Sumo. Japaneren Taihos (til høyre), også kalt mesternes mester, sluttet med brytesporten som 30-åring i 1971 – til stor sorg for sine landsmenn.

Av /NTB Scanpix ※.

Sumo er profesjonell japansk tungvektsbryting utviklet fra nærkampkunster hvor det var tillatt å drepe med slag og spark. Fra 700-tallet ble sumo dyrket som folkesport, nå er den bare utøvd som bryting med kast og skyv. Sumo er nasjonalsport i Japan, og brytemestrene nyter stor respekt.

Faktaboks

også kjent som:

sumobryting

Konkurranseform

Konkurransene foregår i en tradisjonell sirkelformet arena (diameter 4,55 meter), og bryterne er kun kledd i lendekleder, hvor grepene festes. Trening og ernæring er lagt opp slik at kroppen skal få et lavt tyngdepunkt. Muskler og fettlag i magen er herdet for at denne kan brukes som et våpen i kampen, og sumobrytere kan veie over 200 kg. Man vinner en kamp ved å tvinge motstanderen ut av ringen eller få ham til å berøre matten med en annen kroppsdel enn fotsålene. Kampene blir korte, ofte ikke over ti sekunder, og arrangeres etter gamle tradisjoner med faste seremonier. Det er ikke vektklasser, men bryterne er oppdelt i rangklasser etter ferdighet.

Det er årlig seks store turneringer à 15 dager i Japan.

Organisering

Sumo drives også som amatøridrett med vektklassene inntil 85 kg, inntil 115 kg og over 115 kg for menn og inntil 65 kg, inntil 80 kg og over 80 kg for kvinner; også åpne klasser. International Sumo Federation ble stiftet i 1983 og arrangerer VM. European Sumo Union arrangerer EM.

Sumo i Norge

Sumo ble tatt opp av Norges Bryteforbund i 1996 og har avholdt åpent NM fra samme år. I Norge har vi flere vektklasser. Lene Aanes vant VM-gull i 2000 og 2001, Gudrun Høie EM-gull i 1998.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg