Sumo. Japaneren Taihos (til høyre), også kalt mesternes mester, sluttet med brytesporten som 30-åring i 1971 – til stor sorg for sine landsmenn.

Sumo av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Sumo, profesjonell japansk tungvektsbryting utviklet fra nærkampkunster hvor det var tillatt å drepe med slag og spark. Fra 700-tallet ble sumo dyrket som folkesport, nå bare utøvd som bryting med kast og skyv. Konkurransene foregår i en tradisjonell sirkelformet arena (diameter 4,55 m), og bryterne er kun kledd i lendekleder, hvor grepene festes. Trening og ernæring er lagt opp slik at kroppen skal få et lavt tyngdepunkt. Muskler og fettlag i magen er herdet for at denne kan brukes som et våpen i kampen, og sumobrytere kan veie over 200 kg. Man vinner en kamp ved å tvinge motstanderen ut av ringen eller få ham til å berøre matten med en annen kroppsdel enn fotsålene. Kampene blir korte, ofte ikke over ti sekunder, og arrangeres etter gamle tradisjoner med faste seremonier. Det er ikke vektklasser, men bryterne er oppdelt i rangklasser etter ferdighet. Sumo er nasjonalsport i Japan, og brytemestrene nyter stor respekt. Det er årlig seks store turneringer à 15 dager.

Sumo drives også som amatøridrett med vektklassene inntil 85 kg, inntil 115 kg og over 115 kg for menn og inntil 65 kg, inntil 80 kg og over 80 kg for kvinner; også åpne klasser. International Sumo Federation ble stiftet i 1983 og arrangerer VM. European Sumo Union arrangerer EM. Sumo ble tatt opp av Norges Bryteforbund i 1996 og har avholdt åpent NM fra samme år. Lene Aanes vant VM-gull i 2000 og 2001, Gudrun Høie EM-gull i 1998.

Se også Idrett i Japan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.