgerkrig brøt ut i 1955, men ble bilagt i 1972. Fra tidlig i 1980-årene blusset konflikten opp igjen, samtidig som Sudan utviklet seg til å bli en fundamentalistisk islamsk stat, og er flere ganger blitt knyttet til internasjonal terrorisme. En fredsavtale mellom nord og sør ble undertegnet i 2005. I en folkeavstemning i 2011 stemte majoriteten av befolkningen i sør for en løsrivelse. Sør-Sudan er nå en selvstendig stat. Det er fortsatt konflikt om grensetrekkingen i områdene med oljeressurser.

Krig, vanstyre, tørkekatastrofer og hungersnød har ført til at Sudan er blant de økonomisk minst utviklede landene i Afrika.

Tidlig på 2000-tallet førte krigen i Darfur i den vestlige delen av landet til et stort antall drepte og mange flyktninger.

• Les utdypende artikler om Sudans historie og Nubias historie.

Landbruket er hovedsakelig basert på naturalhusholdninger. Produksjon av bomull og jordnøtter til eksport er de viktigste næringene. Gjentatte tørkekatastrofer på 1980-tallet samt den andre borgerkrigen mellom det arabiske/muslimske nord og det svarte animistiske/kristne sør hadde alvorlige følger for befolkningen og for den økonomiske utvikling. Før kommersiell oljeeksport startet i 1999, hørte Sudan med til de aller fattigste landene i Afrika.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Sudan og Mynt, mål og vekt i Sudan.

• Les mer om Skole og utdanning, Massemedier og Musikk.

Sudan er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Sudan ved Den kongelige norske ambassaden i Khartoum.

• Om Sudan på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landside om Sudan
• Om Sudan hos Landinfo.no
• BBCs landside om Sudan
• CIA World Factbook om Sudan