Underart lavlandsgorilla, vitenskapelig navn Gorilla gorilla gorilla
Vestgorillaen har kortere og lysere pels enn østgorillaen. Toppen av hodet kan være rødbrunt. Pelsen til eldre hanner blir sølvgrå, og de kalles derfor sølvrygger.
Gorilla beringei beringei

Den sjeldne fjellgorillaen.

Gorilla beringei beringei
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gorillaer er to arter av store menneskeaper, og de største av primatene. De spiser hovedsakelig plantekost, og lever i familiegrupper med én hann, flere hunner, og deres avkom. Begge artene lever i Sentral-Afrika, øst og vest for Kongobassenget.

Faktaboks

Uttale
gorˈilla
Etymologi
nylatin, egentlig et afrikansk ord for villmann
Beskrevet av
I.Geoffroy Saint-Hilaire, 1852

Beskrivelse

fjellgorilla
Gorillaens hjørnetenner er lange og skarpe. Her en østgorilla hunn.
Av .

Gorillaer er kraftig bygget med muskuløse armer og ben. Som andre menneskeaper mangler de hale. Armene til gorillaer er lengre enn bena og armspennet er lengre enn kroppslengden. Hendene er store. De går stort sett på alle fire.

Arten østgorilla er noe større enn vestgorillaen. Hos begge artene er det stor kjønnsdimorfi, altså forskjell mellom kjønnene. Når en stor hann står oppreist, kan lengden være opptil 185 centimeter og vekten opp mot 200 kilo uten at den regnes som overvektig. Hunner blir opp til 150 centimeter høye og veier 70–115 kilo. Dyr i fangenskap veier ofte mer.

Gorillaens hode har kort snute med store nesebor og kraftige kjever. Øynene og ørene er små. Bena over øynene (øyebrynsbuene) er fremtredende. Hjørnetennene er lange og spisse.

Huden er sort og dekket av ru, mørk pels, bortsett fra i ansiktet. Hos eldre hanner blir etter hvert pelsen på ryggen grå, og de kalles derfor «sølvrygger». Østgorillaen, som lever i kaldere klima, har lengre og mørkere pels enn vestgorillaen som kan ha rødlig hår på toppen av hodet.

Levevis

En toårig gorillaunge i redet der natten er tilbragt.
.

Gorillaer lever i tropisk skog i lavlandet (særlig vestgorilla) og fjell opp til 3900 meter over havet (særlig østgorilla). Gorillaer er dagaktive dyr som tilbringer nettene i enkle reder som de bygger hver kveld. Disse kan være i trær eller på bakken. Voksne hanner sover på bakken.

Diett

Gorillaer er hovedsakelig planteetere, men de kan også spise insekter og andre virvelløse dyr. Den spiser røtter, frø, blader og stilker fra ulike urter, buskvekster og bambus. Vestgorillaen kan finne mat i trær opptil 15 meter over bakken.

Flokkstruktur

Fjellgorilla med unge
Gorillaene lever oftest i familiegrupper med en hann og noen hunner med unger.

Gorillaer lever normalt i grupper med én hann, flere hunner (polygyni) og deres felles avkom. Antallet individer i en flokk kan variere fra et par til seksti individer. Hos østgorilla forekommer også flokker med flere hanner. Det er observert en økning i antall individer per flokk de siste tiårene, men årsaken til dette er uviss.

Formering og livsløp

Gorillaunger dier moren i minst tre år.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Silverback-gorilla
Når hannene blir voksne, gjerne over 12 år, får de karakteristisk sølvfarget hår på ryggen, og kalles da sølvrygg (engelsk silverback).

Kjønnsmodning inntrer ved tiårsalderen for hunner og 15-årsalderen for hanner. En hunn får gjerne 2–6 unger i løpet av et livsløp på omtrent 40 år, som er vanlig for ville gorillaer. Paring skjer under hunnens eggløsning som inntreffer månedlig året rundt. En unge fødes etter en 8,5–9 måneders drektighetstid. De nyfødte ungene klamrer seg fast til brystet på moren de første månedene for så å bli båret på ryggen. Ungen dier moren i minst tre år, og kan holde seg sammen med henne i flere år til. I denne perioden lærer de hvilke planter som er spiselige og hvordan de skal behandles.

Unge hunner vil ofte knytte seg til en ny flokk før de blir kjønnsmodne. De kan også starte en ny gruppe sammen med en enslig hann. Unge hanner forlater også vanligvis sin fødeflokk før kjønnsmodning, men kan ikke oppsøke andre allerede etablerte grupper. De kan holde sammen med én eller flere brødre. Mange gorillaer dør før reproduktiv alder.

Kommunikasjon og konflikter

Gorillaer er stort sett fredelige dyr som kan dele leveområder uten konflikt.
.

Gorillaer har avansert kommunikasjon med hverandre, som de fleste andre primater. De bruker ulike lyder, kroppsspråk, ansiktsmimikk og pelsstell. Det er hovedsakelig hunnen som steller og leker med ungene mens hannen beskytter flokken – særlig mot konkurrerende hanner som forsøker å erobre flokkens hunner. Hannene utskiller sterk lukt når de blir stresset. De kan brøle og slå seg på brystet i møte med andre hanner. Tramping i bakken og brekking av grener fra trær kan også brukes for å vise styrke. Konfrontasjoner mellom hanner er sjelden direkte voldelige, men hvis en utfordrer lykkes i å ta over flokken, kan han drepe ungene som er der fra før. Den utstøtte sølvryggen vil da leve for seg selv.

Når de får være i fred for inntrengere, er gorillaer kjent som rolige og vennlige dyr. Når det er rikelig med mat, kan flere flokker ha overlappende leveområder uten at det fører til konflikter.

Systematikk og utbredelse

Slekten Gorilla deles inn i to arter som lever geografisk adskilt. De er begge inndelt i to underarter.

Vestgorilla

Vestgorillaen finnes i et område som strekker seg fra Kamerun og sydover til Den demokratiske republikken Kongo. Habitatet avgrenses og deles opp av elver. Den ene underarten, lavlandsgorilla (Gorilla gorilla gorilla) har hovedtyngden av sin utbredelse i skogene i Gabon, Kongo og Ekvatorial-Guinea. Elven Sanaga i Kamerun danner en grense til den andre underarten (Gorilla gorilla diehli), som kalles Cross River gorilla på engelsk. Denne sjeldne gorillaen lever i små isolerte bestander på grensen mellom Kamerun og Nigeria.

Østgorilla

Østgorillaen er utbredt i østre deler av den demokratiske republikken Kongo samt deler av Rwanda og Uganda. Den ene underarten, (Gorilla beringei graueri) ble tidligere kalt østlig lavlandsgorilla, men den finnes i skogkledte fjell som strekker seg opp til 2900 meter over havet og omtales nå som Grauersgorilla. Den andre underarten heter fjellgorilla (Gorilla beringei beringei) og finnes i to skogsområder adskilt av landbruksarealer. Det ene skogsområdet er i nasjonalparker innen den vulkanske fjellkjeden Virunga og den andre i Bwindi Impenetrable nasjonalpark.

Bevaringsstatus og trusler

Alle gorillaer er ifølge IUCN (den internasjonale naturvernunionen) kritisk truet. Til tross for at de er fredet i alle utbredelseslandene, er ulovlig jakt den største trusselen mot artenes overlevelse. Effekter av menneskelig aktivitet i leveområdene og klimaendringer er også utfordringer som stadig øker i omfang.

Vestgorilla

Selv om det fortsatt finnes et ganske stort antall (rundt 300 000) lavlandsgorillaer, er den raske reduksjonen i bestanden dramatisk. Ulovlig jakt for «bushmeat» er den viktigste årsaken til nedgangen og et økende problem i områder der det anlegges nye veier inn i skogene der gorillaene bor. Infeksjonssykdommer som ebola er også en vesentlig trussel. Avskoging i forbindelse med omlegging til landbruk og gruvedrift er en trussel som ventes å bli stadig større.

Det er bare mellom 100 og 250 kjønnsmodne individer igjen av Cross River gorilla, og antallet synker. Leveområdet ligger i nærheten av noen av de tettest befolkede regionene i Afrika. Siden det er så få dyr per bestand, kan selv tap av få individer til snikjakt ha alvorlige følger. Habitatødeleggelse og habitatreduksjon som følge av menneskelig aktivitet er også en økende trussel. Kontakt med husdyr fører med seg risiko for smitte av sykdommer.

Østgorilla

Den totale bestanden av østgorillaer er beregnet til 2600 voksne individer. De to underartene lever i områder med økende befolkning, og etterspørselen etter «bushmeat» er økende. Det er et kjent fenomen at mennesker som arbeider i gruver i nasjonalparkene spiser gorillaer, som til tross for størrelsen er et lett bytte. Det foregår også ulovlig gruvedrift som fører til habitatødeleggelse. I tillegg er regionen preget av politisk uro og væpnede konflikter som setter gorillaene ytterligere i fare. Det samme gjør smitte av menneskelige sykdommer som bringes inn av turister som kommer for å se på gorillaene. Turismen skaper på den andre siden inntekter til bevaringsprogrammer.

Gorillaer i vitenskap og populærkultur

Capito de nieve
Verdens eneste kjente albinogorilla ble fanget i naturen og levde 37 år i fangenskap.
Av .

Gorillaen lever i ufremkommelige områder og ble først beskrevet av vitenskapen etter at en amerikansk misjonær tok med seg en hodeskalle hjem i 1847. Den amerikanske forskeren Dian Fossey er kjent for sine adferdsstudier av fjellgorillaer og for å sin innsats for å beskytte dem mot snikskyttere.

En vestgorilla født i fangenskap i USA, som fikk navnet Koko, skal ha lært tegnspråk og oppnådde kjendisstatus. En annen kjent vestgorilla var Capito de nieve (snøflak) som etter å ha blitt fanget i 1966, bodde i Barcelona Zoo frem til han døde av hudkreft i 2003. Han er den eneste gorillaen med albinisme man kjenner til.

På grunn av sin imponerende størrelse er gorillaen et yndet objekt i populærkulturen. Mest kjent er filmene om King Kong, den første fra 1933.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Redmond, Ian (2011). The Primate Family Tree: The Amazing Diversity of Our Closest Relatives. Firefly Books.

Faktaboks

gorillaer
Gorilla
GBIF-ID
2436440

Kommentarer (2)

skrev Jørn Støylen

Er det noe som heter Zaïre lenger nå da?

skrev Kjell-Olav Hovde

Aiai. Det har det vel ikke vært siden 97. Dette må være noe de ikke rakk å fikse før 98-utgaven av papirleksikonet. Takk for fin rettelse. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg