Land i det sørlige Afrika, som grenser til Sør-Afrika i sør, Namibia i vest og nord, og Zimbabwe i øst. Botswana har også en en kort grense på rundt 150 meter mot Zambia i nord.

Botswana er et av de mest stabile landene i regionen, både økonomisk og politisk. Landet har en liten og relativt homogen befolkning. Botswana regnes som et mellominntektsland, og økonomien er i stor grad basert på utvinning av diamanter.

Landet har et velfungerende demokrati, med frie valg, godkjent av internasjonale observatører. Siden uavhengigheten har politikken vært dominert av partiet Botswana Democratic Party. Sammenlignet med andre land i regionen, har Botswana svært lite korrupsjon.

Flere større og mindre bantustater har eksistert i området som i dag er Botswana. For å stoppe utbredelsen av boere nordover fra Sør-Afrika ble det britiske protektoratet Bechuanaland opprettet i 1885. 30. september 1966 ble Botswana selvstendig .

Navnet kommer fra den største folkegruppen i landet, som er batswana (eller tswana). Nasjonalsangen er «Fatshe leno la rona» («Velsigne dette noble landet»), med tekst og musikk av Kgalemang Tumediso Motsete.

Botswana ligger i det sørlige Afrika. Landet er flatt og består hovedsaklig av høysletteland. Det laveste punktet ligger der elvene Limpopo og Shashe møtes, og er på 513 meter over havet. Monalanong-fjellet omtales ofte som det Botswanas høyeste topp, men den offisielle høyden på 1494 meter over havet er omdiskutert. Otse-fjellet på 1491 m.o.h. og Tsodilo-toppene (489 meter over havet) blir av og til omtalt som de høyeste punktene i landet. Stenbukkens vendekrets går gjennom Botswana. Landet har ikke kyst.

Den dominerende geografiske elementet er Kalahari-ørkenen, som dekker 70 prosent av Botswana, og strekker seg over de sentrale og sørvestlige delene av landet, i tillegg til deler av Namibia og Sør-Afrika. Temperaturene varierer fra rundt 14 °C om vinteren (mai til august) til et gjennomsnitt på rundt 26 °C om sommeren. På varme dager kan temperaturen komme opp i godt over 40 °C.

Botswana har en relativt lang tørketid, som varer fra april til oktober sør i landet, og til november nord i landet. Likevel er det den nordlige delen som får mest nedbør. Ut fra nedbørmengden er Botswana halvtørt, men fordi landet ligger såpass høyt, er klimaet subtropisk.

Okavango-deltaet er et av verdens største innlandsdeltaer, og er blitt kåret til et av Afrikas syv naturunderverker. Hvert år renner 11 kubikkilometer vann fra Okavango-elven ut i deltaet, som dekker et området på 15 000 kvadratkilometer. Ikke noe av vannet renner ut i havet, men blir sugd opp av planter, fordamper eller siver ned som grunnvann. Vanntilførselen gjør at Okavango-deltaet har et svært rikt dyre- og planteliv, til tross for at det ligger i et område med lite nedbør.

Selv i Kalahari-ørkenen vokser det nok panter til å opprettholde et variert dyreliv. Botswana har 2500 forskjellige plantearter. 164 pattedyr, 593 fuglearter og en rekke reptiler og insekter. Nasjonalfuglen er kuhegre.

Botswana trues av tørke og ørkenspredning. Ørkenspredningen skyldes i stor grad for stor tetthet av beitende kyr, men effekten forsterkes av globale klimaendringer.

Botswana har en befolkning på 2 millioner mennesker. 79 prosent av innbyggerne tilhører folkegruppen setswana. Andre folkegrupper er Kalanga (11 prosent) og Basarwa (3 prosent). !Kung (uttales med en klikkelyd i starten) er en undergruppa av san-folket, som har bodde i det sørlige Afrika siden før bantuene kom. De utgjør mindre enn én prosent av befolkningen i Botswana.

