Gulrøtter er en av de vanligste grønnsakene i norske hushold.

Anon. begrenset

Blomkål. Brassica oleracea.

Anon. begrenset

Tomater

Anon. begrenset

Poteter

Anon. begrenset

Grønnsaker, opprinnelig betegnelse på grønne deler av urteaktige planter til mat, men brukes nå også om andre plantedeler, f.eks. røtter, løk, blomsterstand (blomkål, brokkoli), umodne frukter (agurk, bønne, ert), modne frukter (tomat), modne frø (bønne, ert). De fruktene som defineres som grønnsaker er i hovedsak frukter med et høyt vanninnhold som verken smaker surt eller søtt. I enkelte tilfeller er bruksproduktet på det nærmeste klorofyllfritt, til tross for at det består av blad og stengler (hodekål, som selvblekes på grunn av voksemåten, og bleket asparges, som blir hyppet). Unge skudd av treaktige planter (bambus) brukes som grønnsaker, likeså alger (tang og tare) og sopp. Betegnelsen kjøkkenvekster har vært brukt i noenlunde samme betydning som grønnsaker.

GRØNNSAKER I KOSTHOLDET

Grønnsaker bidrar med en rekke viktige næringsstoffer som vitaminer, mineralstoffer og kostfiber, og gjør kostholdet magrere som følge av et alt overveiende lavt innhold av sukker, stivelse og/eller fett. Av vitaminene er grønnsaker er ofte svært gode kilder til folat, vitamin A, vitamin C og vitamin E. Mange grønnsaker inneholder også betydelige mengder jern og sink. Kålvekstene, gulrot, paprika og spinat er spesielt rike på vitaminer og mineraler.

Internasjonalt er grønnsaker svært viktige næringsmidler. I varmere land dyrkes for eksempel mange belgfrukter som er viktige proteinkilder i kosten. Forbruket av grønnsaker i Norge på engrosnivå er  80 kilo per person per år og er økende. De fem mest spiste grønnsakene i Norge er gulrot, tomat, løk, salat og kål.

Etter bruken kan grønnsakene deles inn i rot-, løk-, stamme-, blad-, blomst-, frukt- og frøgrønnsaker, men også andre inndelingsmåter er brukt. Botanisk tilhører de mange forskjellige familier, blant annet: 

Mange grønnsakplanter er toårige. Da brukes overvintringsorganene med opplagsnæring (kål, røtter, løk). Arter hvor blomsterstand, frukt eller frø blir brukt, er oftest ettårige (agurk, blomkål, bønne, ert). Flerårige er blant annet rabarbra (hvor bladstilkene brukes), asparges (unge skudd). Enkelte flerårige arter dyrkes som ettårige (tomat).

«Vanlige» slag (som blomkål, hodekål, gulrot, løk, purre, selleri) nevnes som motsetning til (mer) «varmekrevende» (som agurk, tomat, bønne, sukkermais). Grønnsaker kan også grupperes etter veksttidens lengde i tidlige og sene sorter. Ved høsting på ulike utviklingsstadier blir enkelte vekster både «tidlige» og «sene» (for eksempel gulrot og purre i bunter som tidliggrønnsaker og kilovis som lagringsgrønnsaker). Avhengig av spesifiseringen kan man regne at rundt 75 grønnsakslag dyrkes i Norge.

friland dyrkes i Norge planter som kan utvikles i et temperert klima, som kål, purre, gulrot og løk. Mer varmekrevende grønnsaker som tomat, agurk og paprika, blir dyrket i veksthus. Veksttiden for enkelte arter kan forlenges ved at plantene tiltrekkes i veksthus for senere utplanting på friland. Bruk av solfangere av plastfolie eller fiberduk har også utvidet dyrkingsområdet for varmekrevende vekster, men tjener i første rekke til å drive kulturene frem til tidlig høsting.

De klimatiske grensene for grønnsakdyrking er forskjellige alt etter som det er tale om dyrking til eget bruk eller kvalitetsproduksjon for salg. Kommersiell grønnsakdyrking er sterkt konsentrert til bestemte distrikter: de ytre bygdene i Østfold, de beste jordbruksbygdene omkring Mjøsa, Lier, kystkommunene fra Borre til Larvik, bygdene ved Arendal og Grimstad, Jæren, Frosta og Levangerområdet. Rundt 44 prosent av grønnsakene i det norske kostholdet er norskproduserte.

Dyrking av grønnsaker er en intensiv produksjon. Arbeidsbehovet er stort, dels på grunn av forkulturen (i veksthus), dels ved svært arbeidskrevende stell i veksttiden, dels ved at høsting og behandling ikke har latt seg mekanisere tilfredsstillende. Både areal og arealutbytte av de forskjellige grønnsakene kan variere sterkt fra år til år. Grønnsaker dyrkes for salg som ferskvarer eller til bruk i næringsmiddelindustrien til frysing, hermetisering eller tørking.

Norsk navn Vitenskapelig navn Gode sorter Anvendt plantedel Bruk
AGURK Cucumis sativus
Drueagurk 'Vesta' Frukter Saltet, syltet
'Wilma' " " "
'Rhinsk Drue' " " "
Slangeagurk 'Aramon' Frukter Frisk
'Carmen' " "
'Ventura' " "
ARTISKOKK Cynara scolymus 'Green Globe' Blomsterstand Kokt
'Violet' " "
ASPARGES Asparagus officinalis 'Dansk kjempe' Skudd Kokt
'Gijnlim' " "
AUBERGINE Solanum melongena 'Black Prince' Frukter Kokt, stekt
'Black Beauty' " " "
BETE Beta
Bladbete (Mangold) B. vulgarisvar.vulgaris 'Hvitribbet' Blad, bladstilk Frisk, kokt
'Feurio' " " " "
Rødbete B. v.var.conditiva 'Bikores' Rot Kokt, syltet
'Marner Halanga' " " "
'Forono' " " "
BØNNE Phaseolus
Hagebønne P. vulgaris
Høy snittebønne 'Perle von Marbach' Belger Kokt
Lav snittebønne 'Nassau' " "
'Plano' " "
Lave brekk- og aspargesbønner 'Felix' " "
'Fran Toccata' " "
'Gitana' " "
'Royal Burgundy' " "
Voksbønne 'Goldfish' " "
Frøbønne 'Stella' Modne frø Kokt
Prydbønne P. coccineus 'Tofarget' Belger "
'Prizewinner' " " "
BØNNEVIKKE (bondebønne) Vicia faba 'Witkiem Major' Umodne/modne frø Kokt
ERT Pisum
Hageert P. sativum
Brytsukkerert 'Aslaug' Belger Frisk, kokt
'Sugar Snap' " " "
Margert 'Kelwedon Wonder' Umodne frø Kokt
Pillert 'Fenomen' Modne frø Kokt
Sukkerert 'Engelsk Sabel' Belger Frisk, kokt
FENNIKEL
Knollfennikel Foeniculum vulgaressp.vulgarevar.dulce 'Zefa Fino' Bladslire Frisk, kokt
GRESSKAR Cucurbita
C. maxima 'Kjempemelon' Frukter Kokt, syltet
C. pepo 'Gold Rush' " " "
'President' (squash) " " "
'Vegetable Marrow' " " "
GULROT Daucus carota 'Cundulus' Rot Frisk, kokt
'Nanthya' " " "
'Napoli' " " "
'Panther' " " "
JORDSKOKK Helianthus tuberosus 'Dagnøytral' Rotknoller Kokt
KINAKÅL Brassica pekinensis 'Nerva' Blad (hode) Frisk, kokt
'Parkin' " " " "
'Tako' " " " "
STILKKÅL (Paak Choi) Brassica chinensis 'Japro' Blad, stilk Frisk, stekt, kokt
KÅL Brassica oleracea
Blomkål B.o.var.botrytis 'Lateman' Blomsterstand Frisk, kokt
'Opaal' " " "
'White Fox' " " "
Brokkoli B.o.var.italica 'Corvet' " " "
'Regilio' " " "
'Shogun' " " "
Grønnkål B.o.var.acephala 'Bornick' Blad Kokt
Hvitkål B.o.var.capitata
Rundkål 'Apex' Blad (hode) Frisk, kokt
'Bartolo' " "
'Castello' " "
'Freshma' " "
'Golden Cross' " "
'Ladi' " "
Spisskål 'Erstling Treta' " "
'Enkona Hispi' " "
Knutekål B.o.var.gongylodes 'Blaro' Rotknoll Frisk, kokt
'Lanro' " " "
Pyntekål B.o.var.acephala 'Hvitbroket japansk' Blader til pryd
'Rødbroket japansk' "
Rosenkål B.o.var.gemmifera 'Jade E' Blad (hode) Kokt
'Lunet' " " "
Rødkål B.o.var.capitata 'Autoro' Blad (hode) Friskt, kokt
'Septemberrød' " " " "
Savoykål B.o.var.sabauda 'Taler' " " " "
KÅLROT Brassica napusvar.rapifera 'Bangholm Ruta' Rotknoll Frisk, kokt
'Vige' " " "
LØK Allium
Gressløk A. schoenoprasum Alminnelig Blad frisk, kokt, stekt
'Grolau' " " "
Kepaløk A. cepa 'Caribo' Bladslirer (løk) " " "
'Exhibition' " " " "
'Jumbo' " " " "
'Königin' " " " "
'Laskala' " " " "
'Red Baron' " " " "
Sjalottløk A. cepavar.ascalonium 'Gul Hollandsk' " " " "
MAIS (Sukkermais) Zea maysvar.saccharata 'Canada Cross' Umodne frø (kolber) Kokt
'Seneca Star' " " "
'Stardust' " " "
MELON Cucumis melo 'Aroma' Frukt Frisk
'West OE' " "
NEPE Brassica rapassp.rapa 'Målselvnepe' Rotknoll Frisk, kokt
'Sneball Ruvino' " " "
'Tokyo Cross' " " "
NEWZEALANDSK SPINAT Tetragonia tetragonioides 'Newzealandsk Spinat' Blad Kokt
PAPRIKA Capsicum annuum 'Cadice' Frukt Frisk, kokt
'Goldstar' " " "
PASTINAKK Pastinaca sativa 'Suttons Student' Rot Kokt
PERSILLE Petroselinum crispum
Kruspersille P.c.ssp.crispum 'Bravour Enkona' Blad, Frisk
'Darki Enkona' "
Rotpersille P.c.ssp.radicosum 'Berliner Bero' Rot Kokt
'Tykk Sukker ' " "
'Toso' " "
PORTULAKK Portulaca oleracea Gul Blad, stengel Frisk, kokt, syltet
PURRE Allium porrum 'Alma' Blad, bladslirer Frisk, kokt
'Siegfried Frost' " " " "
'Rival' " " " "
RABARBRA Rheum rhaponticum 'Lehar Blut' Bladstilker Frisk, kokt
'Victoria' " " "
REDDIK Raphanus sativus
Kinareddik R.s.var.longipinnatus 'April Cross' Rot Frisk, kokt
Månedsreddik R.s.var.sativus 'Cherry Belle' Rot Frisk
'Københavns Torg' " "
'Non Plus Ultra' " "
Vinterreddik R.s.var.niger 'Kinesisk rosenrød' Rot Frisk, kokt
SALAT Lactuca sativavar.capitata
Bladsalat 'Amerikansk' Blad (hode) Frisk
'Grand Rapid' " "
Issalat 'Kelvin' " "
'Malika' " "
'Minetto' " "
Vanlig salat 'Diego' " "
'Salina' " "
SELLERI Apium graveolens
Knollselleri A.g.var.rapaceum 'Alabaster Bona' Rotknoll, blad Frisk, kokt
'Enkona' " " " "
'Brilliant' " " " "
'Ofir' " " " "
Stilkselleri A. g.var.dulce 'Darklet' Stilk Frisk, kokt
'Tall Utah' " " "
'Claret' " " "
'Ventura' " " "
SIKORISALAT Cichorium intybusvar.foliosum 'Radicchio' Blad (hode) Frisk
'Rosso Firebird' " "
'Zoom' " "
SKORSONERROT Scorzonera hispanica 'Ettårig Kjempe' Rot Kokt
SPINAT Spinacia oleracea 'Viking 290' Blad Kokt
TOMAT Lycopersicon esculentum 'Alfresco' Frukt Frisk, kokt, stekt
'Cheresita' " " " "
'Liberto' " " " "
'Marmande' " " " "
'Virosa' " " " "
'Vision' " " " "
VANNMELON Citrullus lanatus 'Sugar Baby' Frukt Frisk

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.