tsunami

Ødeleggelser etter tsunami, Aceh-provinsen, Indonesia, 1. januar 2005

Ap/Dudi Anung/NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse

Tsunami, store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Betegnelsen brukes spesielt om bølger skapt av jordskjelv i Stillehavet. Tsunamier har en bølgelengde som er stor i forhold til dypet, og kan forplante seg over store avstander med høy hastighet.

Over store havdyp er bølgehøydene små, men når bølgene kommer inn over grunnere områder, kan de ved uheldige bunntopografiske forhold bli meget høye og forårsake katastrofale ødeleggelser. Tsunamier forekommer hyppigst i Stillehavet, men har også en viss forekomst i for eksempel Det indiske hav og Middelhavet, hvor deres opptreden kan spores langt tilbake gjennom historiske kilder.

I Stillehavet finnes det et varslingssystem der rystelser i havbunnen eller havvannets vekt eller trykk registreres (av seismografer eller trykkmålere på havbunnen) og signaliseres til målestasjoner på land via satellitt. Dette fungerer fint når det tar tid fra rystelsen skjer til bølgen når land slik at man har tid til å igangsette tiltak. I områder nær episenteret vil derimot et slikt varslingssystem gi for kort reaksjonstid. En annen ulempe med slike varslingssystemer er at det ofte gir falsk alarm, da ikke alle kraftige undersjøiske jordskjelv lager en tsunami. Hvis for eksempel bevegelsen i bruddsonen på havbunnen i det vesentlige er horisontal, skapes det ikke bølger på havoverflaten. Det arbeides med å bygge varslingssystemer som gir færre falske alarmer. Etter tsunamikatastrofen i 2004 er det kommet på plass varslingssystemer i Det indiske hav, Det karibiske hav, Middelhavet og nordvest- og nordøstlige deler av Atlanterhavet.

Et stykke fra utspringet vil en tsunamibølge forplante seg med en hastighet \(c = \sqrt{gh}\), der h er dypet og g er tyngdens akselerasjon (9,81 m/s2). Dette er den samme formelen som for tidevannsbølger. 

Se også havbølger.

Ca. 1500 f.Kr. skal et vulkanutbrudd på den greske øy Thira (Santorini) ha forårsaket bølger som skylte over Kreta, og er en av hypotesene for å forklare den minoiske sivilisasjons undergang. Det kan også være opprinnelsen til Atlantis-sagnet.

I 1755 ble Lisboa rasert av bølger forårsaket av et undersjøisk jordskjelv. Bølgene ble registrert så langt som til Barbados, og er den eneste kjente tsunami som har forårsaket skader tvers over hele Atlanterhavet.

I 1700 skal et jordskjelv ved Nord-Amerikas stillehavskyst laget bølger som forårsaket skader så langt som til Japan.

I 1896 forårsaket et jordskjelv en tsunami som traff Sanriku i Japan og drepte mer enn 20 000 mennesker.

I 1946 brukte en tsunami under fem timer på å nå Hawaii fra Aleutene.

En tsunami med utspring i et jordskjelv ved Chile 1960 gjorde store skader i Japan med 119 dødsofre, og krysset således hele Stillehavet. Skjelvet målte 9,5 på Richters skala (det hittil høyest registrerte).

I 1998 forårsaket en undersjøisk landutgliding en tsunami som rammet Papua Ny-Guinea, mer enn 2000 mennesker døde.

Tsunamien skapt av jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til enorme ødeleggelser rundt Det indiske hav. Det var det kraftigste jordskjelvet på Jorden på mer enn 40 år (målt til 9,0 på Richters skala). Den skal ha krevd ca. 220 000 menneskeliv (etter noen anslag oppunder 300 000), hvorav 84 nordmenn. Ifølge Verdens helseorganisasjon ble fem millioner mennesker direkte berørt av katastrofen. Rundt en tredjedel av de omkomne var barn. Hele landsbyer og turistområder ble utslettet. Indonesia, Sri Lanka, India og Thailand ble hardest rammet.

Se også tabell, jordskjelv.

Norge opplevde for ca. 8200 år siden at deler av kontinentalskråningen utenfor Sunnmøre raste ut (volum beregnet til 3000 km3), noe som forårsaket en stor tsunami som skylte inn mot norskekysten og mot Island, Shetland, Færøyene og Skottland. Inne i fjordene var bølgen opp til 40–50 meter høy. For øvrig har Norge vært forskånet for tsunamier forårsaket av undersjøiske forstyrrelser, men en rekke ras fra land (for eksempel i Tjelle (Romsdal, 1756), Loen (Nordfjord 1905 og 1936), Tafjord (Møre og Romsdal 1934), Rissa (Sør-Trøndelag 1978)) har generert store bølger som har forårsaket store ødeleggelser på land og tatt mange liv.

Se også tabell, skred.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. oktober 2009 skrev Svein Askheim

Tsunamien på Samoa i september 2009 viser sårbarheten i det indiske hav. Siden 2004-tsunamien er dette området rammet av en rekke jordskjelv med styrke høyere enn 6. Tsunamiene på 2000-tallet i Indonesia fortjener en egen artikkel.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.