Øy i Russland, mellom Okhotske hav og Japanhavet, skilt fra fastlandet ved Tatarstredet, fra Hokkaido ved La Pérouse/Soyastredet; 76 400 km2.

Størstedelen av øya er fjellendt; to fjellkjeder gjennomskjærer den 948 km lange øya i lengderetningen, kun skilt ved en dal. I øst når Gora Lopatina opp i 1609 moh. Klimaet er hardt, særlig i nord. Vegetasjonen varierer fra skog og tundra i nord til skog med løvtrær i sør. Totalt er ca. 2/3 av arealet skogkledd.

Jordbruket er svakt utviklet, men det dyrkes noe korn, poteter og grønnsaker. Fiske og skogbruk er langt viktigere, og det finnes flere treforedlings- og hermetikkfabrikker. Sakhalin har rike kulleier og det utvinnes petroleum. Flere olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Okhotskhavet er bygget ut av konsortier med utenlandske selskaper i ledende roller (Sakhalin I (ExxonMobil), Sakhalin II (Shell).

Fra slutten av 1700-tallet ble Sakhalin kolonisert av japanere og russere. Hele øya tilhørte Russland fra 1875 – da japanerne oppnådde Kurilene i bytte – til 1905. 1905–45 hadde Japan Sakhalin sør for 50°. I 1869 ble Sakhalin russisk forvisningssted, og 1926–39 ble folketallet i Nord-Sakhalin mangedoblet ved tvangsflytting. Store deler av befolkningen er ikke permanent bosatt. Redusert innflytting og økt utflytting har redusert folketallet de senere år.

Jordskjelv i 1995 drepte 2000 mennesker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.