Shinto, japanernes opprinnelige religion som går tilbake til forhistorisk tid, og som har bestått uten avbrekk helt frem til i dag. Skapelsesberetningen, som er nedskrevet i Shintos hellige skrift Kojiki, er den myten japansk historie har bygd på. Her fortelles det om hvordan gudene skapte de japanske øyer og at solgudinnen Amaterasu gav opphav til keiserslekten, som ble betraktet som guddommelig inntil 1945.

Grunnleggende i shinto er kulten av guddomsmakter, kami, som oftest mangler en definert personlighet, men er mektige og oftest vennligsinnet overfor menneskene.

Shinto er ikke en organisert religion. Kulten er knyttet dels til lokale helligdommer og hellige steder i naturen (elver, fjell osv. der en kami har gitt seg til kjenne), dels til nasjonale helligdommer viet guddommer som æres av det japanske folk i sin helhet.

I kulten blir det lagt vekt på både fysisk renhet og rituelle renselser, som skal sikre dennesidig velferd. Ulike typer divinasjon spiller en betydelig rolle. Det viktigste kultsenteret er Amaterasu-tempelet i Ise.

Fra 400–500-tallet e.Kr. førte kontakten med Kina til at konfusianske ideer omkring familien og forfedrekulten fikk innpass i shinto. Senere resulterte innføringen av buddhismen til en synkretistisk religionsform der buddhaer og bodhisattvaer ble identifisert med shintoguddommer (den såkalte ryobu-shinto, 'tofoldig shinto').

Dette ble den dominerende form for shinto frem til 1600-tallet, da en reaksjon i form av «stats-shinto» (jinja-shinto) utarbeidet en nasjonalistisk kultform uten buddhistiske innslag. Dette ble et viktig element i fremveksten på 1800- og 1900-tallet av en sjåvinistisk statsideologi. I denne nasjonalistiske formen var shinto statsreligion i Japan fra 1868 til sammenbruddet i 1945.

Shinto har fortsatt stor innflytelse i Japan, hvor troen på kamier nærmest gjennomsyrer hvert eneste aspekt ved japansk liv. Ofte praktiseres shinto og buddhisme under ett. Etter at shinto mistet sin privilegerte stilling i 1945, er imidlertid shinto på mange måter overskygget av buddhismen.

Fra begynnelsen av 1800-tallet har shinto også vært et viktig element i tallrike «nye religioner», f.eks. Tenrikyo. Se også Japan(religion).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.