Kenzaburo Oe

Kenzaburo Oe av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Kenzaburo Oe, japansk forfatter, født i en fjell-landsby på øya Shikoku. Mens han ennå studerte fransk litteratur ved universitetet i Tokyo, debuterte han i 1958 med en novellesamling, som omfatter bl.a. novellene Ningen hitsuji (Sauer, norsk overs. i Japan forteller, 1996) og Shiiku (Fangsten). Hans første roman, Memushiri kouchi (Plukk spirene, skyt barna), kom samme år. Han var aktivt engasjert i spørsmålet om fornyelsen av den amerikansk-japanske sikkerhetspakten og i den påfølgende debatten om remilitarisering og betydningen av keiserdømmet tidlig i 1960-årene. Dette fikk ham til å skrive bl.a. Seventeen (1961, norsk oversettelse i Lær oss å vokse fra vår galskap, 1998), et provoserende verk som ble ansett som et angrep på høyreekstremistene.

Oes eldste sønn ble født med en alvorlig hjerneskade i 1963, en hendelse som preget forfatterskapet hans fra da av. En far og hans hjerneskadde sønn dominerer den symbolske verden i Himmelmonsteret Agui (1964) og Min egen sak (1964, norsk overs. 1968). Oes engasjement i atomalderens maktpolitikk og forholdet mellom periferi og sentrum i kulturen kom også stadig mer til uttrykk i hans verker. Med Tid for fotball (1967, norsk overs. 1996) blir Oes fødested et viktig symbol for hans ideelle periferikultur. Dôjidai gêmu (Samtidighetsleken 1979), M/T og fortellingen om skogens under (1986, norsk overs. 1995) og Natsukashii toshi e no tegami (Nostalgiske fortellinger, 1987) dreier seg alle om legender knyttet til hans fødeby på Shikoku. Trilogien Moeagaru midori no ki (Grønne trær i flammer) utkom med siste bind i 1995. De seneste årene har han skrevet flere romaner med selvbiografiske innslag, bl.a. Torikaego/Chenjiringu (Bytting/Changeling, 2002), der han utdyper sitt forhold til sin avdøde svoger, filmregsissøren Jûzô Itami, og Nihyakunen no kodomotachi (Barn av 200 år, 2003).  Lær oss å vokse fra vår galskap (1998) består av tre noveller i norsk oversettelse.

Oe ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1994.

  • Min egen sak (Gyldendal, 1968)
  • M/T og fortellingen om skogens under (Cappelen 1995)
  • Tid for fotball (Cappelen 1996)
  • "Buskap", "Seventeen" og "Lær oss å vokse fra vår galskap" i Lær oss å vokse fra vår galskap: tre noveller fra Japan (Cappelen 1998)
  • "Himmelmonsteret Agui" og "Sauer" i Japan forteller (De norske bokklubbene 1996)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.