befolkning

Folketallet i verden passerte 8 milliarder – 8000 millioner – i 2022.

Asia er den mest folkerike verdensdelen, med 4,7 milliarder innbyggere (2022). Det er flere innbyggere enn i alle de andre verdensdelene til sammen. Nå bor omtrent 10 prosent av verdens befolkning i Europa (inkludert Russland), 60 prosent bor i Asia, 17 prosent i Afrika, 5 prosent i Nord-Amerika, 8 prosent i Latin-Amerika og 0,5 prosent i Oseania.

I løpet av drøyt hundre år er Europas andel av verdens befolkning redusert fra en fjerdedel til en tidel, og med de demografiske trendene vi nå ser, vil andelen sannsynligvis synke ytterligere. Afrika er det kontinentet som har raskest vekst i folketall. Det henger sammen med at fruktbarheten i Afrika fortsatt er høy. FN forventer at folketallet i Afrika vil dobles de neste 40 årene, fra 1,4 milliarder i dag (2022) til 2,8 milliarder i 2060.

Det er flere menn enn kvinner i verden. I 2022 besto verdens befolkning av 4,01 milliarder menn og 3,97 milliarder kvinner. Det fødes litt flere guttebarn enn jentebarn. På den andre siden lever kvinner i snitt noe lenger enn menn, noe som fører til at kvinnene er i flertall blant de aller eldste. Levealderen i verden øker stadig for begge kjønn, og i perioden 2015–2020 var den 74,7 år for kvinner og 69,9 år for menn.

Befolkningens fordeling på alder varierer kraftig mellom land. Noen land, ikke minst i Afrika, har mange barn og få eldre. Her er utfordringen ofte å få ned barnetallene og begrense befolkningsveksten. Samtidig har andre land, særlig i Europa og Øst-Asia, fått en høy andel eldre i befolkningen, og prognosene for befolkningsutviklingen tyder på stadig flere eldre også i tiden framover. I disse landene er utfordringen ofte å begrense nedgangen i folketallet og sikre sin befolkning en god alderdom.

Årlig vokser befolkningen med 80 millioner, en nedgang fra slutten av 1980-årene, hvor veksten var over 90 millioner i året. I prosent øker verdens folketall nå med knapt én prosent årlig, en klar nedgang fra slutten av 1960-årene da den årlige veksten var på over to prosent. FNs befolkningsframskriving anslår at veksten vil bli stadig lavere i framtiden, både i antall og prosent, og at den vil komme under 0,1 prosent årlig i slutten av dette århundret.

De globale veksttallene skjuler store variasjoner. Mange lavinntektsland, særlig i Afrika, har fortsatt en årlig befolkningsvekst på mer enn to prosent, mens stagnasjon og til og med tilbakegang i folketallet er situasjonen i flere øst- og søreuropeiske og østasiatiske land.

• Les mer om verdens befolkning.

Ved den første folketellingen i 1769 bodde det 723 618 personer i Norge. Siden da har folketallet økt nesten hvert eneste år, til mer enn sju ganger så mange mennesker. Veksten skyldes i all hovedsak flere fødte enn døde – altså et positivt fødselsoverskudd. Den store utvandringen til Amerika i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, som først og fremst gikk til USA, bremset riktignok befolkningsveksten noe. Men siden 1883 har folketallet i Norge vokst hvert eneste år.

Siden 1970 har også en positiv nettoinnvandring bidratt til at folketallet i Norge har vokst, og i perioden 2007–2014 sto nettoinnvandringen for to tredeler av befolkningsveksten.

Selv om mange distriktskommuner i Norge opplever vekst i folketallet, er det særlig i sentrale strøk at befolkningsveksten er kraftig. De mest folkerike kommunene i Norge i 2023 er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen, Asker, Lillestrøm, Fredrikstad, Sandnes og Tromsø.

• Les mer om Norges befolkning.

Ordet fruktbarhet har flere betydninger. I befolkningslære dreier fruktbarhet seg om hvor mange barn kvinner får. Dette kalles fertilitet. I medisin er det vanlig å snakke om fruktbarhet som evnen til å få barn. Dette kalles fekunditet.

Fruktbarheten i et samfunn kan måles på flere måter.

• Fødselshyppighet (summarisk fødselsrate) viser summen av alle som blir født i løpet av en periode, per 1000 innbyggere.
• Aldersspesifikke fødselsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse (eller i et intervall) føder i løpet av ett år.
• Samlet fruktbarhetstall uttrykker hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret holder seg uforandret, og at dødsfall ikke forekommer.
• Nettoreproduksjonstallet er det antallet levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold vil bli født av en gjennomsnittskvinne.

• Les mer om fruktbarhet.

Dødelighet og levealder (forventet levealder ved fødselen) viser to sider av samme sak:

• Dødelighet handler om sannsynligheten for å dø på bestemte alderstrinn. Når dødeligheten er høy, er levealderen lav.
• Forventet levealder ved fødselen er en slags oppsummering av dødeligheten i et samfunn, og viser hvor lenge en nyfødt gutt eller jente kan forvente å leve dersom dødeligheten som gjelder for alle aldre i fødselsåret vedvarer gjennom hele perioden vedkommende lever.

Bortsett fra noen perioder med tilbakeslag (for eksempel spanskesyken, andre verdenskrig, for menn en periode på 1960-tallet) har dødeligheten sunket og levealderen økt jevnt og trutt de siste 200 årene i Norge.

Også ellers i verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet og en økning i levealderen. To viktige unntak i moderne tid ble observert i det tidligere Sovjetunionen etter kommunismens fall, og i det sørlige Afrika som en følge av aids-epidemien.

• Les mer om dødelighet.

Mens migrasjon, innvandring og utvandring ofte brukes for å beskrive flyttinger over landegrenser, brukes ofte begrepet flytting, innflytting og utflytting om flyttinger innad i samme land.

Mennesker som vil oppholde seg i et land i mer enn ett år, skal ifølge FN regnes som innvandrere. I Norge regnes man som innvandrer om man har bodd i landet et halvt år.

Viktige årsaker til migrasjon er konflikter og fattigdom som skaper flyktninger, men også den tiltagende globaliseringen som innebærer økt reisevirksomhet, internasjonalisering av utdanningssystemet og økt internasjonal handel.

Ofte behandles flytting innenfor et land (intern migrasjon) og mellom land (internasjonal migrasjon) hver for seg, selv om de to fenomenene er nær beslektet.

• Les mer om migrasjon.