bil

Bil er en motorvogn med minst fire hjul som er godkjent for hastighet på over 25 km/t. Definisjonen inkluderer firehjuls motorsykler men ikke skinnegående kjøretøy (Veitrafikkloven). Bilen drives fremover av en motor som omdanner kjemisk energi til mekanisk arbeid. Kraften overføres til underlaget ved hjelp av gummihjul eller belter.

Drømmen om å lage et selvgående kjøretøy kan spores tilbake til oldtiden, men det var Nicolas Joseph Cugnot som laget den første dampdrevne vognen i 1796. Gottlieb Daimler og Carl Friedrich Benz bygde uavhengig av hverandre de første kjøretøyene med forbrenningsmotor i 1883, og i 1896 laget Henry Ford en bil med bensinmotor på 4 hestekrefter, og startet bilproduksjon på samlebånd. Bilismen fikk en eksplosjonsartet utvikling etter den andre verdenskrig. På 1980 tallet gjennomgikk bilindustrien en krise med oppkjøp og reduksjon av antall produsenter.

• Les mer om bilens historie.

Bilen består av mange komponenter: Karosseri, chassis, drivverk, sikkerhetssystemer, elektriske systemer og innredning. Til sammen inneholder de mekaniske og elektriske hovedkomponentene 10 000 til 12 000 store og små deler som skal passe sammen og tilby tilnærmet lik samlet levetid, med unntak av slitedeler som bremser, dekk og kraftoverføring.

Bilens ytre deler kalles karosseri. Det er vanligvis laget av stål men kan også lages av aluminium eller plast. Formen bestemmes til dels etter plassbehov, dels etter hva som egner seg best aerodynamisk sett og dels etter ønsker om design.

• Les mer om bilkarosseri.

Med bilens chassis forstås konstruksjoner som holder karosseriet på plass og som dessuten holder drivverk og hjul/understell. Før hadde bilene en stigelignende stålramme som drivverk, hjul og karosseri ble festet til.

Bilens styring består av et føreroperert ratt som virker på en mekanisme som vrir forhjulene. Bremsene er i dag som regel skiveformet. Hjulene består av felg og gummidekk,

• Les mer om styring,  bremser og hjul og dekk.

Bilens drivverk består av kraftenhet (motor) og girkasse samt kraftoverføring. Før kunne drivkreftene gå via en kardangaksel fra den frontmonterte motoren til en differensial som ga kraft til de drivende bakhjulene. Dagens biler er som regel forhjulsdrevne med motor og drivverk samlet i en pakke over forhjulene.

• Les mer om bilmotor.

Bilens sikkerhet bestemmes dels av hvor godt den ligger på veien og hvor enkelt det er for fører å manøvrere den riktig, dels av ytre faktorer. Disse består av karosseriets inntrykkingssoner, takstivhet, styring og innvendig beskyttelsesutstyr som sikkerhetsseler og kollisjonsputer.

• Les mer om bil og sikkerhet.

Bilens elektriske anlegg består av en kraftprodusent (generator), et energilager (akkumulatorbatteri) og et ledningsnett med abonnenter, dvs. komponenter som bruker elektrisk kraft til sin drift. Dessuten består systemet av releer og transformatorer/omformere.

• Les mer om elektrisk anlegg i bil.

I takt med at datamaskinene blir mindre og raskere og at kravene til bilens forbruk, utslipp, komfort og sikkerhet blir større, øker bruken av elektronikk for å overvåke og styre prosesser. Den største enheten er motorstyringen. Andre enheter overvåker og styrer bremsene,  fremkommelighet og stabilitet.

• Les mer om bilens elektronikk.

De viktigste lovbestemmelser for biler er gitt i bilansvarsloven av 3. feb. 1961, veitrafikkloven av 18. juni 1965 og trafikkreglene.

• Les mer om lovgivning og forvaltning. 

• Norske bilkjennetegn
• Internasjonale bilkjennetegn