gorillaer

Fjellgorilla

zampe238/iStock. Gjengitt med tillatelse

Gorillaer er to arter av primater i familien store menneskeaper, og er de største av menneskeapene.

Hannene blir en del større enn hunnene. Hannene blir opptil 180 cm høye med vekt 140–180 kg, mens hunnen blir rundt 150 cm med vekt 90 kg. I fangenskap kan de bli veldig fete; helt opp i 340 kg er kjent. Pelsen er svart til brungrå, men blir mer grå med alderen. De har et armfang på opptil tre meter.

Hendene hos gorillaen er brede med korte fingrer. Foten minner om menneskefoten, siden det tunge dyret går mye nede på bakken. Foten er likevel et typisk griperedskap med en kraftig stortå.

Kraniet hos gamle hanner har store øyenbrynsbuer og høye kraftige benkammer langs issen og nakken til feste for kjeve- og nakkemusklene. Kjevene er store og fremstående, kinntennene kraftige og hjørnetennene store og spisse. Hjernekassen er opptil 600 cm3 i volum og rommer den største hjernen hos en primat utenom mennesket. Hunnenes kranium, som er mindre og spinklere og som regel uten benkammene på issen og bakhodet, er mer menneskelignende, og dette gjelder enda mer de nyfødte ungene.

Gorilla, vestlig lavlandsgorilla.

av Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Gorillaene lever i isolerte familier, som består av en hann, et par-tre hunner og unger av forskjellig alder. Det er sjelden flere enn 20 individer i en gruppe. De streifer omkring i mer åpne tropeskoger og lever av frukt, bambusskudd, blad, røtter med mer. Om natten har gorillaene tilhold i primitive bo som de bygger i trær, sjeldnere på bakken. Hannen er ofte for store til å kunne sove oppe i trærne og sover som regel ved foten av det treet hvor hunnene og ungene holder til. Gorillaen har kjempekrefter, og angrepet, såret eller forfulgt, kan gorillaen være farlig. Men som regel angriper den ikke uten at den blir forstyrret.

Gorillaene hører til slekten Gorilla, og deles inn i to arter som lever geografisk adskilt:

  • vestlig gorilla (Gorilla gorilla)
  • østlig gorilla (Gorilla beringei)

De to artene deles videre inn i to underarter hver:

  1. Vestlig lavlandsgorilla (G. g. gorilla) har hovedtyngden av sin utbredelse i skogene i Gabon, Kongo og Ekvatorial-Guinea, men også i deler av nabolandene Kamerun, Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo. Dette er den mest utbredte og tallrike underarten.
  2. Cross River-gorilla (G. g. diehli) lever i små isolerte bestander på grensen mellom Kamerun og Nigeria.

Den sjeldne fjellgorillaen.

Gorilla av iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

  1. Østlig lavlandsgorilla (G. b. graueri) lever i det østlige DR Kongo.
  2. Fjellgorilla (G. b. beringei) lever i skog-/fjelltrakter i DR Kongo, Rwanda og Uganda.

Vestlig gorilla kan ha gråtoner i pelsen og har ofte rødbrunt hår på hodet, mens østlig gorilla ofte er helt svarte. Hos begge artene får de voksne hannene sølvgrå hår på ryggen.

Gorillaene er sårbare, og har gjennom de siste tiårene gått tilbake i antall og to av underartene er sterkt truet. Cross River-gorilla er bare 250–300 i antall og fjellgorilla er ca 880. Av østlig lavlandsgorilla finnes det rundt fire tusen dyr, mens man regner med at bestanden av vestlig lavlandsgorilla teller kanskje så mye som hundre tusen individer.

De viktigste truslene mot gorillaene er ødeleggelse av leveområdene og jakt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. september 2012 skrev Jørn Støylen

Er det noe som heter Zaïre lenger nå da?

6. september 2012 skrev Kjell-Olav Hovde

Aiai. Det har det vel ikke vært siden 97. Dette må være noe de ikke rakk å fikse før 98-utgaven av papirleksikonet. Takk for fin rettelse.



Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.