Bil er en motorvogn med minst fire hjul som er godkjent for hastighet på over 25 km/t. Definisjonen gitt i vegtrafikkloven inkluderer firehjuls motorsykler men ikke skinnegående kjøretøy. Bilen drives fremover av en motor som omdanner kjemisk energi til mekanisk arbeid. Kraften overføres til underlaget ved hjelp av gummihjul eller belter.
Bilens historie
Kristianias første bil, en Daimler 1899 som fraktet øl for Schous bryggeri.
Bil av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Chevrolet varebil fra slutten av 1930–årene.
Bil av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Drømmen om å lage et selvgående kjøretøy kan spores tilbake til oldtiden, men det var Nicolas Joseph Cugnot som laget den første dampdrevne vognen i 1796. Gottlieb Daimler og Carl Friedrich Benz bygde uavhengig av hverandre de første kjøretøyene med forbrenningsmotor i 1883, og i 1896 laget Henry Ford en bil med bensinmotor på 4 hestekrefter, og startet bilproduksjon på samlebånd. Bilismen fikk en eksplosjonsartet utvikling etter den andre verdenskrig. På 1980 tallet gjennomgikk bilindustrien en krise med oppkjøp og reduksjon av antall produsenter.
- Les mer om bilens historie.
Bilens oppbygning
En bil er et meget komplekst produkt. Tegningen viser en Lancia Dedra der synlige, viktige deler er navngitt.
Bil (Lancia) av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Bilen består av mange komponenter: Karosseri, chassis, drivverk, sikkerhetssystemer, elektriske systemer og innredning. Til sammen inneholder de mekaniske og elektriske hovedkomponentene 10 000 til 12 000 store og små deler som skal passe sammen og tilby tilnærmet lik samlet levetid, med unntak av slitedeler som bremser, dekk og kraftoverføring.
Karosseri
For å finne ut hvor «glatt» og vindstabil bilen blir, blåser man den i en vindtunnel, først i modellstørrelse derdetter i full skala. Resultatene av en modellblåsing er nemlig avhengig av at man holder styr på Reynolds' tallet, som bl.a. tar hensyn til modellens relative størrelse og lufttettheten i tunnelen. Spoileren bak gir avløsning av luftstrømmen for å redusere suget bak hekken.
Ferrari. Begrenset gjenbruk
Når en bil skal utvikles, skisseres den i et tredimensjonalt program i en superdatamaskin. Ut fra programmet lages en utfrest modellerleire skalamodell, gjerne i 10 : 1, og denne kan man ta metall- eller plastavstøpninger av. Disse blåses i vindtunnel. Modellen kan også lages i en egen støpemaskin, rett fra tallene i datamaskinen.
Daimler. Begrenset gjenbruk
Bilens ytre deler kalles karosseri. Det er vanligvis laget av stål men kan også lages av aluminium eller plast. Formen bestemmes til dels etter plassbehov, dels etter hva som egner seg best aerodynamisk sett og dels etter ønsker om design.
- Les mer om bilkarosseri.
Chassis
Med bilens chassis forstås konstruksjoner som holder karosseriet på plass og som dessuten holder drivverk og hjul/understell. Før hadde bilene en stigelignende stålramme som drivverk, hjul og karosseri ble festet til.
- Les mer om bilens understell.
Styring, bremser, hjul.
Amerikansk trailer på vei gjennom Arizona. Slike vogntog står i dag for en vesentlig del av godstrafikken til lands både i USA og Europa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bil av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Bilens styring består av et føreroperert ratt som virker på en mekanisme som vrir forhjulene. Bremsene er i dag som regel skiveformet. Hjulene består av felg og gummidekk,
- Les mer om styring, bremser og hjul og dekk.
Drivverk
Bilens drivverk består av kraftenhet (en forbrenningsmotor) og girkasse samt kraftoverføring. Før kunne drivkreftene gå via en kardangaksel fra den frontmonterte motoren til en differensial som ga kraft til de drivende bakhjulene. Dagens biler er som regel forhjulsdrevne med motor og drivverk samlet i en pakke over forhjulene.
- Les mer om bilmotor.
