guvernør

I USA er guvernør tittelen til den folkevalgte lederen for administrasjonen i den enkelte delstat.

I de selvstendige Commonwealth-land som anerkjenner den britiske monark som statsoverhode, har kronens representant tittelen generalguvernør (Governor-General).

Guvernør blir også brukt om bestyrere for provinser i Romerriket. I den romerske republikken (ca. 510–30 fvt.) ble provinsbestyrerne utpekt av senatet og bestod av såkalte promagistrater (propraetor og proconsul) som etter endt embetsår som pretor eller konsul fikk fullmakt til å styre en provins. Dette systemet fortsatte for de såkalte sivile provinsene også i keisertiden (fra 30 fvt.), men et flertall av provinsene var nå underlagt keiseren direkte og ble styrt av hans stedfortreder, med titler som legatus, praefectus eller procurator, avhengig av ansvar og provinsens betydning. På norsk snakker vi gjerne om stattholder for denne siste gruppen. I norske bibeloversettelser blir disse gjerne kalt landshøvdinger.

• USAs politiske system
• Samveldet av nasjoner
• Romerriket