APEC, internasjonal økonomisk organisasjon dannet 1989 som en løs gruppering med liberalisering av økonomisk samkvem i Stillehavsregionen som hovedmål.

APEC-økonomiene sto i 2010 (ifølge deres egen nettside) for rundt 40 prosent av verdens befolkning, 53 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt og 44 prosent av verdenshandelen.

APEC ble dannet etter et australsk initiativ med støtte fra Japan. Motivet var australsk og japansk frykt for tiltagende regionalisering av verdenshandelen.

Den sydøstasiatiske grupperingen ASEAN ønsket ikke å åpne seg for bredere medlemskap, EF hadde nettopp lansert prosjektet med Det indre marked og USA og Canada hadde inngått en frihandelsavtale (senere utvidet til det nordamerikanske frihandelsområdet NAFTA).

Det globale GATT-systemet så ut til å bli undergravet av disse regionale tendensene på 1980-tallet.

Grunntanken med APEC-initiativet var dermed å få til et bredere og åpnere organ på regjeringsnivå for diskusjon av handelsproblemer i Stillehavsregionen, og eventuelt etter hvert få til et frihandelsområde.

APEC ble gradvis formalisert, et eget permanent sekretariat ble etablert i Singapore 1992. Medlemmer er Australia, Brunei, Canada, Chile, Filippinene, Hong Kong, Indonesia, Japan, Kina, Malaysia, Mexico, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Peru, Russland, Singapore, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Vietnam og USA.

Det er grunn til å merke seg at APEC kaller medlemmene for "økonomier", ikke "land"; en diplomatisk løsning på en underliggende sterk politisk uenighet.

I APEC sitter således Kina side ved side med "Kinesisk Taipei" (Taiwan) og "Hong Kong, Kina" som separate medlemmer, noe Kina aldri har akseptert i andre internasjonale sammenhenger. Vekten på økonomiske spørsmål i APEC overskygger de politiske stridighetene som ennå ligger under.

Et toppmøte av statsledere fattet 1994 prinsippvedtak om full frihandel i Stillehavsregionen innen 2020.

Industrialiserte APEC-land skulle ifølge de samme planene fjerne tollmurene allerede i 2010. Målet ble ikke helt oppfylt, men resultatet for industrilandene i APEC var et tydelig fremskritt: Gjennomsnittlige tollbarrierer ble for disse landene senket fra 16,9 prosent i 1989 til 5,8 prosent i 2010, ifølge APECs egen nettside.

Det ligger visse politiske uoverensstemmelser bak APECs opprinnelse og virksomhet. Australias vanskelige forhold til ASEAN på 1970- og 1980-tallet var en del av bildet fra starten av (se litteratur nedenfor).

Den indre ulikheten mellom industrialiserte og ikke-industrialiserte medlemsland er en annen side ved dette. USA og andre fra APECs «hvite blokk» har ønsket raskere utvikling mot frihandel enn de asiatiske utviklingslandene blant medlemmene.

Således opponerte Malaysia på 1990-tallet mot tollfrihetsmålene og poengterte at de anså 1994-vedtaket som ikke bindende. Malaysia har også forøvrig ofte vært det fremste talerør for de sydøstasiatiske medlemmenes interesser.

På den annen side ønsker ikke APEC å ta inn medlemmer uten kystlinje til Stillehavet, for eksempel har India helt fra starten ønsket å bli medlem, men de eksisterende medlemmene blir ikke enige om saken. 

  • Nicholas, Rhondda M. (1983) “Misperception and Muddled Thinking in Australia-ASEAN Relations.” Contemporary Southeast Asia Vol. 5, No. 2 (September), ss. 153-171.
  • Ravenhill, John (ed.) (2002) APEC and the Construction of Pacific Rim Regionalism. Cambridge, UK: Cambridge University Press.
  • Terada, T. (2004) "The Genesis of APEC: Australian–Japan Political Initiatives." Canberra: Australian National University, Crawford School of Public Policy. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.