G7

Fra G7 toppmøtet 8. juni 2015 i Schloss Elmau i Tyskland. På bildet (fra venstre til høyre): USAs president Barack Obama, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Frankrikes president Francois Hollande, Storbritannias statsminister David Cameron, Italias statsminister Matteo Renzi, EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, president i det europeiske råd Donald Tusk, Japans statsminister Shinzo Abe og Canadas tidligere statsminister Stephen Harper.

G7
Av /Zuma Press, Scanpix.

Deltakerne på G8-møtet i juni 2004 på Sea Island utenfor kysten av Georgia i USA. På en uformell spasertur ses fra venstre Irlands statsminister Bertie Ahern (som hadde EUs formannskap dette halvåret) og EU-kommisjonens president Romano Prodi. Videre mot høyre statslederne for de faste G8-landene: Storbritannias statsminister Tony Blair, Frankrikes president Jacques Chirac, Canadas statsminister Paul Martin, Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder, Russlands president Vladimir Putin, Japans statsminister Junichiro Koizumi, USAs president George W. Bush og Italias statsminister Silvio Berlusconi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

G8
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

G7 er navn på en gruppe samarbeidende land. Gruppen omfatter de sju rikeste demokratiske industrilandene i verden, det vil si Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA.

Faktaboks

Også kjent som

norsk G7-landene

engelsk Group of Seven

norsk G8-landene

engelsk Group og Eight

Historisk bakgrunn

Initiativet til et samarbeid mellom de rikeste industrilandene ble tatt av president Valéry Giscard d'Estaing og forbundskansler Helmut Schmidt i 1975. Bakgrunnen for initiativet var oljekrisen i 1973–1974. På Rambouillet-slottet, 53 kilometer sørvest for Paris hadde regjeringssjefene for de sju nåværende deltakerlandene med unntak av Canada et første møte i 1975. I Rambouillet-erklæringen ble deltakerlandene enige om å avholde årlige møter mellom stats- og regjeringssjefene.

Canada kom med i 1976 da gruppen ble kjent som G7. G7-landene hadde parallelle møter med Russland fra 1991 til 1997. Russland ble formelt medlem i 1998, og gruppen ble da kjent som G8. I 2014 ble imidlertid Russlands medlemskap suspendert på grunn av den russiske annekteringen av Krimhalvøya. Siden da har samarbeidet skjedd innenfor rammene av G7.

Organisering

G7 har fra starten av vært en løs sammenslutning av samarbeidende regjeringer uten noe felles sekretariat. Formannskapet i G7 går på årlig rotasjon mellom deltakerlandene. Det var opprinnelig meningen at G7 i første rekke skulle drøfte økonomiske og finansielle spørsmål, men fra og med 1980-årene ble drøftelsene utvidet til å omfatte et bredt spekter av saker, herunder utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

I tillegg til medlemslandene deltar EU på møtene, representert ved EU-kommisjonens president og Det europeiske råds president. Toppmøtene forberedes av stats- eller regjeringssjefenes personlige representanter, som kalles «sherpaer».

Det avholdes også jevnlige møter mellom medlemslandenes finansministre, utenriksministre og fra tid til annen for andre fagministre.

Til toppmøtene inviteres også noen få gjesteland, samt politikere, embetsfolk og representanter fra andre land. Erna Solberg var invitert til toppmøtet i Québec i 2018. Det var første gang en norsk statsminister deltok på et toppmøte i G7.

Resultater av G7-samarbeidet

Arbeidet fram til toppmøtet i 2020

Det har blitt fremført kritikk mot G7-møtene på grunn av manglende resultater. En viktig årsak til dette er at samarbeidet ikke har egne beslutningsorganer eller oppfølgingsinstitusjoner.

Toppmøtet i 2021

På toppmøtet i Carbis Bay, Cornwall i Storbritannia fra 11. til 13. juni 2021 ble det imidlertid fattet flere beslutninger, herunder:

  • I arbeidet med sikte på å bekjempe koronavirus-pandemien forpliktet G7-landene seg til å gi én milliard vaksinedoser til mellom- og lavinntektsland innen utgangen av 2022.
  • På basis av et forslag fra G7-landenes finansministre ble det på toppmøtet i 2021 også enighet om å skattlegge internasjonale selskaper. I tillegg til en global selskapsskatt på minst 15 prosent, skal internasjonale selskapers overskudd skattlegges i hvert enkelt land. Dette vedtaket ble fulgt opp av 130 land som går inn en for en global minstesats på 15 prosent for «store multinasjonale selskaper». Dette ble kunngjort av OECD 1. juli 2021. I tillegg til G7-, G20- og OECD-landene omfatter de 130 landene en rekke utviklingsland i Asia, Stillehavet, Afrika, Latin-Amerika og Sør-Amerika.
  • G7-lederne forpliktet seg til å trappe opp arbeidet for å begrense klimaendringene. I slutterklæringen fra toppmøtet står det for første gang at G7-landene skal bli klimanøytrale «ikke senere enn i 2050».

G20

Alle deltakerlandene i G7 er også medlemmer av G20.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg