Japansk idrettsliv er preget av både ulike kampsporter, i tillegg til store idretter som fotball og baseball. Japanere har også hevdet seg i mange vinteridretter – spesielt hopp, kombinert og hurtigløp på skøyter.
Idrett i Japan
Japanske barn blir tidlig trenet i selvbeherskelse og selvkontroll. Kendo er en japansk fektekunst, hvor stil, oppførsel og karakterutvikling er av større verdi enn effektivitet med sverdet. Sporten blir praktisert i mange japanske skoler.
Japanske kombinertløpere hevdet seg i 1990-årene helt i verdenstoppen. Kenji Ogiwara vant VM to ganger, det japanske laget to OL og to VM på rad. Her hopper Ogiwara under et renn i Vuokatti i Finland 1994.
En idrett med lange tradisjoner i Japan er den profesjonelle tungvektsbrytingen sumo. Konkurransen foregår i en tradisjonell arena, som ligner en boksering. Den vinner som klarer å tvinge motstanderen ut av ringen eller få ham til å berøre matten med en annen kroppsdel enn fotsålene. Kampene er som regel svært korte.
Kampsport
Mange vil først og fremst forbinde ulike kampsporter med japanske sportsaktiviteter. Disse er utviklet fra gamle kamp- og selvforsvarsteknikker brukt av samuraiene i krigsøyemed under fellesbetegnelsen budo («krigens vei»). Deres forbindelse med taoistisk og zen-buddhistisk religion og filosofi har ført til en sterk vektlegging av ritualer rundt aktivitetene og mental innstilling hos utøverne, ikke bare fysisk dyktighet. Budoformer er blant annet de våpenløse karate, judo, jujutsu, aikido og sumo. Med våpen drives blant annet kendo (sverdfekting) og kyudo (bueskyting). Senere er mange utviklet til konkurranseidrett.
Sumobryting
Sumo er en bryteform som regnes som Japans nasjonalsport. Den har en rundt 1500 år lang historie med religiøs bakgrunn, senere drevet som en krigskunst hvor det også var tillatt med dødelige slag og spark. Fremdeles er de opprinnelige seremoniene og ritualene rundt sumo bevart. Hvert år arrangeres det seks store sumoturneringer: tre i Tokyo, samt i Osaka, Nagoya og Fukuoka. Bryterne får tildelt rang etter dyktighet med stormester (yokozuna) som det høyeste. Fra 1990-årene har japanerne måttet se at også brytere fra andre nasjoner har fått denne tittelen. En stormester nyter stor respekt og kan ikke miste sin rang, men forventes å trekke seg tilbake når resultatene blir dårligere.
Baseball og fotball
Den mest populære idretten i Japan er likevel baseball (yakyu), som er spilt siden 1800-årene og nå har to profesjonelle ligaer og mange lag på universiteter og skoler. Japan tok OL-sølv i 1996 og OL-bronse i 1992 og 2004. Flere japanere spiller også profesjonelt i Nord-Amerika. Fotball er spilt siden 1920-årene. Etter at en profesjonell liga ble dannet i 1993 og Japan i 1998 deltok i VM for første gang, er fotball stadig blitt mer populært. I 2002 arrangerte Japan (sammen med Sør-Korea) fotball-VM, hvor de nådde åttedelsfinalen.
Innen friidrett er japanske distanseløpere best kjent. Ellers har japanske utøvere utmerket seg innen turn (blant annet Sawao Kato og Takashi Ono), svømming, bryting og bordtennis. På spillefronten er brettspillene go og shogi meget populære, det siste en variant av vanlig sjakk.
Vinteridrett
Også i visse vinteridretter hevder Japan seg godt. På ski har japanske hoppere tatt flere internasjonale mesterskap. De vant blant annet tredobbelt i normalbakke under OL på hjemmebane i 1972, med Yukio Kasaya som bestemann, samt stor bakke (Kazuyoshi Funaki) og lagkonkurransen under OL i 1998, også på hjemmebane. Andre kjente hoppere har vært Masahiko Harada og Noriaki Kasai. Takket være sine hoppferdigheter var også japanske kombinertløpere i verdenstoppen i 1990-årene, blant andre Kenji Ogiwara. På skøyter har japanske sprintere utmerket seg. Hiroyasu Shimizu har vunnet flere verdensmesterskap på 500 meter og hadde gjeldende verdensrekord på distansen. I kunstløp har japanske kvinner vunnet VM flere ganger.
De olympiske sommerleker ble arrangert i Tokyo i 1964 og 2021; vinterlekene i Sapporo i 1972 og i Nagano i 1998.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.