Japan ligger mellom 24° (Ryukyuøyene) og 45° 40ʹ n.br. og mellom 123° og 146° ø.l. Øygruppen er skilt fra det asiatiske fastlandet av Japanhavet og det 200 km brede Tsushima- og Koreastredet. Okhotske hav og La Pérouse-stredet danner skillet mot Sakhalin (Russland) i nord.

Øst- og sørkysten av øyene vender mot Stillehavet. Japan består av de fire hovedøyene Honshu, Hokkaido, Kyushu og Shikoku – samt nærmere 3500 mindre øyer og holmer. Fra nord til sør spenner øyene over en avstand av 3000 km.

Japan er en del av de bueformede sonene langs østsiden av Asia som er dannet ved kollisjon mellom stillehavsplaten, som beveger seg mot vest, og den eurasiske platen, som beveger seg mot øst. Det er bygd opp av avleiringer fra silur til tertiær, og av vulkanske bergarter fra de samme tidene. Øyenes nåværende begrensning skyldes jordskorpebevegelser i ny tid. Japan har betydelig seismisk aktivitet og er et av de mest aktive områder i jordskorpen. Det forekommer årlig rundt 1500 jordskjelv. Det finnes nærmere 200 aktive vulkaner, og vulkanske avsetninger dekker nesten 25 % av landets overflate. Både på Hokkaido, nordlige og midtre Honshu og på det sørlige Kyushu finnes store områder med aktive vulkaner, varme kilder og geysirer. De store dypene utenfor kysten av Japan er også hyppig utsatt for jordskjelv og kan skape ødeleggende tsunamier.

Over hele Japan har de kompliserte foldningene og forkastningene skapt en sammensatt mosaikk av landformer. Alle øyene er fjellrike, men særlig fremtredende fjellområder er oppstått på steder hvor flere foldebuer løper sammen. Gjennom det sentrale Honshu går Japanske alper med flere topper på over 3000 moh. Høyest og mest berømt av alle japanske fjell er Fuji-san (3776 moh.), sørvest for Tokyo. Kystlinjen har en samlet lengde på 27 200 km. Langs Stillehavet og Innlandshavet (Setonaikai) ligger lave kyst- og elvesletter; den største av disse er Kantosletta som dekker et område på over 15 000 km².

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.