Fjellgorilla av /iStock. Gjengitt med tillatelse

gorillaer

Gorillaer er to arter av primater i familien store menneskeaper, og er de største av menneskeapene.

Faktaboks

Uttale
gorˈilla
Etymologi
nylatin, egentlig et afrikansk ord for villmann

Bygning

Når hannene blir voksne, gjerne over 12 år, får de karakteristisk sølvfarget hår på ryggen, og kalles da sølvrygg (engelsk silverback).
Silverback-gorilla av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Hannene blir en del større enn hunnene. Hannene blir opptil 180 centimeter høye med vekt 140–180 kilo, mens hunnen blir rundt 150 centimeter med vekt 90 kilo. I fangenskap kan de bli veldig fete; helt opp i 340 kilo er kjent. Pelsen er svart til brungrå, men blir mer grå med alderen. De har et armfang på opptil tre meter.

Hendene hos gorillaen er brede med korte fingrer. Foten minner om menneskefoten, siden det tunge dyret går mye nede på bakken. Foten er likevel et typisk griperedskap med en kraftig stortå.

Kraniet hos gamle hanner har store øyenbrynsbuer og høye kraftige benkammer langs issen og nakken til feste for kjeve- og nakkemusklene. Kjevene er store og fremstående, kinntennene kraftige og hjørnetennene store og spisse. Hjernekassen er opptil 600 kubikkcentimeter i volum og rommer den største hjernen hos en primat utenom mennesket. Hunnenes kranium, som er mindre og spinklere og som regel uten benkammene på issen og bakhodet, er mer menneskelignende, og dette gjelder enda mer de nyfødte ungene.

Levevis

Gorillaene lever i familiegrupper med en hann og noen hunner med unger.
Fjellgorilla med unge av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Gorilla, vestlig lavlandsgorilla.

av . Begrenset gjenbruk

Gorillaene lever i isolerte familier som består av en hann, et par-tre hunner og unger av forskjellig alder. Det er sjelden flere enn 20 individer i en gruppe. De streifer omkring i mer åpne tropeskoger og lever av frukt, bambusskudd, blad, røtter med mer. Om natten har gorillaene tilhold i primitive bo som de bygger i trær, sjeldnere på bakken. Hannen er ofte for stor til å kunne sove oppe i trærne og sover som regel ved foten av det treet hvor hunnene og ungene holder til. Gorillaen har kjempekrefter, og angrepet, såret eller forfulgt, kan gorillaen være farlig. Men som regel angriper den ikke uten at den blir forstyrret.

Systematikk, utbredelse

Gorillaene hører til slekten Gorilla, og deles inn i to arter som lever geografisk adskilt:

  • vestlig gorilla (Gorilla gorilla)
  • østlig gorilla (Gorilla beringei)

De to artene deles videre inn i to underarter hver:

Vestlig gorilla

  1. Vestlig lavlandsgorilla, Gorilla gorilla gorilla, har hovedtyngden av sin utbredelse i skogene i Gabon, Kongo og Ekvatorial-Guinea, men også i deler av nabolandene Kamerun, Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken (DR) Kongo. Dette er den mest utbredte og tallrike underarten.
  2. Cross River-gorilla, Gorilla gorilla diehli, lever i små isolerte bestander på grensen mellom Kamerun og Nigeria.

Østlig gorilla

Den sjeldne fjellgorillaen.

Gorilla av . Begrenset gjenbruk
  1. Østlig lavlandsgorilla, Gorilla beringei graueri, lever i det østlige DR Kongo.
  2. Fjellgorilla, Gorilla beringei beringei, lever i skog-/fjelltrakter i DR Kongo, Rwanda og Uganda.

Vestlig gorilla kan ha gråtoner i pelsen og har ofte rødbrunt hår på hodet, mens østlig gorilla ofte er helt svart. Hos begge artene får de voksne hannene sølvgrå hår på ryggen.

Bestand

Gorillaene er sårbare, og har gjennom de siste tiårene gått tilbake i antall. To av underartene er sterkt truet. Cross River-gorilla finnes bare i et antall på 250–300 individer, og fjellgorilla cirka 880. Av østlig lavlandsgorilla finnes det rundt fire tusen dyr, mens man regner med at bestanden av vestlig lavlandsgorilla teller kanskje så mye som hundre tusen individer.

De viktigste truslene mot gorillaene er ødeleggelse av leveområdene og jakt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jørn Støylen

Er det noe som heter Zaïre lenger nå da?

skrev Kjell-Olav Hovde

Aiai. Det har det vel ikke vært siden 97. Dette må være noe de ikke rakk å fikse før 98-utgaven av papirleksikonet. Takk for fin rettelse. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg