Sukkerrørplantasje

Når man hører ordet slave, tenker mange på slavene som arbeidet på på store plantasjer der det ble dyrket blant annet sukker eller bomull. Bildet viser høsting av sukkerrør på Barbados i 1914.

Av /Nationaal Museum van Wereldculturen.
Lisens: CC BY SA 3.0

En slave er en person som eies av en annen i rettslig forstand. Slaver har ikke egne rettigheter og kan omsettes fritt. Andre ord for slave kan være trell eller slavearbeider.

Faktaboks

Etymologi

av latin, egentlig brukt om slaviske krigsfanger solgt som treller.

Ulike definisjoner

Janitsjar
Janitsjarene var hær og eliteinfanterikorps i Det osmanske riket. De ble danna på 1300-tallet for å forsvare sultanen og hans styre, og var opprinnelig slaver. Etter hvert opparbeida janitsjarene seg imidlertid stor makt, blant annet kunne de avsette og innsette nye sultaner. Bildet viser sultan Murat 4 med janitsjarer.
Av .

Det finnes mange definisjoner av slave og slaveri. Som oftest tar de utgangspunkt i slavehandelen over Atlanterhavet og slavearbeid på store plantasjer på 1700- og 1800-tallet, der mer enn tolv millioner afrikanere ble fraktet med tvang over havet. Det er også fordi denne perioden er så godt kjent gjennom biografier, forskningslitteratur, romaner og filmer.

Men slaveri og ufritt arbeid har gjennom historien kommet i mange ulike utgaver til ulike tider, og det finnes ingen modell som fanger opp alle variasjoner. Noen steder har bare en liten del av befolkningen vært slaver, mens det andre steder har utgjort 30–35 prosent eller mer. Et vanlig skille gjøres derfor mellom samfunn med slaver og slavesamfunn. I det siste tilfellet, som i Athen og Romerriket, Brasil, Karibia og sørstatene i USA, var slavesystemet et økonomisk, rettslig og kulturelt fundament. Men mellom disse ytterpunktenes er det glidende overganger og uklare grenser, og en slik todeling er derfor ikke så vanlig lenger. For dem som tvinges til å arbeide som slaver, er livet ikke så forskjellig om de er én av få eller én av mange. Felles er at de ikke regnes som mennesker, men er utsatt for ekstrem avhumanisering.

Selv om det er mange ulikheter, er det også viktige fellestrekk. Ett av dem er at noen mennesker kjøper andre mennesker for å gjøre dem til slaver, der de ser på deres liv og kropp som en privat eiendom de kan gjøre hva de vil med. Slik oppfattes slaver mer som en gjenstand eller ting enn som et menneske, på like fot med kveg, maskiner eller annen eiendom. Den greske filosofen Aristoteles (384–322 fvt.) omtaler slaver som «redskaper som kan snakke». Ettersom de ikke har status som borgere, har de ingen rettslige, politiske eller sosiale rettigheter.

Enkelte forskere har beskrevet slaveri som en «sosial død». Man ønsket kontroll over alle sider ved en slave, men det var alltid noen grenser. Slaver var ikke viljeløse objekter som stilltiende fant seg i sin skjebne. De som nylig var fraktet til et nytt sted, visste hva et liv i frihet var. Selv om de var utsatt for overvåking og straff, gjorde de så godt de kunne for å gjøre motstand og bevare sin kultur, sin religion og sin tilhørighet til det området de opprinnelig kom fra.

Et annet fellestrekk er at frie mennesker ble gjort til slaver gjennom vold eller trusler om vold. Det krever som oftest en stat eller myndighetspersoner som kan utøve kontroll, slå ned opprør og gi lover som verner om slaveeiernes interesser. Slaver er utenkelig i samfunn der ingen utøver dominans og makt.

Historie

Å bli gjort til slave

Evnukker ved harem
Evnukker ved et harem i Persia (Iran), 1883. Evnukkene der var ofte afrikanske slaver, de på bildet var trolig fra Etiopia.

Gjennom historien har det vært mange måter å bli gjort til slave på. Som oftest har det skjedd under og etter erobringskriger. Slik er det nære forbindelser mellom slaveri og framvekst av imperier. Det er både Romerriket, Det osmanske riket, europeiske kolonier og kriger og rivalisering mellom imperiemakter eksempler på. For seierherrene var det mer lønnsomt å gjøre krigsfanger til slaver enn å henrette dem, og samtidig som det var mindre risikofylt og mer lønnsomt å plassere dem i leirer. En annen inngang til slaveri var å røve mennesker fra deres lokalsamfunn og by dem fram på egne slavemarkeder. Etter at den første generasjonen ble slaver, gikk denne tilstanden i arv til barn som ble født som slaver.

En annen vei inn i slaveri var å bli dømt for forbrytelser eller brudd på gjeldende samfunnsnormer. Det er også mange eksempler på at noen solgte seg selv, sine barn eller andre familiemedlemmer for å overleve hungersnød eller andre kriser. En variant av dette er gjeldsslaveri av samme grunn, der låntaker er bundet til långiver til gjelda er betalt. Ofte var vilkårene så brutale at slaveriet varte livet ut, eller kunne overføres til neste generasjon.

Selv om det ikke var tilfelle over alt, hadde de fleste slaver til felles at de ble hentet langt utenfra. Det var vanskeligere å rømme om de skilte seg ut når det gjaldt språk, identitet, religion, hudfarge eller klær. Slik ble de dømt til å være på utsida av samfunnets flertallsbefolkning. På plantasjene i USA og Karibia fra 1700-tallet møtte europeere sjelden frie afrikanere, og de satte derfor likhetstegn mellom det å være svart og det å være slave. Det la grunnlaget for rasisme og forakt for mennesker med en annen hudfarge. Å se på andre som mindreverdige, gjorde det lettere å behandle dem som mindreverdige og bruke dem som slaver.

En slaves oppgaver

Slaver i antikkens Hellas, maleri på terrakotta
Som slave var det vanlig å bli satt til tungt arbeid, som det var for dyrt eller vanskelig å finne andre til å utføre. Slavene som arbeidet i gruvene hadde de dårligste levekårene i antikkens Hellas.

På samme måte som det var mange veier inn i slaveri, var livet som slave heller ikke det samme over alt. Det vanligste var å bli satt til tungt arbeid, som det var for dyrt eller vanskelig å finne andre til å utføre. Slaveri er først og fremst et økonomisk system med forventninger om høy avkastning på investeringene. Afrikanere ble ikke hentet over Atlanterhavet fordi de var afrikanere, men fordi det var det mest lønnsomme. Slaver var ikke bare arbeidskraft, men kapital som kunne brukes som pant om det var nødvendig å ta opp lån.

Det var nesten ingen begrensninger på hva slaver kunne settes til. Slitet på bomulls- og sukkerplantasjer hørte mest til på 1700- og 1800-tallet. Gjennom historien har de utført mange slags håndverk, gravd fram mineraler, bygd murer, dyrket korn, rodd galeiskip eller underholdt eliten med kunstnerisk virksomhet. Slavehold fantes i tillegg i mange byer, helt fra Athen og Roma i antikken til Algier, Rio de Janeiro og Havanna nærmere vår tid. Langt fra alle har blitt brukt i produksjonen, men er blitt kjøpt for å gi eierne status og prestisje, eller for å vise hvor rike de er. I muslimske land har de også gjort tjeneste i hær- eller rytterstyrker, der noen også nådde høye posisjoner.

Kvinner og barn har utført mange av de samme oppgavene som menn, men de har oftere vært en del av slaveeiernes hushold. Risikoen for å bli utsatt for seksuell vold var høy over alt, men den var særlig høy med nærhet til eierne. I den muslimske verden, men ikke bare der, har hundretusener av kvinner blitt plassert i haremer, gjort til konkubiner eller leid ut til prostitusjon.

Frigjøring av slaver

Det britiske antislaveriselskap
Fram til inngangen til 1800-tallet var det få tegn til europeisk eller arabisk motstand mot slavehandel og slaveri, men utover på 1800-tallet begynte dette å endre seg, og slaveri ble forbudt i mange land. Offisiell logo for det britiske antislaveriselskapet, 1795. Bildet viser en afrikansk slave i lenker, med teksten «Am I not a man and a brother?» («Er jeg ikke et menneske og en bror?»).
Av .

Det var også ulike veier ut av slaveri, selv om det ikke forekom så ofte. Noen kunne bli fri som takk for lojalt arbeid, eller som en del av eierens testament. Iblant var det mulig å dyrke eller selge litt mat, slik at det var en sjanse for å kjøpe seg selv fri. En annen vei ut var å rømme eller gjøre opprør, men det innebar en stor risiko for å bli drept eller utsatt for hevnaksjoner. Fra middelalderen ble det sett på som en religiøs og barmhjertig gjerning å frigi slaver i muslimske samfunn.

Fram til inngangen til 1800-tallet var det få tegn til europeisk eller arabisk motstand mot slavehandel og slaveri. De hellige skriftene til de tre verdensreligionen i Midtøsten så på det å eie andre mennesker som en del av naturens orden, guds skaperverk eller som en følge av syndefallet. De som tjente godt på slavesystemet og dets bidrag til en global handels- og industrikapitalisme, hadde også sine grunner til å forsvare det. Men utover på 1800-tallet begynte dette å endre seg, selv om ingen slaver noen gang fikk erstatning sammen med sin frihet.

I dag regnes slaveri som en forbrytelse mot menneskeheten og et alvorlig brudd på FNs menneskerettighetserklæring. Men dette hindrer ikke at slaveri og slavelignende forhold fortsetter på nye måter og under nye navn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Harrison, Dick (2017): Slaveriets historia. Stockholm: Historiska Media
  • Lenski, Noel og Cameron, Catherine M. (red.) (2018): What is a Slave Society? The Practice of Slavery in Global Perspective. Cambridge: Cambridge University Press
  • Miller, Joseph Calder (2012): The Problem of Slavery as History: A Global Approach. New Haven: Yale University Press
  • Patterson, Orlando (2018): Slavery and Social Death: A Comparative Study. (andre utgave). Cambridge, MA: Harvard University Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg