(Hordeum vulgare L.) en av verdens viktige kornarter, og rangeres som nummer fire i dyrkingsomfang, etter mais, ris og hvete. Bygg har kortere veksttid enn andre kornarter, og har derfor stort dyrkingsomfang på høyere breddegrader. I Norge dyrkes bygg på ca halvparten av kornarealet.

Bygg var antagelig den første kornarten menneskene tok til å dyrke. Funn har tydet på at bygg allerede for 10 000 år siden ble dyrket i Afrika (Etiopia) og i en del områder i Sørøst-Asia. Funn fra pyramidene i Egypt tyder på at egypterne dyrket bygg 5000 år f.Kr. Funn fra pælebygningene i Sveits og andre steder i Europa viser at byggdyrkingen i vår verdensdel var i gang 3000 år f.Kr. I Norden er bygg dyrket siden yngre steinalder.

Blomsterstanden er et aks der småaksene er enblomstrete, og disse sitter i knipper på 3 og 3 på hver side av aksstilken. Det dannes derved 6 rader med korn i akset (6-radsbygg). De ytre blomstene i hver gruppe kan være rudimentære eller mangle. Dette gir aks med typisk to rader av korn (2-rads bygg). Nedre inneragn har langt, oftest ru, snerp.  

Bygg er en selvbestøver. Det finnes både sommer – og vinterettårige former. I Norge dyrkes det bare sommerettårige sorter (vårbygg), mens de vinterettårige dominerer produksjonen i Danmark og i Sør-Sverige.

Alle dyrkede former regnes som oftest som én art, H. vulgare; alle har kromosomantallet 2n=14. De to artene H. agriochrition (seksrads, viltvoksende i Tibet) og H. spontaneum (torads, viltvoksende i det nordøstlige Afrika og tilstøtende deler av Asia) er utseendemessig svært like H. vulgare-formene, men har sprø aksstilk og dyrkes derfor ikke. De regnes som villformene av H. vulgare.

Noen arter er ugress, for eksempel musebygg, H. murinum, og silkebygg, H. jubatum, som begge kan finnes på avfallsplasser og på strender nordover til Troms og Nordland. Engbygg og dvergbygg finnes særlig på avfallsplasser. Silkebygg dyrkes en del som beitegress i USA, og dyrkes endog som prydplante, også her i landet.

Sorter som dyrkes i dag har normalt kraftige snerp. Men det finnes former uten snerp eller med en gaffelformet dannelse (gaffelbygg) istedenfor snerp. Snerpet er oftest ru, men også glattsnerpede sorter finnes. I Norge dyrkes det sorter med fastsittende inneragner (dekket bygg). Inneragnene utgjør 9–14 prosent av kornets vekt. Men det er utviklet sorter med løse inneragner som faller av i treskeprosessen (nakent bygg). Nakent bygg vil ha høyere innhold av stivelse, protein, vitaminer og mineraler. Det er utviklet nakne sorter som er tilpasset norske forhold, men disse er lite brukt.

Bygg er den kornarten som klarer seg med kortest veksttid, i Norge ned til 80 døgn for de tidligste sortene. Dette gir bygg større dyrkingsområde enn noen annen kornart, idet den går lengst mot polene og høyest til fjells. I dag er det utviklet sorter av bygg i ulike tidlighetsklasser, slik at bygg dyrkes i alle korndyrkingssoner i Norge. Bygg trives best i forholdsvis varmt og ikke for rått værlag. På grunn av den korte veksttiden, som innebærer en rask planteutvikling fra såing til blomstring, gjør bygget seg ferdig med næringsopptaket på kort tid. Det bør derfor ha tilgang på lettløselig næring i jorden tidlig i vekstsesongen.

Byggdyrking er utbredt i tempererte områder. De største produsentlandene er Russland, Tyskland, Frankrike, Canada og Spania. Verdens totale byggareal har økt sterkt siden den annen verdenskrig. I Norge økte byggarealet sterkt på 50-tallet og passerte da havre i dyrkingsareal. I 1999 opptok bygg 1,83 millioner dekar av et samlet kornareal på 3,34 millioner dekar til korn og oljevekster til modning.

I den senere tid har kornarealet blitt redusert, og med det også arealet av bygg. I perioden 2001–10 ble har vi dyrket bygg på ca 1,54 millioner dekar, noe som har gitt en årsproduksjon på 560 000 tonn. I 2013 ble det i Norge produsert 480 000 tonn bygg (se tabell). Gjennomsnittsavlingen av bygg etter år 2000 har vært 366 kg/dekar.

Hel bygg (dekket bygg) inneholder relativt mye cellulose, stivelse og protein. Proteininnholdet er normalt 8–12 prosent. Nakent bygg får et høyt innhold av stivelse, protein, løselig fiber og visse vitaminer (B- og E-vitamin) og visse mineraler. Proteinet har ikke evne til å danne glutennettverk slik som det gjør hos hvete.

Bygg har, som havre, et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan. Høyt inntak av betaglukan fra bygg kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er da også påvist at høyt inntak av bygg virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. Det er utviklet sorter av bygg med økt innhold av betaglukan.

Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. I Norge brukes det aller meste til fôr. Tidligere ble det brukt mye bygg i kostholdet i Norge, mest som grøt og flatbrød. Denne bruken har stadig avtatt. I de senere årene er bygg anbefalt i forbindelse med et sunnere kosthold. Likevel er bruk av bygg til mat i Norge på et svært lavt nivå. Bygg blir brukt som innblanding i enkelte spesialbrød. Til malt har det vært vanskelig å få tilstrekkelig store, ensartede partier av norsk produksjon, og maltbygg har derfor vært importert.

Gamle sivilisasjoner brukte bygg både til mat for mennesker og dyr, og til å lage alkoholholdige drikker. Den første kjente oppskrift for byggvin daterer seg tilbake til 2 800 år f.Kr. i Babylon.

I den gamle greske kultur ble bygg brukt som basisprodukt i kostholdet, og kornslaget var en grunnleggende matvare for de greske atleter. De tilskrev bygg mye av æren for den styrke de oppnådde gjennom regelmessig trening. Også de romerske atleter førte videre denne tradisjonen. Gladiatorene var kjent som hordearii, som betyr "de som spiser bygg".

I middelalderen var hvete meget kostbart og ikke særlig brukt i vide kretser. Mange europeere brukte derfor en blanding av bygg og rug når de bakte brød. På 1500-tallet introduserte spanjerne bygg til Sør-Amerika, mens engelske og nederlandske settlere på 1600-tallet brakte med seg byggkorn til Amerika.

Årsproduksjon av bygg i 1000 tonn i 2003 og 2013

2003 2013
Russland 18 003 15 389
Tyskland 10 490 10 344
Frankrike   9 844 10 316
Canada 12 164 10 237
Spania 10 058
Tyrkia   8 100   7 900
Ukraina   6 833   7 562
Australia 10 382   7 472
Storbritannia   6 370   7 092
Argentina   1 006   4 705
USA   6 059   4 683
Danmark   3 776   3 950
Norge     585      480
Verden 142 565 144 755

Kilde FAOSTAT.

Se også artikkel om sykdommer hos bygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.