Digitalkamera. Nyere digitalkameraer kan kobles direkte til en skriver slik at man får bildene ut på papir med én gang, uten å benytte datamaskin. Den bærbare direkteskriveren på bildet lager bilder på fotopapir i postkortformat.

Canon. begrenset

Digitale speilreflekskameraer kan gjøre bruk av de samme objektivene som de filmbaserte kameraene. Dette kameraet har en maksimal oppløsning på 8,2 megapiksler.

Canon. begrenset

Små, rimelige digitalkameraer har tatt over kompaktkameramarkedet. Denne modellen (med maksimal oppløsning på 4 megapiksler) er på størrelse med et kredittkort, og bare 2 cm tykt.

Canon. begrenset

Digitalkamera, fotoutstyr hvor bildet registreres av lysfølsomme elektroniske komponenter som CCD (se CCD-detektor) eller CMOS og lagres elektronisk. Fra de første digitale kameraene for forbrukermarkedet kom i 1993, tok det ti år før de overtok volummessig for tradisjonelle kameraer for film med lysfølsom emulsjon. Utviklingen av kameraer går mot større integrering av funksjoner som små datamaskiner, telefoner, og kameraer for video og stillbilder.

Virkemåte. Digitale kameraer er komplekse elektroniske systemer, hvor mange funksjoner og innstillinger som fokus, lystilpasning, fargekorrigering, tilleggslys/blitz og billedlagring med tilpasset komprimering vanligvis er automatisert. Digitale systemer deler opp informasjonen i små elementer, i kameraer kalles disse billedelementene pixler, fra amerikansk picture elements. Kameraer som gir bilder med tradisjonell fotokvalitet har fra to til fem millioner slike elementer. Elementene består oftest av to grønne, en rød og en blå sensor. De ekstra grønne elementene brukes for å bevare skarphet i bildet der man oppfatter det best. Hvert element påvirkes av lys, slik at det blir en elektrisk ladning som gjøres om til en tallverdi tilsvarende den relative lysmengden punktet er utsatt for under eksponeringen. Beregning ut fra det mørkeste og lyseste punktet i bildet bestemmer hvilke tallverdier det enkelte billedelement skal representeres med.

Kameraene har ofte en liten skjerm som brukes som søker før fotografering, og hvor resultatet kan vises rett etter at bildet er tatt. Fra man trykker ned knappen for å fotografere til bildet er ferdig, blir det foretatt lysberegninger, fokusering, overføring av ladning fra fotobrikken til en analog-digital konvertering, midlertidig lagring, og komprimering (se jpg) til et lager i form av en minnebrikke. På tidligere kameraer gav gjennomgangen av alle disse funksjonene tidsforsinkelser.

Elektronikk, komponenter. CMOS- og CCD-elementer har litt forskjellige egenskaper; CMOS er noe raskere, mens CCD er mer lysfølsom. CMOS gir imidlertid noe støy i bildet, og CCD har litt problemer med å gjengi skarpe lys/skygge-overganger. Det er vanlig å lage og bruke brikker som er mindre enn vanlig filmstørrelse (24 · 36 mm). Det fører til at brennvidde ofte sammenlignes med analoge kameraer, og en kortere brennvidde for et digitalkamera gir samme resultat som en lengre brennvidde for konvensjonelt kamera. Mindre elementer reduserer problemer med kanteffekter, er mindre ressurskrevende, rimeligere i produksjon og gir mer kompakte kameraer, men fører til at optikk ikke uten videre kan byttes mellom ulike kameratyper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. september skrev Roger Pihl

En kommentar til bildeteksten til bildet av digital speilrefleks: Objektiver til analoge kameraer er sjelden egnet til bruk på digitale kameraer, fordi de vanligvis bare har coating på utsiden, dvs de glassflatene som vendermot objektet, fra filmplanet. En digital bildebrikke er mye blankere enn en analog film og reflekterer derfor langt mye mer lys tilbake i objektivet, hvilket gjør det nødvendig å coate glassflatene på begge sider i digitale objektiver.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.