Ødeleggelser etter tsunami, Aceh-provinsen, Indonesia, 1. januar 2005. Av Ap/Dudi Anung/NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

tsunami

Tsunami. Når store vannmasser presses vertikalt som følge av et jordskjelv, dannes det en bølgetopp (A) som starter et bølgetog som beveger seg mot land i høy hastighet (markert med pil). Når bølgetoget nærmer seg land og det blir grunnere (røde piler angir havdypet), blir bølgene høyere og får kortere bølgelengde. – B viser hvordan tsunamien og en vanlig bølge forsåvidt kan være omtrent like høye når de nærmer seg land, men at tsunamiens større bølgelengde gjør at ødeleggelsene blir langt mer dramatiske når bølgen skyller innover land.

Tsunami (tegning, tsunami)

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tsunami. Et moderne varslingssystem for tsunamier. En trykkmåler på havbunnen registrerer om havoverflaten synker eller stiger, og sender signaler i form av lydbølger til en flytebøye. En satellitt fanger opp signalene fra flytebøyen og sender dem videre til målingsstasjoner på land.

Tsunami (tegning, varslingssystem)

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Betegnelsen brukes spesielt om bølger skapt av jordskjelv i Stillehavet. Tsunamier har en bølgelengde som er stor i forhold til dypet, og kan forplante seg over store avstander med høy hastighet.

Faktaboks

Uttale: tsunˈami
Etymologi: fra japansk, av ‘havn’ og ‘bølge’

Over store havdyp er bølgehøydene små, men når bølgene kommer inn over grunnere områder, kan de ved uheldige bunntopografiske forhold bli meget høye og forårsake katastrofale ødeleggelser. Tsunamier forekommer hyppigst i Stillehavet, men har også en viss forekomst i for eksempel Det indiske hav og Middelhavet, hvor deres opptreden kan spores langt tilbake gjennom historiske kilder.

Varsling

Strømvirvel i havet utenfor Japan i forbindelse med jordskjelvet og tsunamien i mars 2011.

Virvel

Av Douglas Sprott.

Lisens: CC BY NC 2.0

I Stillehavet finnes det et varslingssystem der rystelser i havbunnen eller havvannets vekt eller trykk registreres (av seismografer eller trykkmålere på havbunnen) og signaliseres til målestasjoner på land via satellitt. Dette fungerer fint når det tar tid fra rystelsen skjer til bølgen når land slik at man har tid til å igangsette tiltak. I områder nær episenteret vil derimot et slikt varslingssystem gi for kort reaksjonstid. En annen ulempe med slike varslingssystemer er at det ofte gir falsk alarm, da ikke alle kraftige undersjøiske jordskjelv lager en tsunami. Hvis for eksempel bevegelsen i bruddsonen på havbunnen i det vesentlige er horisontal, skapes det ikke bølger på havoverflaten. Det arbeides med å bygge varslingssystemer som gir færre falske alarmer. Etter tsunamikatastrofen i 2004 er det kommet på plass varslingssystemer i Det indiske hav, Det karibiske hav, Middelhavet og nordvest- og nordøstlige deler av Atlanterhavet.

Tsunamibølgens spredning

Et stykke fra utspringet vil en tsunamibølge forplante seg med en hastighet som kan beregnes med formelen \(c = \sqrt{gh}\), der h er dypet og g er tyngdens akselerasjon (9,81 m/s²). Dette er den samme formelen som for tidevannsbølger. Se også havbølger.

Store tsunamier

Skilt som advarer om tsunamifare på flere språk.

Advarselsskilt

Av screenpunk.

Lisens: CC BY NC 2.0

Middelhavet

Cirka 1500 år før vår tidsregning skal et vulkanutbrudd på den greske øya Thira (Santorini) ha forårsaket bølger som skylte over Kreta, og er en av hypotesene for å forklare den minoiske sivilisasjons undergang. Det kan også være opprinnelsen til Atlantis-sagnet.

Atlanterhavet

I 1755 ble Lisboa rasert av bølger forårsaket av et undersjøisk jordskjelv. Bølgene ble registrert så langt som til Barbados, og er den eneste kjente tsunami som har forårsaket skader tvers over hele Atlanterhavet.

Stillehavet

I 1700 skal et jordskjelv ved Nord-Amerikas stillehavskyst ha laget bølger som forårsaket skader så langt som til Japan.

I 1896 forårsaket et jordskjelv en tsunami som traff Sanriku i Japan og drepte mer enn 20 000 mennesker.

I 1946 brukte en tsunami under fem timer på å nå Hawaii fra Aleutene.

En tsunami med utspring i et jordskjelv ved Chile gjorde i 1960 store skader i Japan med 119 dødsofre, og krysset således hele Stillehavet. Skjelvet målte 9,5 på Richters skala, det hittil høyest registrerte.

I 1998 forårsaket en undersjøisk landutgliding en tsunami som rammet Papua Ny-Guinea, og mer enn 2000 mennesker døde.

I 2011 førte jordskjelv ved Japans nordøstlige kyst til en tsunami. Mer enn 15 000 mennesker i Japan mistet livet på grunn av jordskjelvet og tsunamien, som også førte til kjernekraftulykken i Fukushima.

Det indiske hav

Tsunamien skapt av jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til enorme ødeleggelser rundt Det indiske hav. Det var det kraftigste jordskjelvet på Jorden på mer enn 40 år, og ble målt til 9,0 på Richters skala. Den skal ha krevd cirka 220 000 menneskeliv, etter noen anslag oppunder 300 000, hvorav 84 nordmenn. Ifølge Verdens helseorganisasjon ble fem millioner mennesker direkte berørt av katastrofen. Rundt en tredjedel av de omkomne var barn. Hele landsbyer og turistområder ble utslettet. Indonesia, Sri Lanka, India og Thailand ble hardest rammet.

Norge

Norge opplevde for om lag 8200 år siden at en del av kontinentalskråningen med et beregnet volum på 3000 kubikkilometer raste ut utenfor Sunnmøre. Dette forårsaket en stor tsunami som skylte inn mot norskekysten og mot Island, Shetland, Færøyene og Skottland. Inne i fjordene var bølgen opp til 40–50 meter høy. For øvrig har Norge vært forskånet for tsunamier forårsaket av undersjøiske forstyrrelser, men en rekke ras fra land, for eksempel i Tjelle i Romsdal i 1756, i Loen i Nordfjord i 1905 og 1936, i Tafjord i Møre og Romsdal i 1934 og i Rissa i det daværende Sør-Trøndelag i 1978 har generert store bølger som har forårsaket store ødeleggelser på land og tatt mange liv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fysisk oseanografi

Knut Barthel

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen