Snømus
Snømus er en rovdyrart i mårfamilien. Den kan forveksles med røyskatt, men er mindre, har kortere hale og mangler den svarte halespissen. Sommerpelsen er brun på oversiden og hvit på undersiden. Om vinteren er snømusa helt hvit.
Snømus
Av /Norsk jaktleksikon.
utbredelse av snømus
Utbredelse av snømus (Mustela nivalis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av snømus

Snømus er en rovdyrart i mårfamilien. Den er verdens minste rovpattedyr.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Mustela nivalis
Beskrevet av
Carl von Linné, 1766
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Snømus i snø.
.
Lisens: CC0
Mustela nivalis

Mustela nivalis, snømus. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Snømus har avlang kropp med korte bein som er typisk for mårdyr. Gjennomsnittlig kroppslengde er omtrent 20 centimeter. Halen er mindre enn en fjerdedel av kroppslengden. Halsen er lang og hodet avlangt og flatt med avrundede ører, og snuten er spiss med lange værhår. Den gjennomsnittlige vekten er 55 gram, men varierer mye mellom ulike deler av utbredelsesområdet. De største individene kan veie over 70 gram, og finnes i Nord-Afrika. Hannen er generelt større enn hunnen. I Norge er størrelsen noe over gjennomsnittet globalt.

Pelsen til snømus er tett, kort og bløt. Den er brun på ryggen og hvit på buken. I nordlige områder, som Norge, er vinterpelsen helt hvit. Det er imidlertid observert snømus med delvis brun pels om vinteren også i Sør- og Midt-Norge.

Snømus tilhører røyskattslekten og ligner mye på røyskatt, men er mindre og har kortere hale.

Levevis

Mustela nivalis

Mustela nivalis, snømus. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Snømus finnes i mange ulike naturtyper fra skog til åpne sletter. I Norge forekommer arten fra kyst til høyfjell og den trives spesielt godt i kulturlandskap. Den gjemmer seg ofte i steingjerder og under bygninger.

Snømus er en dagaktiv jeger som er spesialist på å fange smågnagere. Den er liten og slank nok til å jage byttedyrene i deres underjordiske ganger og under snøen. Den unngår å jakte i åpent terreng der den er utsatt for selv å bli spist av rovfugler. Snømus dreper ofte byttedyr som er større enn seg selv og lagrer da mat den ikke klarer å spise i ett måltid.

I perioder med lite smågnagere kan dietten til snømus også bestå av egg, fuglunger, amfibier og virvelløse dyr som mark og insekter. Den kan også spise åtsler ved behov. I nordlige områder med svingninger i smågnagerbestandene vil også antallet snømus variere fra år til år.

Voksne snømus lever alene mesteparten av tiden og forsvarer sine leveområder som markeres med urin, lort og sekreter fra duftkjertler. Når hunnen er fruktbar oppsøkes hun av hanner, og begge kjønn kan pare seg med flere maker. Paringen innledes av en ganske brutal kamp og kan vare i mer enn en time. Eggløsning utløses av paringen. Unger kan fødes til ulike årstider, og i år med god mattilgang kan en hunn produsere to kull med opptil 25 unger til sammen. Hunnen lager et yngelbol som er kledd med pels fra byttedyr der ungene blir født etter en drektighetstid på én måned. De nyfødte ungene er veldig små og hjelpeløse, men utvikler seg svært raskt og kan klare seg uten moren etter omtrent halvannen måned.

I naturen er gjennomsnittlig levealder for snømus ett til to år, men de kan leve opptil ti år i fangenskap. Det lille dyret har svært høy forbrenning, og matmangel er den viktigste årsaken til den høye dødeligheten.

Utbredelse

Snømus har holarktisk utbredelse, med forekomst i mesteparten av Europa (unntatt Irland), nordlige Asia og Nord-Amerika. Den finnes også i deler av Nord-Afrika og er blitt satt ut på flere øyer i Middelhavet, på Azorene, på São Tomé utenfor kysten av Vest-Afrika og på New Zealand. Den er utbredt i mesteparten av Norge, men finnes ikke på Svalbard. Snømus er regnet som livskraftig både på den norske rødlisten og av den internasjonale naturvernunionen, IUCN.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

snømus
Mustela nivalis
Artsdatabanken-ID
48083
GBIF-ID
5218987

Kommentarer (3)

skrev Roy Duvier

Bildet under tegningen på høyre side, ser ut til å være av en røyskatt, og ikke en snømus (svart haletipp). Greit å fjerne det for å ikke hjelpe til med forvirring mellom de ganske så like artene.

svarte Roy Duvier

mulig det bare er skyggen som gir et synsbedrag.

skrev Åsmund Gram Dokka

Hei, Roy. Ja, det er ikke lett å se. Oppfordringen opm fjerning etterkommes. Mvh. Åsmund, redaktør.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg