Tumlere, Tursiops truncatus av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

delfiner

Spekkhoggerne er ofte lekne i overflata.
Spekkhoggere
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kvitskjeving, Lagenorhynchus acutus.
Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus)
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Spekkhogger i Lofoten

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Delfiner er en gruppe tannhvaler. De fleste er forholdsvis små hvaler med lengder mellom 1,5 og 4 meter. Spekkhoggeren kan imidlertid bli opptil 8 meter, og veie over 5 tonn. Alle delfiner har en tydelig markert snute og ryggfinne. Neseborene løper sammen til en felles neseåpning like bak snuten. Neseåpningen ser ut som en månesigd med den konkave kanten forrest.

Faktaboks

uttale:
delfˈiner
etymologi:
av gresk
også kjent som:

Delphinidae, delfinfamilien

I biologisk systematikk regnes delfinene som en familie innenfor i ordenen hvaler (underorden tannhvaler). Familien omfatter 31 arter, eller omtrent halvparten av alle hvalarter.

Kommunikasjon og atferd

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kilohertz (kHz) til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.

Utbredelse

Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.

Fangst

Noen delfinarter er gjenstand for fangst, for eksempel grindhvalen, som har vært fanget ved Færøyene i flere hundre år. Flere millioner delfiner er i løpet av de siste tiår druknet i tunfisk-fiskernes nøter i havet utenfor vestkysten av Nord-Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

  • Delfiner er lette å dressere, men liker også å overraske med egne påfunn. To tumlere i aksjon utenfor kysten av Honduras. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

    Delfiner
    Av /NTB Scanpix ※.
    Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Gulflankedelfin
    Av .
    Lisens: CC BY SA 3.0
  • Tumlere, Tursiops truncatus, under vann.
    Tumlere, Tursiops truncatus
    Av /Shutterstock.
    Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Kvitnos på Island.
    Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris)
    Av /Shutterstock.
    Lisens: Begrenset gjenbruk

  • Grindhvaler i under vann i Gibraltarstredet.

    Grindhval
    Av /Shutterstock.
    Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer (2)

skrev Mari Walde

Jeg lurer på: Går det an å trene opp delfiner til å redde mennesker som holder på å drukne? Hvordan vil de trenes opp da? Går det an å gjøre denne prosessen i Norge?

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei Mari, det kan nok tenkes at det ville være mulig. Delfiner trenes i hvert fall til militære formål, noe du kan lese om her: http://news.nationalgeographic.com/news/2014/03/140328-navy-dolphin-sea-lion-combat-ocean-animal-science/ Jeg vet ikke mer om hvordan slik trening eventuelt ville skje, eller om det ville være praktisk gjennomførbart. Dessverre mangler vi for øyeblikket en fagansvarlig for emnet hvaler og seler.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Hvaler og seler

Tore Haug
Dr. philos., Havforskningsinstituttet