Engelsk er det eneste offisielle språk, selv om bare 2,1 prosent av befolkningen har engelsk som morsmål. Setswana, som snakkes av 78,2 prosent av botswanere, omtales ofte som nasjonalspråk. Andre språk er Kalanga (7,9 prosent) og Sekgalagadi (2,8 prosent), i tillegg til en rekke mindre utbredte språk.

61,7 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Gaborone (202 000 innbyggere), Francistown (100 000) og Molepole (70 000). Til tross for størrelsen har Molepole og flere andre større urbane sentre status som landsbyer.

Gjennomsnittsalderen er 22,9 år for menn og 22,8 år for kvinner. Forventet levealder er 56 år for menn og 52 år for kvinner.

71,6 prosent av befolkningen er kristne. Seks prosent tilhører den tradisjonelle, lokale religionen Badimo, men en stor del av befolkningen praktiserer deler av Badimo, sselv om de tilhører andre religioner. 20 prosent av befolkningen tilhører ikke noen religion, ifølge en folketelling fra 2001.

Den politiske situasjonen i nabolandet Zimbabwe har ført til at en strøm av flyktninger har krysset grensen til Botswana. Disse utgjør en relativt stor minoritet. Det finnes ikke nøyaktige tall, men FNs høykommissær for flyktninger anslo at det var mellom 40 000 og 100 000 udokumenterte zimbabwiske flyktninger i Botswana i 2009.

Botswana er et av landene i verden med største utbredelse av hiv/aids. 23 prosent av den voksne befolkningen har aids eller er hivsmittet.

Botswana er republikk, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Det holdes parlamentsvalg minimum hvert femte år, og parlamentet (The National Assembly) velger presidenten. Parlamentet har 57 valgte og fire utnevnte representanter. De valgte representantene kommer fra 57 valgkretser, mens de fire utnevnte representantene blir valgt av tradisjonelle ledere.

I tillegg har Botswana institusjonen Ntlo ya Dikgosi (House of Chiefs), et rådgivende organ som består av 35 representanter fra Botswanas forskjellige etniske grupper. Lover som omfatter stammeorganisering, eiendomsrett og tradisjonell jus må diskuteres i Ntlo ya Dikgosi før de blir sendt til parlamentet.

Botswana har et todelt rettsvesen, der den ene delen er basert på britisk common law og den andre på tradisjonelle, lokale juridiske tradisjoner. Ankedomstolen og høyesteretten er de to øverste domstolen, mens magistratdomstolene og tradisjonelle domstoler er underordnede domstoler.

Botswana er et flerpartidemokrati, men Botswana Democratic Party (BDP) dominerer politikken og har sittet ved makten kontinuerlig siden landet ble uavhengig. Ved valget i 2009 fikk BDP 53 prosent av stemmene. De to største opposisjonspartiene fikk 22 prosent (Botswana National Front) og 19 prosent (Botswana Congress Party) av stemmene.

BDP ble stiftet av Seretse Khama i 1961, og var et viktig parti i kampen for uavhengighet. I 1966 ble Khama den første presidenten i et selvstendig Botswana. Han ble gjenvalgt to ganger, og døde i tjeneste i 1980. Den nåværende presidenten Ian Khama kom til makten i 2008, og er sønn av Seretse Khama.

Det har bodd mennesker i Botswana i flere titusen år. Man har funnet spor av verdens eldste kjente rituale i Tsodilo-fjellene, nordvest i Botswana. I en hule i fjellene er det blitt funnet en seks meter lang pytonslange hogget ut i stein og redskaper som er 70 000 år gamle. Siden ingen av redskapene som er funnet i hulen ser ut til å være dagligdagse bruksgjenstander, og ingenting tyder på at noen har bodd i hulen, antar arkeologer at den ble brukt til ritualer.

I dag er pytonslangen fortsatt en viktig del av mytologien til san-folket som bor i området. San-folket er sammen med khoikhoiene verdens eldste folkeslag. Ifølge deres opprinnelsesmyte stammer menneskene fra en pytonslange, og de tørre elveleiene rundt Tsodilo-toppene skal ha blitt skapt av pytonen mens den sirklet rundt fjellene på leting etter vann.

I perioden 200-500 evt kom de første bantufolkene til området, som en del av den store bantuekspansjonen. Bantuene levde i små klansamfunn, løst underordnet en mer omfattende stammehøvding. Noen av disse samfunnene utviklet seg til større stater, som hadde handelsforbindelser så langt som til østkysten av Afrika.

Mot slutten av 1800-tallet begynte den britiske misjonæren John Mackenzie å bekymre seg for at de lokale stammene i området ble truet av boer-settlere som kom nordover fra Sør-Afrika. Etter mye lobbyvirksomhet fra Mackenzie ble det britiske protektoratet Bechuanaland opprettet i 1885.

Som protektorat var Bechuanaland opprinnelig selvstyrt, men dette ble det slutt på da britene la området under administrasjon av den britiske høykommisæren til Sør-Afrika i 1891. Den sørlige delen av Bechuanaland ble en del av Kappkolonien i 1895, og er idag en del av Sør-Afrika.

I 1895 forsøkte Cecil Rhodes og hans British South Africa Company å gjøre krav på Bechuanaland. De tre tswanakongene Khama III, Bathoen og Sebele I dro til London for å be om hjelp, og klarte å overtale den britiske regjeringen til å stoppe Rhodes.

Som i de andre koloniene i Afrika, begynte kampen for løsrivelse fra kolonimakten for alvor etter andre verdenskrig. I Botswana ble kampen for uavhengighet ledet av Seretse Khama, kongen av bamangwato-folket, en av de åtte hovedstammene blant tswanaene. Khama var utdannet i Sør-Afrika og England, og i 1948 giftet han seg med britiske Ruth Williams, noe som skapte furore både i Sør-Afrika og blant lederne av bamangwatoene. Etter å ha tatt med seg Ruth på en reise til Bechuanaland, klarte han å vinne folket over på sin side. Men i Sør-Afrika var ekteskap på tvers av rasene forbudt, og de presset Storbritannia til å sende Khama i eksil i 1951.

I 1956 fikk ekteparet reise tilbake til Bachuanaland, etter at Khama hadde sagt fra seg tronen. I 1961 startet han Bechuanaland Democratic Party, som gjorde suksess under valget i 1965. Khama ble statsminister i protektoratet, og arbeidet hardt for at landet skulle bli selvstendig. I 1966 ble Botswana en uavhengig stat, med Seretse Khama som president.

Siden uavhengigheten har Botswana opplevd en enorm økonomisk vekst. Mellom 1966 og 1999 hadde landet en gjennomsnittlig årlig økonomisk vekst på ni prosent. På begynnelsen av 2000-tallet begynte økonomien å sakne. Den globale finanskrisen rammet Botswana hardt og førte til at landet hadde negativ økonomisk vekst i 2009, men veksten har tatt seg opp igjen de siste årene. Botswana regnes som et mellominntektsland.

Botswanas bruttonasjonalprodukt (BNP) var på 15,5 milliarder dollar i 2013. Justert etter kjøpekraftsparitet var den på 34 milliarder dollar. Botswana er det minst korrupte landet i Afrika. Landet er nummer 30 av 175 land på Transparancy Internationals Corruption Perceptions Index i 2013, foran land som Spania, Portugal og Israel.

Økonomien er hovedsaklig basert på gruvedrift. Botswana er det landet i verden med høyest produksjon av diamanter av smykkekvalitet (målt i verdi). Diamantproduksjonen står for mer enn en tredel av landets BNP, 70-80 prosent av eksportinntektene og rundt en tredel av inntektene til staten. Botswana utvinner også kobber, gull, nikkel og natriumkarbonat (soda).

Turisme er også en viktig næring. Dyrelivet er hovedårsaken til at turister besøker Botswana. Foto- og jaktsafarier er populære. Det er spesielt Okavangodeltaet, med sitt svært rike og konsentrerte dyreliv, som lokker turister, og Botswana har satset spesielt på luksussafarier. I Kalahariørkenen ligger Central Kalahari Game reserve, som er verdens nest største viltreservat.

Til tross for at gruvedrift er den viktigste økonomiske drivkraften, er landbruket den største sysselsetteren. Likevel står landbruket bare for 1,9 prosent av BNP. Eksport av fe er den viktigste inntektskilden fra landbruket, mens sorghum, mais og hirse er de vanligste plantene å dyrke.

Alle barn i Botswana har rett til en tiårig grunnskole. De første syv årene er gratis. Ifølge regjeringens nettsider var over 95 prosent av barn i alderen 7-13 innrullert i skolen i perioden 1995-2000, med 100 prosent deltagelse i 1999 og 2000. Rundt halvparten av elevene fortsetter med to års videregående skole.

Botswana har to offentlige universitet, University of Botswana i Gabarone og Botswana University of Science and Technology i Palapye, i tillegg til flere høyskoler. Det finnes også flere private utdanningsinstitusjoner. 85 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive.

Media i Botswana domineres av det statlige Botswana Press Agency (BOPA). BOPA driver tv- og radiokanaler som sender programmer på engelsk og setswana, i tillegg til landets eneste dagsavis, Dikgang Tsa Gomieno (Dagens nyheter). I tillegg finnes det flere private radiostasjoner, en privat tv-kanal og en rekke ukeaviser. De største politiske partiene har også sine egne publikasjoner.

Den eldste billedkunsten i Botswana er hulemalerier. De eldste antas å være mellom 20 000 og 30 000 år gamle. Dagens tradisjonelle kunst og brukskunst kan deles i to tradisjoner, sanfolkets og bantuenes, men de to folkegruppene har også påvirket hverandres kulturelle utrykk.

!kung-folket er kjent for smykker laget av strutseegg og dekorasjoner på bruksgjenstander som keramikk og jaktvåpen. Batswanaene er spesielt kjent for sine tepper av sammenvevde pelslapper. Botswana er også kjent for kurver vevet av palmeblader. Kurvene er vevet i intrikate mønstre og det kan ta opptil to uker å produsere én kurv.

Den tradisjonelle tswana-musikken er vokalbasert. I motsetning til mye av musikken ellers i det sørlige Afrika, blir den ikke akkompagnert av trommer. I stedet bruker tswanaene en rekke forskjellige strengeinstrumenter. Tekstene handler vanligvis om familie, kjærlighet og tradisjoner.

Gumba-gumba er en popmusikkstil som blander lokal, sørafrikansk og vestlig musikk. Hip-hop er også populært. Rapsjangeren motswako, som er populær i Botswana og Sør-Afrika, ble først utviklet av Mr T (Tebogo Mapine) på 1990-tallet.

En mye omtalt subkultur er Botswanas heavy metal-scene. Med sin distinkte stil kler metaltilhengerne seg i svart skinn fra topp til tå, naglebelter og cowboyhatter. Heavyrocken ble populær i landet på begynnelsen av 1970-tallet, og blir av fansen sett på som en del av den nasjonale kulturen. Skinflint er det mest kjente bandet. Wrust og Overthrust er andre lokale helter.

Den mest kjente botswanske romanforfatteren er juristen Unity Dow, som også har markert seg som en menneskerettighetsaktivist. Hun har gitt ut fem bøker, som ofte tar for seg sosiale problemstillinger, som kvinneundertrykking og forholdet mellom moderne og tradisjonell kultur.

Den skotske forfatteren Alexander McCall Smith, som er født i Sør-Rhodesia (nåværende Zimbabwe) og har bodd flere år i Botswana, skriver den populære kriminalromanserien Damenes detektivbyrå nr 1, der handlingen er lagt til Botswana.

Norge har ikke ambassade i Botswana. Landet dekkes av den norske ambassaden i Sør-Afrika. Botswana har derimot ambassade i Norge. Nordmenn trenger ikke visum til Botswana for opphold som varer kortere enn tre måneder.

Siden 1974 har Norge gitt bistand til å bygge opp helsesektoren i Botswana. I 2013 var bistanden på 1,1 millioner kroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.