koloni

Bosetning utenfor en stats grenser, grunnlagt av utvandrere. Koloniene kan være selvstyrte politiske enheter, som de fønikiske og greske kolonier i antikken. De kan også være styrt som en del av moderstaten, som de romerske borgerkolonier i antikken. Se også kolonialisme.

Kolonier styrt av moderstaten ble etter hvert mønster for senere kolonisering. I slike tilfeller ble den utflyttede bosetningen brukt som utgangspunkt, et «brohode», for å erobre landet omkring og etablere hele området som en koloni.

Fra 1500 til 1900-tallet er betegnelsen koloni i hovedsak brukt om et område utenfor en stats grenser som ligger under denne stats kontroll og overhøyhet, det vil si et fjernstyrt område. Kontrollen ble ofte først opprettet ved utflytting og bosetning, fulgt av økende handel med lokalbefolkningen (økonomisk ekspansjon), og etter hvert militær okkupasjon.

Dette var i grove trekk framgangsmåten for å opprette mange britiske og franske kolonier i Asia og Nord-Amerika. I spanske og portugisiske besittelser i Mellom- og Sør-Amerika var framgangsmåten annerledes, her brukte en oftere direkte militær okkupasjon fra starten av. Afrika ble kolonisert senere enn andre verdensdeler, men ble i en kort periode på slutten av 1800-tallet gjenstand for et militarisert kappløp mellom stormaktene. 

Fra den tidligste historien var motivene trolig mest økonomiske, men utflyttingen fikk etter hvert mer strategisk særpreg, for å fremme moderlandets militære interesser i konkurransen mellom stormaktene.

Moderlandets kontroll over kolonien førte i mange tilfeller til konflikter med utflytterne. Noen av disse konfliktene ble drevet fram av misnøyde bosettere og deres etterkommere som ville styre seg selv, som de britiske koloniene i Nord-Amerika som løsrev seg i 1776 og dannet Amerikas Forente Stater, USA.

Andre konflikter med kolonimakten ble drevet fram av den lokale befolkningen, som ville fri seg fra undertrykkelsen de ble utsatt for fra både moderlandet og bosetterne. Her er India og andre britiske områder i Sør-Asia kanskje de beste eksemplene.

Koloniale frigjøringskriger ble kjempet mot Frankrike i Vietnam (1945-54) og Algerie (1954-61), mot Nederland i Indonesia (1946-49).

Fra 1950-tallet startet en avkoloniseringsprosess som på kort tid medførte selvstendighet for de aller fleste kolonier. Kolonitiden og imperialismens tidsalder har satt sitt merke på svært mye av relasjonene mellom rike og fattige land i tiden etter annen verdenskrig.

Også Norge har vært kolonimakt. I middelalderen hadde Norge kolonier som også var norske skattland, blant annet på Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man. Under dansketiden (1700-tallet) deltok norske skip og sjøfolk i Danmarks koloniøkonomi og slavehandel mellom Vest-Afrika og Karibien.

• kolonialisme
• kolonier i antikken