Elkems fabrikker i Kristiansand
Eksteriør fra Elkem i Kristiansand
Av /Scanpix.
Silikon
Silikon produsert av Elkem
Av .
Elkem logo

Elkems logo

Av .
Elkem Solar
I 2006 investerte Orkla 2,7 milliarder kroner i Elkem Solar, en ny fabrikk for produksjon av høyrent silisium til solceller. Fabrikken ble lagt til Elkems gamle lokaler i Fiskå ved Kristiansand. I 2016 kjøpte Elkem opp solcelleprodusenten REC, og i 2018 byttet fabrikken navn til REC Solar Norway.
Av /Scanpix.

Elkem ASA er et kinesisk-eid norsk industrikonsern som produserer silisium og silisiumprodukter og dekker hele verdikjeden fra kvarts til spesialiserte silikonprodukter, ferrosilisium og karbonmaterialer. Selskapet ble etablert i 1904 av Sam Eyde som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri. Konsernet byttet i 1946 navn til Elektrokemisk og til Elkem i 1969. Fra 1972 hadde konsernet navnet Elkem-Spiger, før selskapet igjen fikk navnet Elkem i 1980.

Faktaboks

Etymologi

sammenstilling av ELektro og KEMisk, etter det tidligere navnet Elektrokemisk

Elkem er en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika, Asia og Afrika. I Norge har selskapet smelteverk i Rana, i Thamshavn i Orkdal, i Svelgen i Bremanger, i Sørfold i Nordland ved Salten Verk, i Kristiansand ved Fiskaa Verk og i Kvam i Hordaland ved Bjølvefossen. Selskapet har i tillegg egen gruvedrift i Tana og i Mårnes, hvor selskapet bryter kvarts. Selskapet var tidligere også en betydelig produsent av vannkraft i Norge, men Orkla beholdt aksjeposten i Saudefaldene da selskapet ble solgt til kinesiske China Bluestar.

Elkem er fra 2018 et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs og har totalt 28 fabrikker med over 6500 ansatte rundt om i verden. Selskapets største eier er, fra 2011, Bluestar Elkem Int.Co.Ltd Sa, et datterselskap av det statlige kinesiske silisiumkonsernet China National Bluestar.

Elkem ASA hadde i 2020 en omsetning på over 24 milliarder kroner og et resultat før skatt på 584 millioner kroner. Fra 2021 er Helge Aasen konsernsjef og fra 2019 er Hao Zhigang styreleder. Helge Aasen var også konsernsjef i perioden fra 2009 til 2019.

Elkem var tidligere en betydelig aksjonær i svenske Sapa AB, en av verdens ledende produsenter av profiler og varmevekslerbånd i aluminium samt eide selskapet halvparten av aksjene i Elkem Aluminium, et selskap med smelteverk i Farsund og Mosjøen. Den andre halvparten var eid av Alcoa, et amerikansk industriseselskap etablert i 1888 i Pittsburg. Fra 2009 er aluminiumvirksomheten overtatt av Alcoa. Sapa er i senere tid blitt et selskap heleid av Hydro.

Historikk

Sam Eyde

Elkem ble grunnlagt i 1904 på initiativ fra Sam Eyde. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Sam Eyde
Av /※.

Elkem ble grunnlagt i 1904 på initiativ av Sam Eyde, for å produsere nitrogen etter Birkeland-Eydes metode. Eyde hentet finansiering i blant annet Sverige, og Svenska Enskilda Banken og Wallenberg-brødrene Jacob Wallenberg og Marcus Wallenberg ble betydelige investorer. Eyde hadde, sammen med Kristian Birkeland, året før startet Det Norske Kvælstofkompani og kapitalen til Elkem-oppstarten kom derfra, samt aksjene i fosseselskapene Vamma og Rjukanfos, som i likhet med Elkem var delvis finansiert av svenskene.

Utnyttet kraft

Selskapet Elektrokemisk var i utgangspunktet ikke tenkt som et industriselskap. Lysbueovnen, som Birkeland og Eyde utviklet, ble industrialisert på Notodden og Rjukan under et eget selskap, Norsk Hydro. I stedet for å legge ned Elkem, gikk selskapet i stedet i gang med nye oppgaver.

Sam Eyde hadde planer om om å utnytte kraften fra andre fosseselskaper han hadde interesser i, men for å få til det måtte det etableres fabrikker. Elkem ble et innovativt oppstartmiljø, med et bredt spekter av interesser. I 1919 var det over 50 selskaper med rundt 150 ansatte sentralt i selskapet i Oslo. Sam Eyde var ikke lenger involvert i selskapet og fra 1912 var Willy Eger direktør i selskapet.

Söderbergelektroden

En av de viktigste innovasjonene fra denne perioden var den såkalte söderbergelektroden, til bruk i elektrometallurgiske smelteovner. Den fikk stor betydning for den elektriske smelteindustri.

Ifølge historikerne Helge W. Nordvik og Sverre Knutsen representerte Elkem i virkeligheten en finansiell innovasjon, i tillegg til den teknologiske som på tross av problemer og feilspor fikk varig betydning for norsk industriutvikling. De kaller Elkem for Norges første «ventureselskap», med finansiering og næringsutvikling i en rekke virksomheter.

Norsk vannkraft

I 1910 var Elkem blitt et rent norsk selskap, med Sam Eyde som styreformann. Svenskene var kjøpt ut, og Hydro var blitt et eget selskap. Bakgrunnen var at konsesjonslovene hadde gjort det nødvendig med et helnorsk selskap til å utnytte den industrielle utviklingen i fossekraften.

Den viktigste verdien Elkem hadde etter dette var Arendals Fossekompani. I 1912 etablerte Elkem A/S Arendal Smelteverk sammen med tyske interesser. Selskapet fikk kraft fra Arendals Fossekompani og produserte høykvalitets silisiumkarbid. Det norske Nitridaktieselskab ble etablert i 1914 for produksjon av aluminium, også det med kraft fra kraft fra Arendals Fossekompani.

Gruve-investeringer

Bjølvefossen
Elkems ferrolegeringsverk i Ålvik i Hardanger.
Bjølvefossen
Lisens: CC BY SA 3.0

I 1913 kjøpte Elkem aksjemajoriteten i A/S Bjølvefossen, som startet med produksjon av kalsiumkarbid og etter hvert ferrosilisium og ferrolegeringer. Samtidig investerte selskapet i ulike gruver, som et ledd i arbeidet med å skaffe råstoff til elektrometallurgisk industri.

Samme år førte problemene knyttet til langsiktige industrilån til at Elkem etablerte sin egen industribank, Norsk Industri Hypothekbank, som skulle bli en institusjon for formidling av langsiktig industrifinansiering.

I 1917 overtok Elkem Fiskaa Verk, eid av tyske BASF, for å jobbe videre med utviklingen av det som etter hvert skulle bli Söderberg-elektroden. Etter dette utviklet Fiskaa Verk seg kraftig, med blant annet nye produksjonslinjer for ferrolegeringer. Elkem har fortsatt virksomhet på Fiskå gjennom selskapet Elkem Carbon AS.

Forskningsbasert innovasjon

Elkem lykkes med å fungere som en forskningsbasert innovasjonsbedrift, og var sentral i utviklingen av norsk aluminiumindustri. Blant annet lykkes det Elkem å tilpasse Söderberg-elektroden til elektrolytisk fremstilling av aluminium. Den ble dessuten et viktig element i utviklingen av den såkalte Tyskland-Hole-ovnen for elektrisk smelting av råjern. En slik ovn kom i drift ved Christiania Spigerverk i 1925.

På tross av høy innovasjonstakt var 1920-årene vanskelige for Elkem. I 1924 var Elektrokemisk i et økonomisk uføre og måtte berges av utenlandsk kapital. Løsningen ble at den amerikanske aluminiumsgiganten Alcoa kom inn som eier. Elkem ble blant annet brukt til å produsere aluminium som Alcoa trengte, og som strategisk redskap for å holde de norske vannkraftressursene borte fra aluminiumsproduksjon. Alcoa forble eiere i Elkem til 1935. I 1950-årene kom Astrup-familien inn på eiersiden i Elkem og Nils Astrup var lenge styreleder i selskapet.

Norsk jernverk

Reklame
Produktbrosjyre over Elkems Isopor-isolasjon fra 1958.
Reklame

I 1955 startet A/S Norsk Jernverk produksjon i Mo i Rana med fire norskutviklede smelteovner produsert av Elkem. I 1965 kjøpte Elkem seg opp til over 90 prosent av aksjene i Sulitjelma Gruber, selskapet ble dermed ny majoritetseier frem til gruvene ble lagt ned i 1983.

I 1972 fusjonerte Elkem med Christiania Spigerverk, et selskap etablert i 1853, som i 1985 ble overtatt av Norsk Jernverk. Bremanger Smelteverk, tidligere en del av Christiania Spigerverk, ble dermed en del av Elkem. Elkem overtok i 1981–1984 amerikanske Union Carbides ferrolegeringsvirksomhet med smelteverk i Sauda og Meråker i Norge, USA og Canada.

Elkem eide tidligere majoriteten av aksjene i det privatiserte Norsk Jern Holding AS, som frem til 1996 eide halvparten av stålkonsernet Fundia. Elkem var tidligere også engasjert i produksjon av steinull og andre isolasjonsprodukter i Norge gjennom samarbeidsprosjektet Elkem-Rockwool. Denne virksomheten er i senere tid underlagt det danskeide selskapet Rockwool A/S.

Elkems manganvirksomhet, med produksjon blant annet i Sauda og Porsgrunn, ble i 1999 solgt til franske Eramet. Konsernet la i 2002 ned sin ferrokromvirksomhet og solgte i 2003 smelteverket i Mo i Rana til brasilianske Vale Do Rio Dolce.

Elkem på 2000-tallet

Den da største enkelteieren, Alcoa, gjorde i 2001–2002 et mislykket forsøk på å få aksjemajoriteten i konsernet. Nest største aksjonær var da Orkla. I 2005 overtok Orkla majoriteten av aksjene i Elkem, før de året etter investerte 2,7 milliarder kroner i en ny fabrikk for produksjon av høyrent silisium til solceller i Kristiansand.

I 2009 gjorde Orkla en omorganisering av Elkem, hvor aluminiumsdivisjonen ble solgt til amerikanske Alcoa, mens vannkraftvirksomhetene i Salten og Bremanger ble solgt til norske energiselskaper. I 2011 ble selskapet solgt til det kinesiske statlige kjemiselskapet China National Bluestar.

I november 2014 ble det kjent at Bluestar Elkem også kjøpte aksjene i REC Solar for 4,3 milliarder kroner. Deretter ble Elkem Solar og REC Solar fusjonert til ett selskap under navnet Elkem Solar AS, senere REC Solar Norway. Driften av de to norske fabrikkene fortsatte som før.

Elkem kjøpte i 2016 opp Fesils silisiumsvirksomhet i Mo i Rana og endret navnet til Elkem Rana AS. Elkem ble i 2018 et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs, før Elkem Rana, gjennom en fusjon, ble en del av Elkems virksomhet i 2019.

I senere tid driver selskapet sin virksomhet gjennom sine tre selskapsdivisjoner Elkem Carbon Solutions, Elkem Silicones og Elkem Silicon Products.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Sogner, Knut: Skaperkraft: Elkem gjennom 100 år, 2003, isbn 82-7631-074-5

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg