kjempesalamandere

Artene i denne familien er verdens største nålevende amfibier, med en totallengde inntil 1,8 meter og en vekt som kan overskride 30 kilogram. Kropp og hode er flattrykt fra ryggsiden. Halen er kort. Langs kroppssidene har de mange hudfolder rikt forsynt med blodkar. Gjennom disse hudfoldene tar de opp oksygen fra vannet. Lungene spiller en ubetydelig rolle for respirasjonen. Larvene har ytre gjeller. De voksne mister gjellene, men de har beholdt gjellespalter. Den amerikanske dynndjevelen har én åpen gjellespalte på hver side, hos de asiatiske artene er gjellespaltene lukket. Øynene er små, mangler øyelokk og er plassert langt bak på hodet. Forbeina har fire tær, bakbeina har fem. De fleste artene er brungrå av farge, men enkelte kan ha nyanser i gulgrønt eller oransje.

Kjempesalamanderne lever hele livet i hurtigflytende elver med klart, kaldt vann og steinbunn. Dynndjevelen finnes i sørøstlige deler av USA, mens de øvrige artene lever i fjellområder i det østlige Kina og Japan.

Under jakten ligger de i bakhold og venter på forbipasserende bytter, som krepsdyr, insekter, fisk og frosk. De kan også forsyne seg av ormer, muslinger og små pattedyr. Det meste av aktiviteten foregår om natten, mens de tilbringer dagen under steiner på bunnen.

Hannen lager en ynglegrop for eggene under en stein på bunnen. Her legger hunnen eggstrenger som hannen befrukter i vannet. Hannen vokter eggene, i hvert fall til etter at larvene har klekket. I fangenskap har den japanske kjempesalamanderen blitt 52 år.

Familien omfatter minst fire, muligens sju, nålevende arter. Den minste av disse er dynndjevelen Cryptobranchus alleganiensis som er utbredt i fjellkjedene Appalachene og Ozark i det østlige USA. Den japanske arten Andrias japonicus kan bli 144 centimeter lang. Bestanden i Yangtze-elvens nedbørfelt ble opprinnelig henført til arten A. davidianus. Nyere forskning viser at dette er et artskompleks som muligens består av fem arter. Den sørkinesiske A. sligoi er nå utskilt som egen art, mens de andre foreløpig ikke er anerkjent som gode arter. A. sligoi kan bli 1,8 meter lang og er verdens største nålevende amfibium. De kinesiske artene er kritisk truet med mer enn 80 prosent tilbakegang siden 1950-årene. I Asia er de ettertraktet som en delikatesse, og de blir også høstet for tradisjonell kinesisk medisin. I tillegg til overbeskatning er de også truet av habitatødeleggelser, som dambygging, i tillegg til forurensning av elvene. Det foregår i dag et betydelig oppdrett av asiatiske kjempesalamandere i fangenskap.

Kjempesalamandere er kjent fra midtre jura i Asia, og de har forandret seg lite på de siste 160 millioner år. De kan derfor betraktes som levende fossiler. En art, Andrias scheuchzeri, fra miocen i det sørlige Tyskland ble i 1726 beskrevet som levningene av et menneske som hadde druknet under syndefloden, og den ble ikke identifisert som en salamander før i 1811.

• amfibier
• salamandere