Elektrisk anlegg
Bilens elektriske anlegg består av en kraftprodusent (generator), et energilager (akkumulatorbatteri) og et ledningsnett med abonnenter, dvs. komponenter som bruker elektrisk kraft til sin drift. Dessuten består systemet av releer og transformatorer/omformere.
- Les mer om elektrisk anlegg i bil.
Bilens elektronikk
I takt med at datamaskinene blir mindre og raskere og at kravene til bilens forbruk, utslipp, komfort og sikkerhet blir større, øker bruken av elektronikk for å overvåke og styre prosesser. Den største enheten er motorstyringen. Andre enheter overvåker og styrer bremsene, fremkommelighet og stabilitet.
- Les mer om bilens elektronikk.
Sikkerhet
Bilens sikkerhet bestemmes dels av hvor godt den ligger på veien og hvor enkelt det er for fører å manøvrere den riktig, dels av ytre faktorer. Disse består av karosseriets inntrykkingssoner, takstivhet, styring og innvendig beskyttelsesutstyr som sikkerhetsseler og kollisjonsputer.
- Les mer om bil og sikkerhet.
Lovgivning og forvaltning
De viktigste lovbestemmelser for biler er gitt i bilansvarsloven av 3. feb. 1961, veitrafikkloven av 18. juni 1965 og trafikkreglene.
- Les mer om lovgivning og forvaltning.
Bilkjennetegn
Noen sentrale hendelser i bilens historie
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1768 | 3-hjuls dampvogn – Joseph Cugnot |
| 1827 | Differensialen – Onésiphore Pecqueur |
| 1860 | Tennpluggen – I.J.E. Lenoir |
| 1863 | Gassmotordrevet kjøretøy – I.J.E. Lenoir |
| 1872 | 2-takts forbrenningsmtor – G B, Brayton |
| 1877 | 4-takts forbrenningsmotor – Nicolaus A. Otto |
| 1878 | Torsjonsfjæring – Anton Løvstad |
| 1885 | 3-hjuls kjøretøy med bensinmotor (patentbil) – Carl Benz |
| 1886 | 4-hjuls kjøretøy med bensinmotor – Gottlieb Daimler |
| 1888 | Sykkelhjul med luftfylt slange – John B. Dunlop |
| 1893 | Bil med bensinmotor i USA – brødrene Duryea |
| 1893 | Mellomaksel og kardangledd – De Dion Bouton |
| 1893 | Dieselmotoren – Rudolf Diesel |
| 1893 | Forgasser av «dysetypen» – Wilhelm Maybach |
| 1894 | De Dion-bakakselen – marki de Dion og Trepardoux |
| 1895 | Magnettenningen – Robert Bosch |
| 1896 | Bildekk med luftslange – André og Edouard Michelin |
| 1896 | Tannstangstyringen – Leon Bollée |
| 1898 | Forhjulsdrevet bil – Gräf & Stift |
| 1898 | Slangeventilen – George H.F. Schrader |
| 1900 | Synkroniserte gir – August Horch |
| 1904 | Svingaksler – H. Kleyer for Adler |
| 1904 | 6-sylindrete motorer i serieproduksjon hos Napier |
| 1905 | Støtfanger – Fredric R. Simms |
| 1907 | Sleidemotoren – Charles Y. Knight |
| 1908 | Fords modell T ble satt i produksjon |
| 1909 | 4-hjulsbremser standard på Arrol-Johnston |
| 1909 | Hydrauliske støtdempere tatt i bruk av Renault |
| 1909 | Tverrstilt motor og girkasse, uavhengig forhjulsoppheng – Citroën |
| 1912 | Elektrisk selvstarter standard på Cadillac |
| 1913 | Selvbærende karosseri – Lagonda |
| 1919 | Servobremser – Hispano–Suiza |
| 1923 | Uavhengig fjæring på alle 4 hjul – Tatra |
| 1924 | Elektriske vinduspussere i masseproduksjon ved Bosch |
| 1924 | Rotasjonsstempelmotor – F. Wankel |
| 1924 | Diesel-lastebiler – Benz og MAN |
| 1927 | Hypoid-bakaksel – Packard |
| 1927 | «Power-steering» – Stutz |
| 1928 | Automatisk girkasse – Armstrong–Siddeley |
| 1929 | Synkroniserte gir standard på Cadillac |
| 1930 | Hydraulisk clutch – engelsk Daimler |
| 1935 | «Elektrisk hånd»-girskift – Hudson |
| 1935 | Diesel personbil i serieproduksjon – Daimler Benz |
| 1938 | Rattgir standard utstyr på Cadillac |
| 1938 | Volkswagen – Ferdinand Porsche |
| 1947 | MacPherson-forstillingen – engelsk Ford |
| 1948 | Elektrisk oppvarmet bakrute – Rolls Royce |
| 1950 | Gassturbindrevet bil – Rover |
| 1950 | Hydraulisk betjent clutch – engelsk Ford |
| 1950 | Skivebremser – Chrysler |
| 1951 | Bensininnsprøyting Bosch brukt av Gutbrod og Goliath (2-takts motorer) |
| 1953 | Slangeløse dekk – Dunlop |
| 1958 | Trinnløs automatisk transmisjon – DAF |
| 1959 | Sikkerhetsbelter standard utstyr på Volvo |
| 1960 | Vekselstrømsdynamo standard på Chrysler |
| 1963 | Halogenlykter – Bosch |
| 1967 | Elektriske lyktepussere – Bosch |
| 1967 | Elektronisk bensininnsprøyting – Bosch |
| 1971 | Norskbygd elektrisk bil – El-Bil A/S |
| 1977 | Integrete motorstyringssystemer for å tilfredsstille strenge miljøkrav (California) |
| 1981 | Blokkeringsfrie bremser, ABS – Mercedes Benz og WABCO |
| 1983 | Innførings av US 83 avgasskrav i USA |
| 1985 | Robotbygd motor, FIRE (Fully Integrated Robotized Engine) – FIAT |
| 1985 | Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr for Ford Scorpio |
| 1988 | Europeiske bilprodusenter starter systematiske forsøk på lønnsom demontering og resirkulering av materialene i utrangerte biler |
| 1990 | Hele Europa får nye avgasskrav tilsvarende US 83 |
| 1992 | Elektronisk styrt dieselinnsprøyting i standardbiler |
| 1992 | Strengeste krav til kollisjonssikkerhet (Federal Motor-Vehicle Safety Standard) delvis innfridd i alle standardmodeller. Dataprogrammene for beregning av karosseriet utvides kraftig. Teknologien hentes fra flyindustrien og gjør at hele karosseriet kan simuleres i datamaskinen før man bygger prototyper |
| 1994 | Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr i de fleste nye biler til Norge |
| 1995–2000 | Sikrere biler, strengere regler for utslipp fra motor, krav om gjenbruk av materialer |
| 2003 | Avstandsfølere for parkering blir fast utstyr på en del biler |
| 2004 | Første biler med radar og optiske sensorer som varsler fører om avstand til biler foran og hindringer i veien. Utvidet bruk av større datamaskiner gjør simuleringene enda bedre og sikkerheten øker. Partikkelfilter som samler opp og ved hjelp av oksygenbærer senere brenner partiklene omtales for første gang av Citroën og Peugeot (PSA) |
| 2005 | Partikkelfilter kommer også i andre dieselbiler enn de fra PSA. |
| 2006 | Bruken av ekstra høyfast stål øker slik at kollisjonssikkerheten øker når bilene testes i Brussel hos EuroNCAP (European New Car Assessment Programme). Lavsvovel dieseldrivstoff innføres for å minske dieselmotorers produksjon av partikler, innholdet av svovel er en tidel av tidligere (30 ppm synkende mot 10 ppm) |
| 2007 | Partikkelfilter som ikke trenger tilført oksygenbærer lanseres av Toyota. Hovedlys som «svinger» med bilen lanseres, gir kraftigere belysning av veisiden og øker sikkerheten. Økt bruk av elektroniske hjelpesystem. Kraftig økt fokus på bruk av alternative, såkalte biovennlige drivstoffer |
| 2008 | Utvidet bruk av sekvensiell, halvautomatisk giring for å avlaste føreren som derfor kan konsentrere seg mer om trafikken. Systemet girer på kommando gitt ved et trykk på en spak bak rattet. Utvidet forskning på hybrider og elektrisk drevne kjøretøy |
Bilde 1.
Bilde 2.
Lenge trodde man at en strømlinjeformet bil måtte se ut som en dråpe, med rund front og spiss hekk. Men det gjelder bare for en vanndråpe i fritt fall. Luften som strømmer langs sidene, over og under bilen må flytet uten skarpe avvik, men strømmen må kuttes brått bak bilen slik at den dannes en luftvirvel som roterer innover mot en sentralakse. Om den roterer utover øker bilens tverrsitt, og dermed dens luftmotstand. Citroën har utviklet et konsept med en nesten helt perfekt såkalt Kamm-profil. Professor W. Kamm utviklet sine teorier på 1920-tallet og fikk bygd den første prototypen ved hjelp av bilfabrikken BMW, i 1938.
Bilde 3.
1895. Benz Phaeton. Norges første bil. Slektskapet med hestekjøretøyer er iøynefallende.
Bilde 4.
1912. Ford T-modell. Åpne biler var det vanlige til 1920-årene. T-modellen ble produsert fra 1908 til 1928 og var bestselgeren blant biler før Volkswagen.
Bilde 5.
1923. Hudson Sedan. Den første helt lukkede bil som i USA ble solgt til samme pris som åpne. Før 1924 ble lukkede karosserier bare laget på bestilling.
Bilde 6.
1933. Chevrolet Sedan. Karosseriet er blitt mer avrundet. Bilenes fart er blitt vesentlig høyere.
Bilde 7.
1939. Chevrolet Sedan. Formgivningen er begynt å bli preget av det man visste om aerodynamikk.
Bilde 8.
1940-årene. Volvo PV 444, produsert fra 1944 til 1958, var en populær mellomstor bil med avrundet hekkparti.
Bilde 9.
1949. Ford todørs sedan. En klassisk amerikansk familiebil med god plass til seks voksne. Den hadde en 100 hk V-8-motor. Skjermene er nå trukket helt inn i karosseriet.
Bilde 10.
1959. Cadillac Sedan. Dyre, luksuriøse biler som denne ble gjerne kalt dollarglis. Den har 1950-årenes karakteristiske halefinner.
Bilde 11.
1960-årene. Austin Mini, forløperen for den moderne småbil. Modellens plassbesparende konstruksjon med tverrstilt motor og forhjulsdrift ligger til grunn for de fleste av dagens småbiler.
Bilde 12.
1968. Volkswagen "boble". Denne typen, som ble produsert fra 1934, ble verdens desidert mest solgte bil. Den hadde luftkjølt hekkmotor.
Bilde 13.
1970-årene. Mazda 323. Japansk bilindustri ble for alvor konkurransedyktig på det amerikanske og europeiske markedet. Denne tredørs kombibilen ble raskt Norges mest solgte i sitt slag etter lanseringen i 1977
Bilde 14.
1990-årene. Stadig flere biler får en aerodynamisk formgivning. Ford Escort fra 1995 er et eksempel på denne trenden.
Kommentarer
19. oktober 2010 skrev Sigmund Bjørdal
Jeg mener at begrepene aktiv og passiv sikkerhet i artikkelen er byttet om.
Passiv sikkerhet ligger "skjult" i bilens oppbygging, og trer i kraft når en ulykke inntreffer for å begrense personskader.
Aktiv sikkerhet skal forebygge uhell ved at bilen er god å kjøre, har gode hjelpesystem for å kunne styre og bremse bilen ved f. eks panikkbremsing o.l. pluss mange andre ting...
Vennlig hilsen Sigmund Bjørdal, faglærer ved Hadsel vg skole,
studieretning Bilskade, Karosseri og Lakk
15. juli 2014 svarte Kjell-Olav Hovde
Hei og takk for påpekning. Innholdet er flyttet til en egen artikkel om sikkerhet i bil og forslagene er innarbeidet i den artikkelen. Beste hilsen Kjell-Olav
10. juli 2014 skrev Sverre Olav Lundal
Hei! Ein bil treng ikkje ha fire hjul. Her er omtale av ein med tre hjul: http://www.dn.no/privat/dnBil/2012/06/01/denne-bilen-er-en-lykkepille-p-tre-hjul.
10. juli 2014 svarte Sverre Olav Lundal
Det som står i artikkelen er rett. Ein bil med tre hjul er ikkje bil etter vegtrafikklova, men ei motorvogn med tre hjul.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.