Befolkningsutviklingen i verden fra 1950, etter verdensdel. Gjennom hele perioden har Asia vært den mest folkerike verdensdelen, med flere innbyggere enn alle de andre verdensdelene til sammen. Kilde: World Population Prospects 2019, United Nations Population Division
Befolkningsutviklingen i verden, etter verdensdel
Lisens: CC BY SA 3.0

En befolkning er summen av innbyggerne i et område, eller av menneskene som tilhører en bestemt gruppe, for eksempel «befolkningen i Norge», «den samiske befolkningen» eller «sivilbefolkningen». Ordet blir brukt synonymt med folkemengde, folketall, folkesetnad, folkeslag og innbyggere.

Verdens befolkning er i 2020 på 7,8 milliarder mennesker. Norges befolkning var ved inngangen til 2020 på 5,4 millioner. Både befolkningen i verden og befolkningen i Norge har vokst kraftig de siste hundre årene, og forventes å fortsette å vokse fram mot 2100.

Befolkningen i et land vokser hvis det fødes flere enn det dør (fødselsoverskudd) og hvis det innvandrer flere enn det utvandrer (positiv nettoinnvandring).

Læren om befolkning, demografi, handler derfor i stor grad om fruktbarhet, dødelighet/levealder, innvandring og utvandring. Også befolkningens fordeling etter alder og kjønn (befolkningsstruktur), og den geografiske fordelingen, står sentralt.

Befolkningsutvikling blir studert i en rekke fagområder: Arkeologer, antropologer, aktuarer, geografer, historikere, medisinere, sosiologer og økonomer er eksempler på fagfolk som på ulik måte er opptatt av befolkningsspørsmål i sitt arbeid.

Kunnskap om befolkningsutvikling i vid forstand er grunnlaget for mange former for samfunnsplanlegging. Dette gjelder ikke minst befolkningsframskrivinger (anslag for framtidig befolkningsutvikling).

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling: Det lange historiske perspektivet.

Av /Store norske leksikon ※.

Verdens befolkning

Folketallet i verden passerte 7 milliarder – 7000 millioner – i 2011 (se også tabellene nederst). I 2020 er det 7,8 milliarder mennesker i verden, ifølge FN.

Asia er den mest folkerike verdensdelen, med 4,64 milliarder innbyggere (2020). Det er flere innbyggere enn i alle de andre verdensdelene til sammen. Nå bor omtrent 10 prosent av verdens befolkning i Europa (inkludert Russland), 60 prosent bor i Afrika, 5 prosent i Nord-Amerika, 8 prosent i Latin-Amerika og 0,5 prosent i Oseania.

I løpet av drøyt hundre år er Europas andel av verdens befolkning redusert fra en fjerdedel til en tidel, og med de demografiske trendene vi nå ser, vil andelen sannsynligvis synke ytterligere. Afrika er kontinentet med raskest vekst i folketall. Det henger sammen med at fruktbarheten i Afrika fortsatt er høy. FN forventer at folketallet i Afrika vil dobles de neste 40 årene, fra 1,34 milliarder i dag (2020) til 2,7 milliarder i 2050-årene.

Det er flere menn enn kvinner i verden. I 2020 består verdens befolkning av 3,93 milliarder menn og 3,86 milliarder kvinner. Det fødes litt flere guttebarn enn jentebarn. På den andre siden lever kvinner i snitt noe lenger enn menn, noe som medfører at kvinnene er i flertall blant de aller eldste. Levealderen i verden øker stadig for begge kjønn, og i perioden 2015–2020 var den 74,7 år for kvinner og 69,9 år for menn.

Befolkningens fordeling på alder varierer kraftig mellom land. Noen land, ikke minst i Afrika, har mange barn og få eldre. Her er utfordringen ofte å få ned barnetallene og begrense befolkningsveksten. Samtidig har andre land, særlig i Europa og Øst-Asia, fått en høy andel eldre i befolkningen, og prognosene tyder på en kraftig aldring også i tiden framover. I disse landene er utfordringen ofte å få opp barnetallene og begrense nedgangen i folketallet.

Årlig vokser befolkningen med 80 millioner, en nedgang fra slutten av 1980-årene, hvor veksten var over 90 millioner i året. I prosent øker verdens folketall nå med drøyt én prosent årlig, en klar nedgang fra slutten av 1960-årene da den årlige veksten var på over to prosent. FNs befolkningsframskriving anslår at veksten vil bli stadig lavere i framtiden, både i antall og prosent, og nærme seg 0,1 prosent årlig i slutten av dette århundret.

De globale veksttallene skjuler store variasjoner. Mange lavinntektsland, særlig i Afrika, har fortsatt en årlig befolkningsvekst på mer enn to prosent, mens stagnasjon og til og med tilbakegang i folketallet er situasjonen i flere øst- og søreuropeiske og østasiatiske land.

Norges befolkning

Ved den første folketellingen i 1769 bodde det 723 618 personer i Norge. Siden da har folketallet økt nesten hvert eneste år, til mer enn sju ganger så mange mennesker. Veksten skyldes i all hovedsak flere fødte enn døde – altså et positivt fødselsoverskudd. Den store utvandringen i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, som først og fremst gikk til USA, bremset riktignok befolkningsveksten noe. Men siden 1883 har folketallet i Norge vokst hvert eneste år.

Siden 1970 har også en positiv nettoinnvandring bidratt til at folketallet i Norge har vokst, og i perioden 2007–2014 sto nettoinnvandringen for to tredeler av befolkningsveksten.

Selv om mange distriktskommuner i Norge opplever vekst i folketallet, er det særlig i sentrale strøk at befolkningsveksten er kraftig. De mest folkerike kommunene i Norge i 2020 er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen, Asker, Lillestrøm, Fredrikstad, Sandnes og Tromsø.

Befolkningsdata

Det er mange vanskeligheter forbundet med å telle personer. I mange av verdens storbyer lever millioner av mennesker på gaten eller i slumområder og gjør det vanskelig å få nøyaktig oversikt over folkemengden. Kairo (bildet) er en av verdens byer med flere millioner innbyggere som lever i provisoriske boliger eller på gaten. Det finnes metoder for å gjøre relativt gode anslag, men ingen er helt sikre på hvor mange mennesker som lever i slike storbyer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bare et mindretall av verdens stater fører løpende pålitelig befolkningsstatistikk. Både registrering, rapporteringsrutiner, lagring, bearbeiding og publisering er i mange land beheftet med store feilkilder.

Befolkningsstatistikk må derfor brukes med forsiktighet, ikke minst når man vil sammenligne ulike land. Et stadig økende antall land har likevel pålitelige personregistre som inneholder vitale data (antall fødte og døde), bosted og opplysninger om inn- og utflytting både fra og til utlandet og mellom administrative regioner (som kommuner og fylker).

Norge er blant de land som har et godt sentralt personregister som løpende blir holdt oppdatert (se folkeregister).

I hovedsak er informasjon om befolkningen i de fleste land bygd på resultater fra folketellinger. I Norge ble den første folketellingen holdt i 1769. I dag har de aller fleste land i verden folketellinger med jevne mellomrom (vanligvis ti år).

Den demografiske hovedformelen

Den demografiske hovedformelen er en formel som uttrykker endringen i folkemengde mellom to tidspunkter, for eksempel endringen i folkemengden i Norge i løpet av et tiår.

Formelen angir forskjellen mellom antall fødte og antall døde pluss forskjellen mellom antall innflyttere og utflyttere.

Den demografiske overgang

Demografisk overgang. I det første stadiet er både fødsels- og dødsratene høye og befolkningsveksten er lav. I neste stadium avtar dødsratene mens fødselsratene opprettholdes og befolkningen øker raskt. Gjennom tredje stadium avtar også fødselsratene og gir en lavere befolkningsvekst. I det fjerde stadium er både fødsels- og dødsratene lave og den naturlige tilvekst er også lav.

/SSB.
Lisens: fri

Demografisk overgang er endring fra en situasjon med både høy fødselsrate og høy dødsrate til en situasjon med både lav fødselsrate og lav dødsrate. I begge disse stadiene er befolkningsveksten liten, men i overgangen mellom dem er befolkningsveksten høy. Den demografiske overgang er typisk for befolkningsutviklingen i land som har blitt industrialisert, og kan beskrives i fire faser.

De demografiske komponentene

De demografiske faktorene som bidrar til befolkningsutviklingen er fruktbarhet, dødelighet og migrasjon.

  • fruktbarhet handler om fødsler
  • dødelighet handler om dødsfall og levealder
  • migrasjon/flytting handler om innflyttinger/innvandringer og utflyttinger/utvandringer.

Fødsler og innflytting/innvandring bidrar til at folketallet øker. Dødsfall og utflytting/utvandring bidrar til nedgang i folketallet.

Bak hver av disse komponentene ligger en kombinasjon av både direkte demografiske og mer bakenforliggende forhold som bidrar til å forklare vekst, stagnasjon eller nedgang i folkemengden, og hvordan og hvorfor befolkningsstrukturen endrer seg.

Fruktbarhet

Ordet fruktbarhet har flere betydninger. I befolkningslære dreier fruktbarhet seg om hvor mange barn kvinner får. Dette kalles fertilitet. I medisin er det vanlig å snakke om fruktbarhet som evnen til å få barn. Dette kalles fekunditet.

Fruktbarheten i et samfunn kan måles på flere måter.

  • Fødselshyppighet (summarisk fødselsrate) viser hvor mange som blir født i løpet av en periode per 1000 innbyggere.
  • Aldersspesifikke fødselsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse (eller i et intervall) føder i løpet av ett år.
  • Samlet fruktbarhetstall uttrykker hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret holder seg uforandret, og at dødsfall ikke forekommer.
  • Nettoreproduksjonstallet er det antallet levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold vil bli født av en gjennomsnittskvinne.

Dødelighet og levealder

Dødelighet og levealder (forventet levealder ved fødselen) viser to sider av samme sak: Dødelighet handler om sannsynligheten for å dø på bestemte alderstrinn. Når dødeligheten er høy, er levealderen lav. Forventet levealder ved fødselen er en slags oppsummering av dødeligheten i et samfunn, og viser hvor lenge en nyfødt gutt eller jente kan forvente å leve dersom dødeligheten som gjelder for alle aldre i fødselsåret vedvarer gjennom hele perioden vedkommende lever.

Bortsett fra noen perioder med tilbakeslag (for eksempel spanskesyken, andre verdenskrig, for menn en periode på 1960-tallet) har dødeligheten sunket og levealderen økt jevnt og trutt de siste 200 årene i Norge.

Også ellers i verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet og en økning i levealderen. To viktige unntak i moderne tid ble observert i det tidligere Sovjetunionen etter kommunismens fall, og i det sørlige Afrika som en følge av aids-epidemien.

Migrasjon/flytting

Mens migrasjon, innvandring og utvandring ofte brukes for å beskrive flyttinger over landegrenser, brukes ofte begrepet flytting, innflytting og utflytting om flyttinger innad i samme land.

Mennesker som vil oppholde seg i et land i mer enn ett år, skal ifølge FN regnes som innvandrere. I Norge regnes man som innvandrer om man har bodd i landet et halvt år.

Viktige årsaker til migrasjon er konflikter og fattigdom som skaper flyktninger, men også den tiltagende globaliseringen som innebærer økt reisevirksomhet, internasjonalisering av utdanningssystemet og økt internasjonal handel.

Ofte behandles flytting innenfor et land (intern migrasjon) og mellom land (internasjonal migrasjon) hver for seg, selv om de to fenomenene er nær beslektet.

Befolkningsstruktur

Befolkningen i Norge 2019 etter kjønn og alder.

Av /Statistisk sentralbyrå.

Hvordan befolkningen er sammensatt etter alder og kjønn, avgjør befolkningsstrukturen. Fattige land med høy fruktbarhet har vanligvis en høy andel barn og unge, mens land som har hatt lav fruktbarhet over lang tid, har en relativt høy andel eldre.

Befolkningsstrukturen kan illustreres ved hjelp av en befolkningspyramide. Store og små fødselskull (kohorter) preger befolkningsstrukturen, og det finnes ulike teorier om hvorvidt en stor kohort vil bidra til at det fødes en ny stor kohort en generasjon senere.

Befolkningsteorier og befolkningsdebatt

Sammenhenger mellom befolkningsutviklingen på de ene siden og jordens ressursgrunnlag på den andre har vært et omdiskutert tema gjennom lange tider, og særlig etter at Thomas Malthus (1766–1834) formulerte en lov som sier at befolkningen formerer seg raskere enn mengden av mat kan økes. På lengre sikt vil dette føre til fattigdom, sult og død, og dermed redusert befolkningsvekst. Malthus' ideer fikk en renessanse i siste halvdel av 1900-tallet, da den globale befolkningsveksten var svært høy og mange fryktet overbefolkning.

Befolkningspolitikk

Befolkning. Kinas folketall passerte 1,4 milliarder i 2016. I mange tiår satset landet sterkt på befolkningsbegrensning, og man regner med at folketallet vil slutte å øke rundt 2030. Ekteparet på denne gamle propagandaplakaten viser frem attesten til de ekteparene som følger myndighetenes oppfordring om bare å få ett barn.

Av /KF-arkiv ※.

Befolkningspolitikk er politikk for å påvirke folketallet og sammensetningen av befolkningen. Befolkningspolitikken kan være tydelig og uttalt, som i Kinas tidligere ettbarnspolitikk, men den er ofte sammenflettet med andre politikkområder, som helsepolitikk og arbeidslivspolitikk. I en del europeiske land med lav fruktbarhet og med en aldrende befolkning, føres det en befolkningspolitikk hvor det oppmuntres til flere fødsler. I den norske velferdsstaten er svangerskapspermisjoner, barnehagetilbud og barnetrygd først og fremst sosiale tiltak, men de kan også ha en indirekte effekt på fødselsraten (se også familiepolitikk). Alle helsepolitiske tiltak som fører til økt levealder vil også fremme befolkningsvekst.

I flere folkerike stater i Asia, Afrika og Latin-Amerika har barnebegrensning vært offisielt mål. De befolkningspolitiske tiltakene har blant annet bestått av opplysningskampanjer som oppfordrer til barnebegrensning, lett adgang til prevensjon, steriliseringsprogrammer og enkel adgang til abort.

Tabell 1. Befolkningsutviklingen i verden 1950–2015

År Folketall (millioner) Økning (millioner) Gjennomsnittlig årlig vekstrate
1950 2525
1955 2758 233 1,85 prosent
1960 3018 260 1,89 prosent
1965 3322 304 2,01 prosent
1970 3682 360 2,17 prosent
1975 4061 379 2,06 prosent
1980 4440 379 1,87 prosent
1985 4853 413 1,86 prosent
1990 5310 457 1,88 prosent
1995 5735 425 1,60 prosent
2000 6127 393 1,37 prosent
2005 6520 393 1,28 prosent
2010 6930 410 1,26 prosent
2015 7349 419 1,21 prosent

Kilde: FN, World Population Projections 2015

Tabell 2. Runde år for folketallet i verden

År Antall mennesker
8000 fvt. 5 millioner
1000 50 millioner
500 100 millioner
1 200 millioner
1000 evt. 300 millioner
1300 400 millioner
1400 350 millioner
1600 550 millioner
1700 600 millioner
1800 900 millioner
1825 1 milliard
1930 2 milliarder
1960 3 milliarder
1974 4 milliarder
1987 5 milliarder
1999 6 milliarder
2011 7 milliarder
cirka 2022 8 milliarder
cirka 2036 9 milliarder
cirka 2054 10 milliarder
cirka 2087 11 milliarder

De historiske tallene har stor usikkerhet. Tallene for framtiden er hentet fra FNs befolkningsframskrivinger (2017) og er også usikre, særlig langt fram i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg