Niger

Faktaboks

Uttale
nˈiger
Offisielt navn
République du Niger
Norsk navn
Republikken Niger
Statsform
Republikk i Afrika
Hovedstad
Niamey
Innbyggertall
24 207 000
Landareal
1 266 700 km²
Totalareal
1 267 000 km²
Innbyggere per km²
19,11
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Islam (sunni)
Nasjonaldag
18. desember
Statsoverhode
Mohamed Bazoum
Statsminister
Ouhoumoudou Mahamadou
Mynt
CFA-franc à 100 centimes
Valutakode
XOF
Flagg
Riksvåpen

Niger

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Niger er en republikk i innlandet av Vest-Afrika. Landet er uten kystlinje og grenser til Mali i vest, Algerie og Libya i nord, Tsjad i øst, Nigeria og Benin i sør og Burkina Faso i sørvest.

Store deler av landet er ørken og tynt befolket, mesteparten av landets innbyggere bor i det mer fruktbare sørvestre hjørnet av landet. Hovedstaden Niamey ligger ved elva Niger og er landets største by.

Det er hovedsakelig to folkegrupper i Niger, i ørkenområdene i nord finner man tuaregene, mens songhai dominerer i jordbruksområder rundt Niamey og langs Niger. Denne delingen av landet gjenspeiles både i historie og kultur.

Niger som var en del av Fransk Vest-Afrika, ble selvstendig republikk i 1960.

Navnet er etter floden Niger, av et tuaregord n'igherren, 'strømmende vann, flod'. Floden renner gjennom landet fra vest til øst.

Nigers nasjonalsang er Auprès du grand Niger puissant ('Ved den mektige Niger').

Geografi og miljø

Niger er delt i to klimatiske soner, i nord og øst ligger Sahara, mens det i sørvest, rundt Niamey, er en mer fruktbar sone som egner seg for jordbruk. Gjennom den fruktbare delen av landet renner Niger. Elva har sitt opphav i Guinea i Vest-Afrika og renner gjennom Mali og Niger før den går ut i havet ved kysten av Nigeria. Niger er Afrikas tredje lengste elv, men i motsetning til den lengste, Nilen, og den nest lengste, Kongo, er den ikke veldig vannrik. Store deler av Niger renner gjennom tørre områder.

Niger er blant Afrikas tørreste og blant verdens varmeste land og omtrent to tredeler av landets areal er ørken. Men Niger har flere årstider, fra mai til oktober er det regntid, deretter følger en kaldere og tørrere årstid, kalt harmattan. De kalde og tørre harmattan-vindene er et fenomen over hele Vest-Afrika, og da blåser det fra Sahara nordøst i Niger mot sør og vest.

Folk og samfunn

Kamelmarked i Agadès-området. Byen Agadès, som ligger i den sørlige utkanten av Aïr-massivet, er et senter for nomadiske tuareger. Flere tørkeperioder har ført til svært vanskelige kår for dette nomadefolket, og mange har oppgitt den nomadiske levemåten og blitt fastboende. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Karakteristisk landsbybebyggelse. Landsbyen Karma, nær hovedstaden Niamey. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Over 90 prosent av Nigers befolkning er muslimer, disse følger hovedsakelig flere retninger innen sufi-islam. Denne sufismen er iblandet lokale religioner og praksiser. Det finnes også utøvere av tradisjonelle religioner i Niger.

Mens innbyggerne rundt hovedstaden Niamey hovedsakelig er hausa-talende, dominerer tuaregene store deler av ørkenen i nordøst. I alt har landet ti offisielle språk. I hovedstadsområdet er det administrasjonsspråket fransk, arabisk, buduma, fulfulde, zarma-songhai, hausa, kanuri og gourmanchema. I nord lever spredte grupper av nomadiske tuareger. Disse har sitt eget skriftspråk som kalles tifinagh.

Niger har en raskt voksende befolkning. Folketallet økte med 127,8 prosent i perioden fra 2009 til 2019. 49,6 prosent av befolkningen er under 14 år (2020). Forventet levealder ved fødsel er 63,0 for menn og 60,7 for kvinner (2020). Levekårene er dårlige. På FNs levekårsindeks for 2020, som omfatter 189 land, er Niger rangert nederst. Dette henger blant annet sammen med at forventet antall år en person går på skole er meget lavt (6,5 år).

I 2020 var det registrert 233 131 flyktninger i Niger. Av disse var 99 prosent fra Nigeria og Mali. I grenseområdene til Nigeria, Burkina Faso og Mali har det vært terrorangrep mot nigerske sikkerhetsstyrker og sivile personer. Dette førte til at det i 2019 var registrert 196 717 internt fordrevne personer (internally displaced persons) i Niger.

Stat og politikk

Niger fikk ny grunnlov i 2010. Som tidligere er makten delt mellom presidenten, som formelt er statsoverhode, og en statsminister, som styrer regjeringen. Det er regjeringen som har utøvende makt og en nasjonalforsamling som har den lovgivende. Nasjonalforsamlingen har 113 medlemmer, valgt for en femårsperiode.

Det er presidenten som utnevner statsminister, og han har også muligheten til å sende spørsmål til folkeavstemning. Mahamadou Issoufou var president fra 2011 til 2021. Han vant en andre periode i 2016 etter at opposisjonen boikottet valget. Mohamed Bazoum ble valgt til landets president i 2021.

Nigers rettssystem er basert på det franske, og bruker undersøkelsesdommere i kriminalsaker. Ved siden av det sekulære rettssystemet finnes det et system av tradisjonelle råd som ofte tar seg av tvistesaker eller familiesaker. Disse kan både være tradisjonelle ledere og islamske lærde, eller shariakyndige.

Militæret er fortsatt viktig i Niger. Siden 1990 har landet opplevd flere tuaregopprør i nord, i tillegg har landet radikale islamistiske grupper. Med konflikt i mange av nabolandene – Mali, Nigeria, Libya og Tsjad, er det frykt for mer konflikt også i Niger. Blant annet spekuleres det i om Boko Haram, som har sitt utspring blant kanuritalende i Nigeria, vil etablere seg mer permanent i Niger.

Historie

Arkeologisk materiale viser at store deler av Sahara var bebodd i forhistorisk tid av samfunn som drev med kveghold. Perioden mellom 7500 til 3000 før vår tidsregning kalles ofte Saharas «grønne periode». Dette er samme periode som den egyptiske sivilisasjonen oppstod. Men etter en lang tørkeperiode for rundt 4000 år siden forsvant mange av samfunnene i Sahara.

I århundrene før vår tidsregning ble det etablert handelsruter over Sahara fra Karthago i dagens Tunisia og Egypt. Disse gikk gjennom dagens Niger. Handelsrutene ble mer permanente da islam spredte seg i Afrika fra det åttende århundre. Handelen ga opphav til flere kongedømmer langs Niger, det viktigste var Songhai-imperiet som nådde sin topp på 1500-tallet. Da omfattet det store deler av dagens Niger og Mali. Viktige byer i Songhai var Timbuktu og Gao i dagens Mali, dette var også kunnskapssentre og et nav for handelsruter på tvers av Sahara. Noen av disse gikk gjennom dagens Niger.

Viktige varer var gull, elfenben og slaver. Både Songhai og rikene som kom etterpå var dels basert på slavehold. Slaveri ble først kriminalisert i Niger i 2003.

Songhai var en muslimsk stat med et rettssystem basert på sharia. Mens overklassen var muslimer, hadde også tradisjonelle religioner sin plass blant folk. Mot slutten av 1500-tallet brøt det ut strid om hvem som skulle overta tronen, og snart invaderte kongedømmet Marokko nordfra. Songhai-riket gikk i oppløsning, men songhai-talende i området som i dag er Niger, opprettet i stedet kongedømmet Dendi.

I løpet av de neste 300 årene ble det dannet nye stater både i vest, sør og øst. I vest vokste Maliriket fram. Sør for Dendi vokste flere bystater fram, kjent som hausa-bystatene. Den største bystaten var Kano, i dagens Nigeria. I øst vokste Kanem-Bornu fram, i det som i dag er området rundt Tsjadsjøen. En av bystatene omfattet Zinder, som i dag er Nigers nest største by.

På begynnelsen av 1800-tallet ble hausa-statene åsted for en religiøs vekkelse og jihad, ledet an av Usman dan Fodio (1754–1817). Dan Fodio etablerte Sokoto-kalifatet i grenseområdene mellom Niger og Nigeria.

Ved Berlinkonferansen i 1884–1885, der europeiske makter ble enige om å dele Afrika mellom seg, ble store deler av området rundt elven Niger tildelt Frankrike. I 1899 sendte Frankrike en ekspedisjon opp elven, til det som nå var Fransk Vest-Afrika for å befeste sitt territorium. Munningen av elven og områdene rundt var nemlig kontrollert av det britiske Niger-kompaniet, og de presset nå nordover for å opprette det som skulle bli Nigeria. De møtte relativ liten motstand. Men i 1899 måtte de bekjempe Sarraounia Mangou, en kvinnelig prest og leder for Azna-gruppen. Det avgjørende slaget sto ved hennes hovedsete, Logou nær dagens Dogondoutchi.

Kort tid etter hadde franskmennene kontroll over området rundt elven Niger, og opprettet flere handelsstasjoner. Tuaregene i Sahara fortsatt sin motstand mot kolonistyret fram til 1922.

Etter at motstanden var slått ned ble Niger innlemmet i Fransk Vest-Afrika. Dette var en føderasjon av åtte koloniale territorier; Mauritania, Senegal, Fransk Sudan (i dag Mali), Fransk Guinea (i dag Guinea), Elfenbenskysten, Øvre Volta (i dag Burkina Faso) Dahomey (i dag Benin) og Niger. Hovedstaden, Dakar, lå ved kysten i dagens Senegal. Innbyggerne i mesteparten av dette området ble regnet som «franske undersåtter» men uten de samme rettighetene som franskmenn.

Etter andre verdenskrig fikk innbyggerne gradvis flere rettigheter, og i 1956 og 1957 ble det avholdt valg. Gradvis gikk koloniene fra å være kolonier til protektorater, før føderasjonen gikk i oppløsing, og selvstendige stater ble dannet. Dette skjedde relativt udramatisk i Vest-Afrika, om man sammenligner med kolonikrigene i Algerie lenger nord.

Niger ble selvstendig i 1960. Statsminister Hamani Diori, som også hadde vært statsminister under franskmennene, gjorde ingen store endringer i det politiske systemet som alt var bygget opp, og ble gjenvalgt i 1965 og 1970. Selv om han opprettholdt et godt forhold til den tidligere kolonimakta var han en talsmann for afrikansk uavhengighet. Det politiske systemet i Niamey var derimot herjet av korrupsjon, og Diori overlevde flere kuppforsøk takket være fransk militær støtte.

Da tørke rammet tidlig på 1970-tallet klarte ikke Diori å gjøre noe med det. I 1974 gjennomførte Seyni Kountche (1931–1987) et statskupp og satte Diori i husarrest. Militærstyret varte i nesten 20 år, fram til Niger arrangerte sine første presidentvalg i 1993. Mahamane Ousmane vant valget, men ny uro fulgte. Niger opplevde nye statskupp både i 1996 og 1999. Samtidig opplevde landet et tuaregopprør. Gjennom hele perioden kontrollerte militæret mye av det politiske livet, noe som ikke forandret seg før en ny grunnlov var på plass i 2010.

I 2011 ble Mahamadou Issoufou valgt til president. Han ble gjenvalgt i 2016. Mohamed Bazoum ble valgt til landets president i 2021.

Økonomi og næringsliv

Niger: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

I 2019 var Niger verdens sjette største produsent av uran. Uran er viktig både for kjernekraftindustrien og for utviklingen av atomvåpen, noe som har gitt Niger en strategisk betydning. Uraneksporten fra Niger går i hovedsak til Frankrike. Landet har også noe annen gruvedrift. Nigers reserver av råolje utgjør 150 millioner fat (2016). Det produseres årlig nok olje for landets eget bruk. Det er et oljeraffineri ved Zinder, som er landets nest største by.

Ved siden av mineralressurser eksporterer Niger jordbruksprodukter som kveg og dyreskinn, peanøtter og løk, spesielt til Nigeria i sør. Jordbruket er imidlertid svært sårbart for tørke, og dårlige år gjør at landet må importere mat.

Niger er en del av valutasamarbeidet i Vest-Afrika. Valutaen, vestafrikansk CFA-franc med valutakode XOF, er knyttet opp mot euro. Det gjør økonomien mer stabil, men landet sliter likevel med høy utenlandsgjeld. Niger er de aller fleste år avhengig av matvarehjelp.

Kunnskap og kultur

Selv om Niger var en del av Songhai-riket lå det ikke store læresentre innenfor det som i dag er dagens grenser, slik det lå i Mali. Etter Songhai-rikets fall fortsatte Timbuktu å være et lærested for regionen, og dens mange former for religiøs utøvelse. Det betyr også at man har en nedskrevet historisk tradisjon for området.

I tillegg har man en rik muntlig tradisjon, som også har vært inspirasjonskilde for flere nigerske forfattere. Blant de mest kjente er historikeren Boubou Hama (1906–1982) som også var sentral politiker i den første uavhengighetsperioden på 1960-tallet. For selvbiografien Kotia-Nima, som tar utgangspunkt i egen historie, så familien og landsbyens historie, for så å ende opp med å fortelle hele landets historie, ble han tildelt den prestisjetunge franske litteraturprisen Grand Prix littéraire d’Afrique noire. Hama skrev også faghistorie og nasjonalmuseet i Niamey fikk i 2008 hans navn.

En annen forfatter som tok utgangspunkt i muntlig tradisjon, og det som fantes av historiske arkiver er Abdoulaye Mamani (1932–1993). Hans roman om dronning Sarraounia og hennes kamp mot franskmennene ble også til film i 1986. Filmens regissør var Med Hando, som ble født i 1936 i Mauritania. Både forfatter og regissør intervjuet en rekke eldre personer med kjennskap til hva som skjedde da Sarraounia tapte for franskmennene i 1899. Filmen vant en rekke priser.

Også den muntlige tradisjonen blant tuaregene har sine bærere, poeten Mahmoudan Hawad (født 1950) som i dag bor i Frankrike, skriver på tamazigh, og oversettes til fransk.

Niger og Norge

Norge er representert i Niger ved sin ambassade i Bamako (Mali), mens Niger er representert i Norge ved sin ambassade i København.

Norges utviklingsbistand til Niger i 2019 utgjorde 135,7 millioner kroner. De tre viktigste sektorene for bistanden var: styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (36 prosent), utdanning (20 prosent) og produksjon og handel (13 prosent). Siden 2007 har Strømmestiftelsen hatt et samarbeid med Niger om lese- og skriveopplæring for kvinner, yrkesopplæring for ungdom og hurtigskoler som gir en intensiv opplæring for barn og ungdom som har gått glipp av skolegang.

Norges eksport utgjorde fem millioner kroner i 2020. Det var i 2020 ingen import fra Niger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg