Biler. Av . Begrenset gjenbruk

bil

Biler kjøretøy med minst fire hjul og motor. I dag er det vanlig både med biler som drives av forbrenningsmotorer, biler som drives av elektrisk motorer (elbiler), og biler som drives av en kombinasjon av disse to motortypene (hybridbiler). Bildet viser en Ford Focus bensindrevet personbil.

.
Lisens: CC BY NC 2.0
Elbilen Tesla har vært solgt i Norge siden 2013, og har vært en av de mest solgte merkene siden 2017.
Tesla Roadster
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Albert Hiorth prøvekjører en Wartburg. Sammen med sin far Fredrik Hiorth startet han i 1901 Norges første bilforretning.
Av /Norsk Teknisk Museum.

Artikkelstart

Bil er kjøretøy (motorvogn) med minst fire hjul og motor. I dag er det vanlig både med biler som drives av forbrenningsmotor, biler som drives av elektrisk motor (elbil), og biler som drives av en kombinasjon av disse to motortypene (hybridbil).

Faktaboks

Etymologi
av auto- og latin mobilis, ‘bevegelig’
Også kjent som
opprinnelig automobil

For biler med forbrenningsmotor er de vanligste drivstoffene bensin og diesel (fossile brensler) samt ulike typer biodrivstoff. Motoren i elbiler drives derimot med elektrisk energi fra et batteri som kan lades opp med strøm fra strømnettet. Kraften fra motoren overføres til underlaget ved hjelp av gummihjul.

Ordet bil er en forkortelse for automobil, som betyr noe som kan bevege seg av seg selv. Når man sier «bil» uten noe tillegg, tenker man ofte på personbil, altså mindre kjøretøyer hovedsakelig beregnet på transport av personer på vei. Men ordet brukes også om andre typer motorvogner, som varebiler og lastebiler. Det norske ordet bil har dermed en videre betydning enn for eksempel «car» på engelsk. Likevel er det flere typer lignende kjøretøyer, som busser, traktorer og elektriske rullestoler, som ikke omtales som biler. Skinnegående kjøretøy regnes heller ikke som biler.

Vegtrafikkloven bruker først og fremst andre betegnelser enn «bil», som kjøretøy, motorvogn, personbil, lett nyttekjøretøy og lastebil. For hver av disse finnes presise definisjoner.

Drømmen om å lage et selvgående kjøretøy kan spores tilbake til oldtiden, men det var Nicolas Joseph Cugnot som laget den første dampdrevne vognen i 1796. Gottlieb Daimler og Carl Friedrich Benz bygde uavhengig av hverandre de første kjøretøyene med forbrenningsmotor i 1883, og i 1896 laget Henry Ford en bil med bensinmotor på fire hestekrefter, og startet bilproduksjon på samlebånd. Bilismen fikk en eksplosjonsartet utvikling etter andre verdenskrig.

I dag pågår en storstilt omlegging av transportsystemet fra biler drevet av bensin og diesel, til elbiler. Denne omleggingen har kommet lenger i Norge enn i andre land, som følge av en aktiv politikk fra myndighetenes side.

Bilens oppbygning

Bilen består av mange komponenter: blant annet karosseri, motor, sikkerhetssystemer, elektriske systemer og innredning. Til sammen inneholder de mekaniske og elektriske hovedkomponentene på en klassisk bensinbil opp mot 12 000 store og små deler som skal passe sammen. De skal dessuten tilby tilnærmet lik samlet levetid, med unntak av slitedeler som bremser, dekk og kraftoverføring.

En bil er et meget komplekst produkt. Tegningen viser en Lancia Dedra – en typisk småbil fra 1990-årene – der synlige, viktige deler er navngitt.

Av /Store norske leksikon ※.

Karosseri og chassis

For å finne ut hvor «glatt» og vindstabil bilen blir, blåser man den i en vindtunnel, først i modellstørrelse derdetter i full skala. Resultatene av en modellblåsing er nemlig avhengig av at man holder styr på Reynolds' tallet, som bl.a. tar hensyn til modellens relative størrelse og lufttettheten i tunnelen. Spoileren bak gir avløsning av luftstrømmen for å redusere suget bak hekken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilens ytre deler kalles karosseri. Det er vanligvis laget av stål men kan også lages av aluminium, plast eller ulike legeringer. Formen bestemmes til dels etter plassbehov, dels etter hva som egner seg best aerodynamisk sett, og dels etter ønsker om design.

Med bilens chassis (ramme) forstås konstruksjoner som holder karosseriet på plass og som dessuten holder drivverk og hjul/understell. Eldre biler hadde bilene en stigelignende stålramme som drivverk, hjul og karosseri ble festet til. I dag brukes mest selvbærende karosseri på personbiler som i stor grad erstatter chassis.

Drivverk

Bilens drivverk består av kraftenhet (en forbrenningsmotor eller elektrisk motor) og girkasse samt kraftoverføring. Før kunne drivkreftene gå via en kardangaksel fra den frontmonterte motoren til en differensial som ga kraft til de drivende bakhjulene. Dagens biler er som regel forhjulsdrevne med motor og drivverk samlet i en pakke over forhjulene.

Styring, bremser og hjul

Bilens styring består av et føreroperert ratt som virker på en mekanisme som vrir forhjulene. De aller fleste personbiler i dag har en form for servostyring. Bremsene er som regel skiveformet. Hjulene består av felg og gummidekk,

Elektrisk anlegg og elektronikk

Bilens elektriske anlegg består av en kraftprodusent (generator), et energilager (bilbatteri) og et ledningsnett til komponentene som bruker elektrisk kraft til sin drift (for eksempel lys, lamper på dashbordet, og så videre). Dessuten består systemet av en rekke releer og transformatorer (omformere).

I takt med at datamaskinene blir mindre og raskere og at kravene til bilens forbruk, utslipp, komfort og sikkerhet blir større, øker bruken av elektronikk for å overvåke og styre prosesser. Den største enheten er motorstyringen. Andre enheter overvåker og styrer bremsene, fremkommelighet og stabilitet. I nyere biler har kjørecomputere blitt vanlig.

Sikkerhet

Bilens sikkerhet bestemmes dels av hvor godt den ligger på veien, dels hvor enkelt det er for føreren å manøvrere den riktig, og dels av ytre faktorer. Disse består av karosseriets inntrykkingssoner, takstivhet, styring og innvendig beskyttelsesutstyr som sikkerhetsseler og kollisjonsputer.

Historikk

Nicolas Joseph Cugnot. Rekonstruksjonstegning av Cugnots dampvogn.

.
Lisens: fri

Tanken om å konstruere et selvbevegelig kjøretøy kan spores helt tilbake til oldtiden. Heron fra Alexandria etterlot seg skisser av en dampbil. Isaac Newton gjorde forsøk med en vogn drevet av en utstrømmende dampstråle.

Som historiens første bilist regnes imidlertid franskmannen Nicolas-Joseph Cugnot, som i 1769 laget en dampdrevet vogn. Dampvogner ble videreutviklet i England og Mellom-Europa, og på begynnelsen av 1800-tallet ble det startet rutekjøring med dampdrevne busser. Disse var godt konstruert for sin tid, men på grunn av veienes beskaffenhet var ikke kjørefarten større enn cirka 20 km/t. Passasjerkomforten var liten, idet bussene var utstyrt med jernbeslåtte hjul og støv og sot virvlet rundt de nye kjøretøyene der de larmende kjørte på de humpete landeveiene.

I Norge ble det i 1871 gjort forsøk på å sette i gang rutekjøring med dampdrevet «landeveistog» mellom Lillehammer og Trondheim og også mellom Levanger og riksgrensen. Disse forsøkene strandet imidlertid – særlig på grunn av veiforholdene.

Den moderne bilen

Benz Phaeton fra 1895. Norges første bil var av denne typen. Slektskapet med hestekjøretøyer er iøynefallende.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Som den moderne bilens fedre regnes tyskerne Gottlieb Daimler (1834–1900) og Carl Friedrich Benz (1844–1929), som uavhengig av hverandre bygde de første kjøretøyene drevet med forbrenningsmotorer (i 1883).

Dyrlegen John Boyd Dunlop (1840–1921) fremstilte i 1889 de første pneumatiske gummiringene, en oppfinnelse som franskmannen André Jules Aristide Michelin (1853–1931) utviklet til bruk for biler.

De første bilene så ut som hestekjøretøyer uten drag. Fra denne tiden stammer for eksempel ordet karosseri, som er avledet av fransk carosse, stor, firehjulet stasvogn.

Ford og den masseproduserte bilen

1912. Ford T-modell. Åpne biler var det vanlige til 1920-årene. T-modellen ble produsert fra 1908 til 1928 og var bestselgeren blant biler før Volkswagen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
1923. Hudson Sedan. Den første helt lukkede bil som i USA ble solgt til samme pris som åpne. Før 1924 ble lukkede karosserier bare laget på bestilling.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Selv om bilen så dagens lys i Europa, var det USA som kom til å bli selve «billandet». Denne utviklingen skyldtes i første rekke Henry Ford. Han laget i 1896 en bil drevet med en bensinmotor på fire hestekrefter, og startet i 1903 Ford Motor Company.

Ford var svært fremsynt og så tidlig hvilke muligheter bilen hadde. Han gikk inn for å få produksjonsomkostningene ned blant annet ved standardisering av typene og bruk av samlebånd. Velkjente er Fords A- og T-modeller. Sistnevnte type ble produsert i et antall av 15 millioner i årene 1908–1928.

Serieproduksjon av denne modellen reduserte produksjonstiden fra 12 timer til 90 minutter. Bilens pris falt fra 950 til 290 dollar til tross for økt utstyrsmengde, og arbeidernes lønn ble samtidig fordoblet.

I Europa ble det i årene 1890–1910 grunnlagt en rekke bilfabrikker, men det var ikke tale om noen masseproduksjon. Fremstillingen var nærmest håndverksmessig, og hver enkelt vogn ble nøye prøvd før den ble levert. Den økonomiske depresjonen i tiden mellom første og andre verdenskrig satte en bremse på «motoriseringen», spesielt i Europa, men etter andre verdenskrig utviklet bilismen seg eksplosjonsartet. Bilproduksjon hører til de produserende landenes største næringsgrener og har også gitt ringvirkninger til en lang rekke andre områder.

Bil på 1900-tallet

Chevrolet Sedan fra 1933. Karosseriet er blitt mer avrundet. Bilenes fart er blitt vesentlig høyere.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Chevrolet Sedan, 1939. Formgivningen er preget av det man visste om aerodynamikk.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Volvo PV 444, produsert fra 1944 til 1958, var en populær mellomstor bil med avrundet hekkparti.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Ford todørs sedan fra 1949. En klassisk amerikansk familiebil med god plass. Skjermene er nå trukket helt inn i karosseriet.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Cadillac Sedan fra 1959. Dyre, luksuriøse biler som denne ble i Norge gjerne kalt «dollarglis». Den har 1950-årenes karakteristiske halefinner.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Austin Mini fra 1960-årene. Modellens plassbesparende konstruksjon med tverrstilt motor og forhjulsdrift ligger til grunn for de fleste av dagens småbiler.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Volkswagen «boble». Denne typen, som ble produsert fra 1934, ble verdens desidert mest solgte bil. Den hadde luftkjølt hekkmotor.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I løpet av 1900-tallet nådde bilen massemarkedet, først i USA, senere over hele den industrialiserte del av verden. Biltettheten, angitt i biler per 1000 innbyggere, har i USA passert 500; i vesteuropeiske land ligger den rundt 300 til 500. I store deler av verden er likevel bilen ikke alminnelig utbredt som transportmiddel og forbruksvare; den tilsvarende biltettheten i India er for eksempel tre biler per 1000 innbyggere.

Gjennom 1900-tallet spilte bilen en stadig mer vesentlig rolle i det moderne, industrialiserte samfunn. Knapt noe annet enkeltfenomen har satt slikt preg på livsform og livsmiljø i vår del av verden som bilen har gjort fra midten av 1900-tallet og fremover. Personbilen har endret menneskers livsbetingelser og la grunnlaget for en tidligere helt ukjent grad av mobilitet og frihet, samtidig som den har skapt en rekke nye problemer, ikke minst i form av ulykker, støy og forurensning.

Den enkeltes reisevaner, forbruksvaner og tidsbruk er påvirket av bilen, på samme måte som bilismen legger forutsetningene for svært mye av samfunnsplanleggingen, blant annet når det gjelder arealbruk og bosettingsmønster.

De store bilkonsernene er blitt blant de viktigste aktører i samfunnsøkonomien, og bilfabrikkene og bilrelaterte virksomheter er blitt noen av de største arbeidsplassene i mange land. I tillegg kommer oljebransjen med alle dens forgreninger, og man ser at bilismen har ført til en virksomhet av helt fundamental betydning for industrilandene, slik de har utviklet seg til å bli de siste 50–60 årene.

Omstrukturering, automatisering

Japansk bilindustri ble i 1970-årene konkurransedyktig på det amerikanske og europeiske markedet. Denne tredørs kombibilen ble raskt Norges mest solgte i sitt slag etter lanseringen i 1977
Mazda 323
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
I 1990-årene fikk bilene en mer aerodynamisk formgivning. Ford Escort fra 1995 er et eksempel på denne trenden.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilindustrien gjennomlevde i 1980-årene en økonomisk krise. Dette førte til en reduksjon av antall produsenter gjennom oppkjøp, allianser og andre strukturendringer. Japansk bilindustri fikk stor fremgang på bekostning av amerikanske biler. Krisen medførte også en større automatisering av produksjonen med utstrakt bruk av roboter.

Elbilene kommer tilbake

På begynnelsen av 1900-tallet framsto elbiler som et reelt alternativ til biler med forbrenningsmotor. Elbilene var særlig populære i USA, men også i Europa og Norge ble det produsert og solgt et betydelig antall personbiler og lastebiler drevet av elektrisitet.

Det er flere grunner til at elbilene forsvant fra markedet. Tidens batteriteknologi og manglende infrastruktur for lading hemmet utviklingen. Fra andre verdenskrig og fram til årtusenskiftet var biler med forbrenningsmotorer drevet av bensin eller diesel dominerende både i Norge og i verden som helhet.

Høsten 1995 startet man serieproduksjon av elektriske biler i Frankrike, og i løpet av de påfølgende tiårene ble elbiler mer vanlig, særlig i byene.

I dag pågår en storstilt omlegging av transportsystemet fra biler drevet av bensin og diesel, til elbiler. Denne omleggingen har kommet lenger i Norge enn i andre land, som følge av en aktiv politikk fra myndighetenes side.

Bilproduksjon i Norge

Etter andre verdenskrig ble det gjort forsøk med norsk produksjon av plastbiler. Troll-bilen ble laget i noen få eksemplarer i 1957/58 ved en fabrikk i Telemark.
Av /NTB.

I Norge er det flere ganger gjort forsøk på å få i gang bilproduksjon, men det er bare ved Strømmens Værksted det har lykkes å holde produksjon i gang i noen tid. I 1917 ble Norsk Automobilfabrik A/S stiftet for å fremstille person- og lastebiler i samarbeid med svenske Scania-Vabis, og skiftet også senere navn til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. Bedriften lå på Kambo ved Moss. Foretaket strandet og ble avviklet i 1923.

Stavern Bilfabrikk laget i begynnelsen av 1920-årene cirka 100 2,5 tonn lastebiler, overveiende av amerikanske standarddeler, før virksomheten ble nedlagt. A/S C. Geijer & Co. begynte i 1925 fremstilling av personbiler. Ramme, fjærer, radiator og karosseri var av eget fabrikat. Etter at cirka 20 biler var laget, ble fabrikasjonen innstilt.

Et interessant forsøk ble i 1935 gjort av Tandhjulfabriken, Oslo, som bygde en lastebil med norsk motor (Real) og ramme, girkasse, fjærer, bremser og styring av egen fabrikasjon.

I 1925 begynte Strømmens Værksted A/S å bygge busskarosserier av duraluminium. Den første bussen med flat motor ble bygd i 1934 og den første trolleybussen i 1940. Med selvbærende karosseri av aluminium, uavhengig fjærende hjul og flat motor var Strømmens' busser et produkt som vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser.

Etter andre verdenskrig har det vært gjort forsøk med norsk produksjon av plastbiler. Troll-bilen ble laget i noen få eksemplarer i 1957/58 ved en fabrikk i Telemark. Bilen hadde tysk motor.

Produksjon av elektriske biler

Den norskproduserte elbilen Think City hadde aluminiums- og stålramme, og karosseri av termoplast.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I begynnelsen av 1970-årene ble det produsert tre elektriske biler med plastkarosseri av firmaet El-bil A/S. I 1999 startet firmaet Pivco serieproduksjon av elektriske biler under merket City Bee i Aurskog-Høland. Senere samme år ble bedriften kjøpt av Ford, og fikk da navnet Think Nordic AS. I 2002 solgte Ford fabrikken til det sveitsiske elbilselskapet Kamkorp Microelectronics, som fortsatte produksjonen.

Leverandører av bildeler

En rekke norske bedrifter er underleverandører av bildeler til fabrikker i utlandet. Fra 1990-årene gjelder dette blant annet Kongsberg Automotive (girkasser), Raufoss Automotive (i 1997 overtatt av Norsk Hydro) (støtfangere), Dyno Industrier (bensintanker), Hydro Aluminium Fundo (lettmetallfelger) og Sensonor (sensorer til kollisjonsputer).

Lasteplan og busskarosserier lages ved norske verksteder, norske tilhengerfabrikker er fullt ut konkurransedyktige med utenlandske og det finnes norske spesialbedrifter som fremstiller motordeler og stempler, foruten diverse bilrekvisita.

Noen sentrale hendelser i bilens historie

Fra en biltur i Tyskland slik den kunne arte seg i 1950-årene. Man hadde veien nesten for seg selv, kunne nyte luften og landskapet og vinke til passerende medtrafikanter.

bil
Av /NTB Scanpix ※.

Amerikansk trailer på vei gjennom Arizona. Slike vogntog står i dag for en vesentlig del av godstrafikken til lands både i USA og Europa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Bil
Av /NTB Scanpix ※.

Kristianias første bil, en Daimler 1899 som fraktet øl for Schous bryggeri.

Bil
Av /NTB Scanpix ※.
År Hendelse
1768 3-hjuls dampvogn – Joseph Cugnot
1827 Differensialen – Onésiphore Pecqueur
1860 Tennpluggen – I.J.E. Lenoir
1863 Gassmotordrevet kjøretøy – I.J.E. Lenoir
1872 2-takts forbrenningsmtor – G B, Brayton
1877 4-takts forbrenningsmotor – Nicolaus A. Otto
1878 Torsjonsfjæring – Anton Løvstad
1885 3-hjuls kjøretøy med bensinmotor (patentbil) – Carl Benz
1886 4-hjuls kjøretøy med bensinmotor – Gottlieb Daimler
1888 Sykkelhjul med luftfylt slange – John B. Dunlop
1893 Bil med bensinmotor i USA – brødrene Duryea
1893 Mellomaksel og kardangledd – De Dion Bouton
1893 Dieselmotoren – Rudolf Diesel
1893 Forgasser av «dysetypen» – Wilhelm Maybach
1894 De Dion-bakakselen – marki de Dion og Trepardoux
1895 Magnettenningen – Robert Bosch
1896 Bildekk med luftslange – André og Edouard Michelin
1896 Tannstangstyringen – Leon Bollée
1898 Forhjulsdrevet bil – Gräf & Stift
1898 Slangeventilen – George H.F. Schrader
1900 Synkroniserte gir – August Horch
1904 Svingaksler – H. Kleyer for Adler
1904 6-sylindrete motorer i serieproduksjon hos Napier
1905 Støtfanger – Fredric R. Simms
1907 Sleidemotoren – Charles Y. Knight
1908 Fords modell T ble satt i produksjon
1909 4-hjulsbremser standard på Arrol-Johnston
1909 Hydrauliske støtdempere tatt i bruk av Renault
1909 Tverrstilt motor og girkasse, uavhengig forhjulsoppheng – Citroën
1912 Elektrisk selvstarter standard på Cadillac
1913 Selvbærende karosseri – Lagonda
1919 Servobremser – Hispano–Suiza
1923 Uavhengig fjæring på alle 4 hjul – Tatra
1924 Elektriske vinduspussere i masseproduksjon ved Bosch
1924 Rotasjonsstempelmotor – F. Wankel
1924 Diesel-lastebiler – Benz og MAN
1927 Hypoid-bakaksel – Packard
1927 «Power-steering» – Stutz
1928 Automatisk girkasse – Armstrong–Siddeley
1929 Synkroniserte gir standard på Cadillac
1930 Hydraulisk clutch – engelsk Daimler
1935 «Elektrisk hånd»-girskift – Hudson
1935 Diesel personbil i serieproduksjon – Daimler Benz
1938 Rattgir standard utstyr på Cadillac
1938 Volkswagen – Ferdinand Porsche
1947 MacPherson-forstillingen – engelsk Ford
1948 Elektrisk oppvarmet bakrute – Rolls Royce
1950 Gassturbindrevet bil – Rover
1950 Hydraulisk betjent clutch – engelsk Ford
1950 Skivebremser – Chrysler
1951 Bensininnsprøyting Bosch brukt av Gutbrod og Goliath (2-takts motorer)
1953 Slangeløse dekk – Dunlop
1958 Trinnløs automatisk transmisjon – DAF
1959 Sikkerhetsbelter standard utstyr på Volvo
1960 Vekselstrømsdynamo standard på Chrysler
1963 Halogenlykter – Bosch
1967 Elektriske lyktepussere – Bosch
1967 Elektronisk bensininnsprøyting – Bosch
1971 Norskbygd elektrisk bil – El-Bil A/S
1977 Integrete motorstyringssystemer for å tilfredsstille strenge miljøkrav (California)
1981 Blokkeringsfrie bremser, ABS – Mercedes Benz og WABCO
1983 Innførings av US 83 avgasskrav i USA
1985 Robotbygd motor, FIRE (Fully Integrated Robotized Engine) – FIAT
1985 Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr for Ford Scorpio
1988 Europeiske bilprodusenter starter systematiske forsøk på lønnsom demontering og resirkulering av materialene i utrangerte biler
1990 Hele Europa får nye avgasskrav tilsvarende US 83
1992 Elektronisk styrt dieselinnsprøyting i standardbiler
1992 Strengeste krav til kollisjonssikkerhet (Federal Motor-Vehicle Safety Standard) delvis innfridd i alle standardmodeller. Dataprogrammene for beregning av karosseriet utvides kraftig. Teknologien hentes fra flyindustrien og gjør at hele karosseriet kan simuleres i datamaskinen før man bygger prototyper
1994 Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr i de fleste nye biler til Norge
1995–2000 Sikrere biler, strengere regler for utslipp fra motor, krav om gjenbruk av materialer
2003 Avstandsfølere for parkering blir fast utstyr på en del biler
2004 Første biler med radar og optiske sensorer som varsler fører om avstand til biler foran og hindringer i veien. Utvidet bruk av større datamaskiner gjør simuleringene enda bedre og sikkerheten øker. Partikkelfilter som samler opp og ved hjelp av oksygenbærer senere brenner partiklene omtales for første gang av Citroën og Peugeot (PSA)
2005 Partikkelfilter kommer også i andre dieselbiler enn de fra PSA.
2006 Bruken av ekstra høyfast stål øker slik at kollisjonssikkerheten øker når bilene testes i Brussel hos EuroNCAP (European New Car Assessment Programme). Lavsvovel dieseldrivstoff innføres for å minske dieselmotorers produksjon av partikler, innholdet av svovel er en tidel av tidligere (30 ppm synkende mot 10 ppm)
2007 Partikkelfilter som ikke trenger tilført oksygenbærer lanseres av Toyota. Hovedlys som «svinger» med bilen lanseres, gir kraftigere belysning av veisiden og øker sikkerheten. Økt bruk av elektroniske hjelpesystem. Kraftig økt fokus på bruk av alternative, såkalte biovennlige drivstoffer
2008 Utvidet bruk av sekvensiell, halvautomatisk giring for å avlaste føreren som derfor kan konsentrere seg mer om trafikken. Systemet girer på kommando gitt ved et trykk på en spak bak rattet. Utvidet forskning på hybrider og elektrisk drevne kjøretøy
2013 Antall nyregistrerte elektriske biler passerer for første gang 10 000 per år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Sigmund Bjørdal

Jeg mener at begrepene aktiv og passiv sikkerhet i artikkelen er byttet om.Passiv sikkerhet ligger "skjult" i bilens oppbygging, og trer i kraft når en ulykke inntreffer for å begrense personskader.Aktiv sikkerhet skal forebygge uhell ved at bilen er god å kjøre, har gode hjelpesystem for å kunne styre og bremse bilen ved f. eks panikkbremsing o.l. pluss mange andre ting...Vennlig hilsen Sigmund Bjørdal, faglærer ved Hadsel vg skole, studieretning Bilskade, Karosseri og Lakk

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for påpekning. Innholdet er flyttet til en egen artikkel om sikkerhet i bil og forslagene er innarbeidet i den artikkelen. Beste hilsen Kjell-Olav

skrev Sverre Olav Lundal

Hei! Ein bil treng ikkje ha fire hjul. Her er omtale av ein med tre hjul: http://www.dn.no/privat/dnBil/2012/06/01/denne-bilen-er-en-lykkepille-p-tre-hjul.

svarte Sverre Olav Lundal

Det som står i artikkelen er rett. Ein bil med tre hjul er ikkje bil etter vegtrafikklova, men ei motorvogn med tre hjul.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg