vassdrag

Væringsfossen
Av /iStock.

Et vassdrag er i snever forstand ferskvannets løp i bekker og elver og gjennom innsjøer til utløpet i havet. Det er rimelig også å regne våtmarker og bredekkede områder av nedbørsfeltet med til vassdraget ettersom de bidrar direkte til vannføringen. Det er videre en naturlig sammenheng mellom grunnvannet og vannet på overflaten som gjør at forvaltningen av vassdragenes vannresurser også må inkludere grunnvannet. Alle vassdrag i EU og EØS-land er inndelt i mer enn 100 000 vannforekomster, som del av forvaltningen etter EUs vanndirektiv.

Utnyttelse og forvaltning

Mange av Norges vassdrag er idag regulerte til vannkraftproduksjon (se vannkraft). Samtidig er en del vassdrag vernet gjennom nasjonale verneplaner mot vassdragsreguleringer. Vassdrag er også kilde til drikkevann i mange kommuner og viktige for ulike former for rekresjon, slik som sportsfiske. Bare få vassdrag i Norge er seilbare for større fartøyer, men i andre land kan elver ha betydning for skipstrafikk. I enkelte flomutsatte områder er det iverksatt omfattende sikringstiltak for å beskytte elvebredder, hus og infrastruktur mot flomskader. Sikring og regulering av vassdrag for beskyttelse mot flommer ventes å få ytterligere økende betydning ved klimaendringer.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leder statens virksomhet vedrørende utnyttelse av vassdrag og er regjeringens rådgiver i vassdragssaker. Miljødirektoratet samordner den helhetlige vannforvaltningen og Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg