1768 |
3-hjuls dampvogn – Joseph Cugnot |
1827 |
Differensialen – Onésiphore Pecqueur |
1860 |
Tennpluggen – I.J.E. Lenoir |
1863 |
Gassmotordrevet kjøretøy – I.J.E. Lenoir |
1872 |
2-takts forbrenningsmtor – G B, Brayton |
1877 |
4-takts forbrenningsmotor – Nicolaus A. Otto |
1878 |
Torsjonsfjæring – Anton Løvstad |
1885 |
3-hjuls kjøretøy med bensinmotor (patentbil) – Carl Benz |
1886 |
4-hjuls kjøretøy med bensinmotor – Gottlieb Daimler |
1888 |
Sykkelhjul med luftfylt slange – John B. Dunlop |
1893 |
Bil med bensinmotor i USA – brødrene Duryea |
1893 |
Mellomaksel og kardangledd – De Dion Bouton |
1893 |
Dieselmotoren – Rudolf Diesel |
1893 |
Forgasser av «dysetypen» – Wilhelm Maybach |
1894 |
De Dion-bakakselen – marki de Dion og Trepardoux |
1895 |
Magnettenningen – Robert Bosch |
1896 |
Bildekk med luftslange – André og Edouard Michelin |
1896 |
Tannstangstyringen – Leon Bollée |
1898 |
Forhjulsdrevet bil – Gräf & Stift |
1898 |
Slangeventilen – George H.F. Schrader |
1900 |
Synkroniserte gir – August Horch |
1904 |
Svingaksler – H. Kleyer for Adler |
1904 |
6-sylindrete motorer i serieproduksjon hos Napier |
1905 |
Støtfanger – Fredric R. Simms |
1907 |
Sleidemotoren – Charles Y. Knight |
1908 |
Fords modell T ble satt i produksjon |
1909 |
4-hjulsbremser standard på Arrol-Johnston |
1909 |
Hydrauliske støtdempere tatt i bruk av Renault |
1909 |
Tverrstilt motor og girkasse, uavhengig forhjulsoppheng – Citroën |
1912 |
Elektrisk selvstarter standard på Cadillac |
1913 |
Selvbærende karosseri – Lagonda |
1919 |
Servobremser – Hispano–Suiza |
1923 |
Uavhengig fjæring på alle 4 hjul – Tatra |
1924 |
Elektriske vinduspussere i masseproduksjon ved Bosch |
1924 |
Rotasjonsstempelmotor – F. Wankel |
1924 |
Diesel-lastebiler – Benz og MAN |
1927 |
Hypoid-bakaksel – Packard |
1927 |
«Power-steering» – Stutz |
1928 |
Automatisk girkasse – Armstrong–Siddeley |
1929 |
Synkroniserte gir standard på Cadillac |
1930 |
Hydraulisk clutch – engelsk Daimler |
1935 |
«Elektrisk hånd»-girskift – Hudson |
1935 |
Diesel personbil i serieproduksjon – Daimler Benz |
1938 |
Rattgir standard utstyr på Cadillac |
1938 |
Volkswagen – Ferdinand Porsche |
1947 |
MacPherson-forstillingen – engelsk Ford |
1948 |
Elektrisk oppvarmet bakrute – Rolls Royce |
1950 |
Gassturbindrevet bil – Rover |
1950 |
Hydraulisk betjent clutch – engelsk Ford |
1950 |
Skivebremser – Chrysler |
1951 |
Bensininnsprøyting Bosch brukt av Gutbrod og Goliath (2-takts motorer) |
1953 |
Slangeløse dekk – Dunlop |
1958 |
Trinnløs automatisk transmisjon – DAF |
1959 |
Sikkerhetsbelter standard utstyr på Volvo |
1960 |
Vekselstrømsdynamo standard på Chrysler |
1963 |
Halogenlykter – Bosch |
1967 |
Elektriske lyktepussere – Bosch |
1967 |
Elektronisk bensininnsprøyting – Bosch |
1971 |
Norskbygd elektrisk bil – El-Bil A/S |
1977 |
Integrete motorstyringssystemer for å tilfredsstille strenge miljøkrav (California) |
1981 |
Blokkeringsfrie bremser, ABS – Mercedes Benz og WABCO |
1983 |
Innførings av US 83 avgasskrav i USA |
1985 |
Robotbygd motor, FIRE (Fully Integrated Robotized Engine) – FIAT |
1985 |
Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr for Ford Scorpio |
1988 |
Europeiske bilprodusenter starter systematiske forsøk på lønnsom demontering og resirkulering av materialene i utrangerte biler |
1990 |
Hele Europa får nye avgasskrav tilsvarende US 83 |
1992 |
Elektronisk styrt dieselinnsprøyting i standardbiler |
1992 |
Strengeste krav til kollisjonssikkerhet (Federal Motor-Vehicle Safety Standard) delvis innfridd i alle standardmodeller. Dataprogrammene for beregning av karosseriet utvides kraftig. Teknologien hentes fra flyindustrien og gjør at hele karosseriet kan simuleres i datamaskinen før man bygger prototyper |
1994 |
Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr i de fleste nye biler til Norge |
1995–2000 |
Sikrere biler, strengere regler for utslipp fra motor, krav om gjenbruk av materialer |
2003 |
Avstandsfølere for parkering blir fast utstyr på en del biler |
2004 |
Første biler med radar og optiske sensorer som varsler fører om avstand til biler foran og hindringer i veien. Utvidet bruk av større datamaskiner gjør simuleringene enda bedre og sikkerheten øker. Partikkelfilter som samler opp og ved hjelp av oksygenbærer senere brenner partiklene omtales for første gang av Citroën og Peugeot (PSA) |
2005 |
Partikkelfilter kommer også i andre dieselbiler enn de fra PSA. |
2006 |
Bruken av ekstra høyfast stål øker slik at kollisjonssikkerheten øker når bilene testes i Brussel hos EuroNCAP (European New Car Assessment Programme). Lavsvovel dieseldrivstoff innføres for å minske dieselmotorers produksjon av partikler, innholdet av svovel er en tidel av tidligere (30 ppm synkende mot 10 ppm) |
2007 |
Partikkelfilter som ikke trenger tilført oksygenbærer lanseres av Toyota. Hovedlys som «svinger» med bilen lanseres, gir kraftigere belysning av veisiden og øker sikkerheten. Økt bruk av elektroniske hjelpesystem. Kraftig økt fokus på bruk av alternative, såkalte biovennlige drivstoffer |
2008 |
Utvidet bruk av sekvensiell, halvautomatisk giring for å avlaste føreren som derfor kan konsentrere seg mer om trafikken. Systemet girer på kommando gitt ved et trykk på en spak bak rattet. Utvidet forskning på hybrider og elektrisk drevne kjøretøy |
2013 |
Antall nyregistrerte elektriske biler passerer for første gang 10 000 per år. |
Kommentarer (4)
skrev Sigmund Bjørdal
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Sverre Olav Lundal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.