En arkitekt er en person som ut fra en egnet utdannelse planlegger fysiske omgivelser med mål om å ta vare på menneskers praktiske og åndelige behov. Omgivelsene arkitekter arbeider med spenner fra møbler og hus til byer og anlegg i landskapet.
arkitekt

Utdannelse
I Norge blir arkitekter utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og den private Bergen Arkitekthøgskole (BAS).
Normal studietid ved AHO er 5 ½ år, ved de to andre 5 år. Ved alle skolene kreves det eksamen fra videregående skole, med visse muligheter for unntak. Ved AHO og BAS skjer utvelgelsen av studenter etter opptaksprøver. Ved NTNU skjer opptaket bare delvis etter andre kriterier enn karakterene fra videregående skole.
Tittelen arkitekt er ikke rettsbeskyttet i Norge, men ved kongelig resolusjon av 25. april 1986 ble det bestemt at arkitekteksamen fra de tre norske skolene, eller fra faglige jevngode utenlandske arkitektskoler, gir enerett til tittelen sivilarkitekt. Fra 2003 ble den akademiske grad Master i arkitektur innført og benyttes av mange. Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund står som garanti for de faglige kvalifikasjonene, og medlemmer her har rett og plikt til å benytte initialene MNAL (= medlem av NAL) i tilknytning til sin arkitekt-tittel.
Arkitektens arbeidsoppgaver
En arkitekt skaper arkitektur og løser arkitektoniske oppgaver. Arkitekten arbeider vanligvis etter oppdrag fra en oppdragsgiver, en byggherre. Oppgavene kan spenne fra bruksgjenstander og møbler til bolighus, boligområder, større byggverk og bygningsanlegg, terrengutforming ved byggverk og anlegg i landskap, samt by- og regionplanlegging. Fra antikken av var også festningsplanlegging med. I dag kan også skipsutforming, skipsplanløsning og –innredning være blant oppgavene. Dessuten er oppmåling av eldre tiders byggekunst, bygningsarkeologi, opptegning av arkeologiske utgravninger og restaureringsoppgaver kommet til.
Vanligvis er det tale om byggeoppgaver av ulikt slag. En hovedoppgave for arkitekten er å analysere og formulere oppgavens problemer på basis av de forskjellige og ofte selvmotsigende behov og krav som fremmes. I tillegg er analyse av tomtens og omgivelsenes spesielle stedskarakter et viktig utgangspunkt. På dette grunnlag søker arkitekten å besvare oppgaven ved å skape en stedegen visuell form og helhet, samtidig som tekniske, konstruktive, funksjonelle, samfunnsmessige, symbolske og økonomiske krav er løst. Alt dette skal realiseres i en bestemt teknisk/konstruktiv utførelse og med et bestemt visuelt formuttrykk, gjennom en karakteristisk formal organisering eller en bestemt stil.
Dette fordrer kunnskap fra mange felter, noe allerede Vitruv var klar over: «Arkitekten må ha kunnskap om mange slags studier og forskjellig slags lærdom [...] Denne kunnskap er barn av praksis og teori» (I, 1, 1). Men han påpeker også at siden arkitekten må kjenne alle fagområder, kan det ikke ventes at han kjenner noen av dem til bunns (I, I, 17). Arkitektyrket er således ikke et spesialiserende, men et koordinerende yrke. Det spesialiserer seg i det å koordinere, å ordne, å skape en syntese , en arkitektonisk helhet av sted og byggverk, og legge til rette for menneskenes liv og virke i disse.
Yrkets historie
Arkitektyrket er gammelt. Av de tidligst kjente arkitekter er egypterne Imhotep (ca. 2780 f.Kr.), Senenmut (ca. 1500 f.Kr.) og Ka (1420–1375 f.Kr.). I det gamle Egypt var Seshet arkitektenes gudinne. – Fra antikken kjennes en rekke arkitektnavn, likeså fra middelalderen. Deres arbeidsområde kunne også omfatte planlegging av den tekniske løsning av bygget, av konstruksjonen; det vi idag kaller ingeniørarbeide. I middelalderen var arkitekten til å begynne med også byggmester, som direkte ledet byggearbeidene og hadde økonomisk ansvar. I York finnes fremdeles katedralens arkitektkontor, med merker etter oppslag på gulvet. Den latinske betegnelsen magister – mester – ble nyttet om mange yrker, både arkitekter og andre. Daedalusble regnet som den mytiske forfader til alle arkitekter. I Norge har vi en mulig omtale av en arkitekt kalt magister i Øystein Erlendsson (erkebiskop i Nidaros 1161–88): Passio et miracula beati Olavi: «Magister, qvi operariis ecclesiæ præestet» (Mester, som står foran kirkens arbeidere). Etterhvert ble hovedvekten lagt på prosjektering av byggverk, som utover i gotikken ble stadig mere kompliserte. Arkitektene hadde nå høy betaling, enda de ikke ofte rørte byggeredskapene. Deres gravsteiner var utformet som (andre) storfolks gravsteiner.
Fra middelalderen kjenner vi bare noen få byggmesternavn i Norge, bl.a. i Nidaros: her har vi et mulig byggmester/arkitektnavn på en stor gravstein i Nidarosdomen fra 1300- eller 1400-tallet: Matias lapiscida, kanskje fra Köln. Fra 1500-tallet finner vi steinhuggermerker fra et mulig byggmester-/arkitektnavn på Domkirken og Steinviksholm: Peter steinhogger. På Akershus finner vi fra 1567 Frederik IIs nederlandske byggmester Hans van Paeschen. Lensherre Claus Daa ombygger Erkebispegården i Trondheim fra 1614 og bruker Oluf Naucler. Christian IV benytter murmestrene Fredrik Møller og Morten Pfundt på Akershus. Vi har dessuten tidlige planleggere: Hans van Stenwinckel (-1601), Isaac van Geelkerck (fra 1645) og J. C. de Cicignon. Et utkast til kommandantbolig i Bergen er signert Fabian Frost. Den norskfødte arkitekt Lambert van Haven er aktiv i København. Murmester H. M. Heintz utformet bygg i Bergen tidlig på 1700-tallet. Ellers er tidlige arkitektnavn i Norge Johan Conrad Ernst, som kom hit 1704, og arkitekt Philip de Lange, som besøkte Christiania 1734. Deretter har vi Johan Daniel Berlin, Olav Olavsen, Johan Joachim Reichborn 1754, Jørgen Henrik Rawert 1783 og Hans Christian Lund 1784. Den danske arkitekt C. F. Harsdorff tegnet Katedralskolen i Trondhjem (1787). I tillegg kommer J. G. Løser. Offiserer tegnet hus, f.eks. A. W. Scheel. Men ofte laget håndverksmestre tegninger, f.eks. J. Hessler og V. Wedel.
Ulike arkitektfag
Ut fra arkitektens arbeidsområde har det særlig i vårt århundre utviklet seg spesialiserte yrkeskategorier: bl.a. interiørarkitekt og landskapsarkitekt, hver med egen utdannelse. Også by- og regionplanlegging er blitt et spesialområde. Dette har fått konsekvens for det norske lovverk, og for bygningslovens nav som i dag heter Plan- og bygningsloven.
Vanligvis engasjeres arkitekten av en byggherre (i lovsammenheng kalt tiltakshaver). Til hjelp for den tekniske løsning av byggeoppgaven knytter ofte arkitekten til seg rådgivere av forskjellig slag. Disse inngår oftest i en prosjekteringsgruppe: f.eks. rådgivende sivilingeniører i byggeteknikk, i elektroteknikk og i VVS-teknikk. I noen tilfeller er også interiørarkitekter og landskapsarkitekter knyttet til gruppen. Arkitekten har tradisjonelt selv stått for kontroll av byggearbeidets utførelse og økonomi, men idag utføres ofte denne kontrollen av egne byggeledere, som vanligvis er ingeniører. Arkitekten vil likevel som oftest inneha den lovbestemte funksjonen "ansvarlig søker" og "ansvarlig prosjekterende".
Kommentarer (2)
skrev Kjersti Lie
svarte Anne Marit Godal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.