Bil, er en motorvogn med minst fire hjul som er godkjent for hastighet på over 25 km/t. Definisjonen inkluderer firehjuls motorsykler men ikke skinnegående kjøretøy (Veitrafikkloven). Bilen drives fremover av en motor som omdanner kjemisk energi til mekanisk arbeid. Kraften overføres til underlaget ved hjelp av gummihjul eller belter.

Lenge trodde man at en strømlinjeformet bil måtte se ut som en dråpe, med rund front og spiss hekk. Men det gjelder bare for en vanndråpe i fritt fall. Luften som strømmer langs sidene, over og under bilen må flytet uten skarpe avvik, men strømmen må kuttes brått bak bilen slik at den dannes en luftvirvel som roterer innover mot en sentralakse. Om den roterer utover øker bilens tverrsitt, og dermed dens luftmotstand. Citroën har utviklet et konsept med en nesten helt perfekt såkalt Kamm-profil. Professor W. Kamm utviklet sine teorier på 1920-tallet og fikk bygd den første prototypen ved hjelp av bilfabrikken BMW, i 1938.

Citroën. begrenset

Drømmen om å lage et selvgående kjøretøy kan spores tilbake til oldtiden, men det var Nicolas Joseph Cugnot som laget den første dampdrevne vognen i 1796. Gottlieb Daimler og Carl Friedrich Benz bygde uavhengig av hverandre de første kjøretøyene med forbrenningsmotor i 1883, og i 1896 laget Henry Ford en bil med bensinmotor på 4 hestekrefter, og startet bilproduksjon på samlebånd. Bilismen fikk en eksplosjonsartet utvikling etter den andre verdenskrig. På 1980 tallet gjennomgikk bilindustrien en krise med oppkjøp og reduksjon av antall produsenter.

Bilen består av mange komponenter: Karosseri, chassis, drivverk, sikkerhetssystemer, elektriske systemer og innredning. Til sammen inneholder de mekaniske og elektriske hovedkomponentene 10 000 til 12 000 store og små deler som skal passe sammen og tilby tilnærmet lik samlet levetid, med unntak av slitedeler som bremser, dekk og kraftoverføring.

For å finne ut hvor «glatt» og vindstabil bilen blir, blåser man den i en vindtunnel, først i modellstørrelse derdetter i full skala. Resultatene av en modellblåsing er nemlig avhengig av at man holder styr på Reynolds' tallet, som bl.a. tar hensyn til modellens relative størrelse og lufttettheten i tunnelen. Spoileren bak gir avløsning av luftstrømmen for å redusere suget bak hekken.

Ferrari. begrenset

Når en bil skal utvikles, skisseres den i et tredimensjonalt program i en superdatamaskin. Ut fra programmet lages en utfrest modellerleire skalamodell, gjerne i 10 : 1, og denne kan man ta metall- eller plastavstøpninger av. Disse blåses i vindtunnel. Modellen kan også lages i en egen støpemaskin, rett fra tallene i datamaskinen.

Daimler. begrenset

Bilens ytre deler kalles karosseri. Det er vanligvis laget av stål men kan også lages av aluminium eller plast. Formen bestemmes til dels etter plassbehov, dels etter hva som egner seg best aerodynamisk sett og dels etter ønsker om design.

Med bilens chassis forstås konstruksjoner som holder karosseriet på plass og som dessuten holder drivverk og hjul/understell. Før hadde bilene en stigelignende stålramme som drivverk, hjul og karosseri ble festet til.

Bilens styring består av et føreroperert ratt som virker på en mekanisme som vrir forhjulene. Bremsene er i dag som regel skiveformet. Hjulene består av felg og gummidekk,

Bilens drivverk består av kraftenhet (motor) og girkasse samt kraftoverføring. Før kunne drivkreftene gå via en kardangaksel fra den frontmonterte motoren til en differensial som ga kraft til de drivende bakhjulene. Dagens biler er som regel forhjulsdrevne med motor og drivverk samlet i en pakke over forhjulene.

Volvo holder på (2009) å utvikle en styring der bilen «ser» hinderet og svinger unna. Hensikten er å hjelpe usikre førere, førere med nedsatt reaksjonsevne osv. Analogt med dette har selskapet allerede markedsført et system der bilen ved hjelp av radar, «ser» forankjørende biler eller hindere, og varsler mulig kollisjon før den evt. bremser selv.

Volvo. begrenset

Bilens sikkerhet bestemmes dels av hvor godt den ligger på veien og hvor enkelt det er for fører å manøvrere den riktig, dels av ytre faktorer. Disse består av karosseriets inntrykkingssoner, takstivhet, styring og innvendig beskyttelsesutstyr som sikkerhetsseler og kollisjonsputer.

Bilens elektriske anlegg består av en kraftprodusent (generator), et energilager (akkumulatorbatteri) og et ledningsnett med abonnenter, dvs. komponenter som bruker elektrisk kraft til sin drift. Dessuten består systemet av releer og transformatorer/omformere.

I takt med at datamaskinene blir mindre og raskere og at kravene til bilens forbruk, utslipp, komfort og sikkerhet blir større, øker bruken av elektronikk for å overvåke og styre prosesser. Den største enheten er motorstyringen. Andre enheter overvåker og styrer bremsene,  fremkommelighet og stabilitet.

De viktigste lovbestemmelser for biler er gitt i bilansvarsloven av 3. feb. 1961, veitrafikkloven av 18. juni 1965 og trafikkreglene.

1540-åreneUniversalleddet – Giralanco Gardano
1768 3-hjuls dampvogn – Joseph Cugnot
1827 Differensialen – Onésiphore Pecqueur
1860 Tennpluggen – I.J.E. Lenoir
1863 Gassmotordrevet kjøretøy – I.J.E. Lenoir
1872 2-takts forbrenningsmtor – G B, Brayton
1877 4-takts forbrenningsmotor – Nicolaus A. Otto
1878 Torsjonsfjæring – Anton Løvstad
1885 3-hjuls kjøretøy med bensinmotor (patentbil) – Carl Benz
1886 4-hjuls kjøretøy med bensinmotor – Gottlieb Daimler
1888 Sykkelhjul med luftfylt slange – John B. Dunlop
1893 Bil med bensinmotor i USA – brødrene Duryea
1893 Mellomaksel og kardangledd – De Dion Bouton
1893 Dieselmotoren – Rudolf Diesel
1893 Forgasser av «dysetypen» – Wilhelm Maybach
1894 De Dion-bakakselen – marki de Dion og Trepardoux
1895 Magnettenningen – Robert Bosch
1896 Bildekk med luftslange – André og Edouard Michelin
1896 Tannstangstyringen – Leon Bollée
1898 Forhjulsdrevet bil – Gräf & Stift
1898 Slangeventilen – George H.F. Schrader
1900 Synkroniserte gir – August Horch
1904 Svingaksler – H. Kleyer for Adler
1904 6-sylindrete motorer i serieproduksjon hos Napier
1905 Støtfanger – Fredric R. Simms
1907 Sleidemotoren – Charles Y. Knight
1908 Fords modell T ble satt i produksjon
1909 4-hjulsbremser standard på Arrol-Johnston
1909 Hydrauliske støtdempere tatt i bruk av Renault
1909 Tverrstilt motor og girkasse, uavhengig forhjulsoppheng – Citroën
1912 Elektrisk selvstarter standard på Cadillac
1913 Selvbærende karosseri – Lagonda
1919 Servobremser – Hispano–Suiza
1923 Uavhengig fjæring på alle 4 hjul – Tatra
1924 Elektriske vinduspussere i masseproduksjon ved Bosch
1924 Rotasjonsstempelmotor – F. Wankel
1924 Diesel-lastebiler – Benz og MAN
1927 Hypoid-bakaksel – Packard
1927 «Power-steering» – Stutz
1928 Automatisk girkasse – Armstrong–Siddeley
1929 Synkroniserte gir standard på Cadillac
1930 Hydraulisk clutch – engelsk Daimler
1935 «Elektrisk hånd»-girskift – Hudson
1935 Diesel personbil i serieproduksjon – Daimler Benz
1938 Rattgir standard utstyr på Cadillac
1938 Volkswagen – Ferdinand Porsche
1947 MacPherson-forstillingen – engelsk Ford
1948 Elektrisk oppvarmet bakrute – Rolls Royce
1950 Gassturbindrevet bil – Rover
1950 Hydraulisk betjent clutch – engelsk Ford
1950 Skivebremser – Chrysler
1951 Bensininnsprøyting Bosch brukt av Gutbrod og Goliath (2-takts motorer)
1953 Slangeløse dekk – Dunlop
1958 Trinnløs automatisk transmisjon – DAF
1959 Sikkerhetsbelter standard utstyr på Volvo
1960 Vekselstrømsdynamo standard på Chrysler
1963 Halogenlykter – Bosch
1967 Elektriske lyktepussere – Bosch
1967 Elektronisk bensininnsprøyting – Bosch
1971 Norskbygd elektrisk bil – El-Bil A/S
1977 Integrete motorstyringssystemer for å tilfredsstille strenge miljøkrav (California)
1981 Blokkeringsfrie bremser, ABS – Mercedes Benz og WABCO
1983 Innførings av US 83 avgasskrav i USA
1985 Robotbygd motor, FIRE (Fully Integrated Robotized Engine) – FIAT
1985 Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr for Ford Scorpio
1988 Europeiske bilprodusenter starter systematiske forsøk på lønnsom demontering og resirkulering av materialene i utrangerte biler
1990 Hele Europa får nye avgasskrav tilsvarende US 83
1992 Elektronisk styrt dieselinnsprøyting i standardbiler
1992 Strengeste krav til kollisjonssikkerhet (Federal Motor-Vehicle Safety Standard) delvis innfridd i alle standardmodeller. Dataprogrammene for beregning av karosseriet utvides kraftig. Teknologien hentes fra flyindustrien og gjør at hele karosseriet kan simuleres i datamaskinen før man bygger prototyper
1994 Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr i de fleste nye biler til Norge
1995–2000 Sikrere biler, strengere regler for utslipp fra motor, krav om gjenbruk av materialer
2003 Avstandsfølere for parkering blir fast utstyr på en del biler
2004 Første biler med radar og optiske sensorer som varsler fører om avstand til biler foran og hindringer i veien. Utvidet bruk av større datamaskiner gjør simuleringene enda bedre og sikkerheten øker. Partikkelfilter som samler opp og ved hjelp av oksygenbærer senere brenner partiklene omtales for første gang av Citroën og Peugeot (PSA)
2005 Partikkelfilter kommer også i andre dieselbiler enn de fra PSA.
2006 Bruken av ekstra høyfast stål øker slik at kollisjonssikkerheten øker når bilene testes i Brussel hos EuroNCAP (European New Car Assessment Programme). Lavsvovel dieseldrivstoff innføres for å minske dieselmotorers produksjon av partikler, innholdet av svovel er en tidel av tidligere (30 ppm synkende mot 10 ppm)
2007 Partikkelfilter som ikke trenger tilført oksygenbærer lanseres av Toyota. Hovedlys som «svinger» med bilen lanseres, gir kraftigere belysning av veisiden og øker sikkerheten. Økt bruk av elektroniske hjelpesystem. Kraftig økt fokus på bruk av alternative, såkalte biovennlige drivstoffer
2008 Utvidet bruk av sekvensiell, halvautomatisk giring for å avlaste føreren som derfor kan konsentrere seg mer om trafikken. Systemet girer på kommando gitt ved et trykk på en spak bak rattet. Utvidet forskning på hybrider og elektrisk drevne kjøretøy

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. oktober 2010 skrev Sigmund Bjørdal

Jeg mener at begrepene aktiv og passiv sikkerhet i artikkelen er byttet om.
Passiv sikkerhet ligger "skjult" i bilens oppbygging, og trer i kraft når en ulykke inntreffer for å begrense personskader.
Aktiv sikkerhet skal forebygge uhell ved at bilen er god å kjøre, har gode hjelpesystem for å kunne styre og bremse bilen ved f. eks panikkbremsing o.l. pluss mange andre ting...

Vennlig hilsen Sigmund Bjørdal, faglærer ved Hadsel vg skole,
studieretning Bilskade, Karosseri og Lakk

15. juli 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for påpekning. Innholdet er flyttet til en egen artikkel om sikkerhet i bil og forslagene er innarbeidet i den artikkelen. Beste hilsen Kjell-Olav

10. juli 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Hei! Ein bil treng ikkje ha fire hjul. Her er omtale av ein med tre hjul: http://www.dn.no/privat/dnBil/2012/06/01/denne-bilen-er-en-lykkepille-p-tre-hjul.

10. juli 2014 svarte Sverre Olav Lundal

Det som står i artikkelen er rett. Ein bil med tre hjul er ikkje bil etter vegtrafikklova, men ei motorvogn med tre hjul.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.