Pasifisme, pasifisme er en betegnelse på idéretning som forutsetter at forholdet mellom stater skal være basert på ikkevold. Brukes også mer generelt til å angi motstand mot bruk av vold også innenfor det enkelte samfunn. En tilhenger av pasifismen, en pasifist, avviser som regel idéen om at det kan finnes rettferdig krig.

I praksis har pasifister vært opptatt av å utvikle måter å fatte og gjennomføre beslutninger på når det er uenighet, eller konflikt. Tilhengerne av pasifismen har i stor grad vært i opposisjon til eksisterende regimer, regimer som har forsøkt å gjennomføre sin politikk med bruk av tvang, og sivil ulydighet av ulike slag har derfor vært en politisk handlingsform som har preget pasifister. Pasifister har for eksempel gjennomgående nektet å avtjene verneplikt.

Pasifismen er imidlertid ikke bare en negativ og opposisjonell idéretning. Særlig siden 1950-årene har fredstanken blitt brukt som et utgangspunkt for å beskrive et fredssamfunn, eller snarere en fredsverden. Den norske fredsforskeren Johan Galtung har gitt særlig viktige bidrag i denne sammenheng. Galtung har talt om en fredelig verden som en verden ikke bare fri for direkte fysisk og psykisk vold, men også for det han kaller strukturell vold – institusjonalisert ulikhet, som gjør at sterke, f.eks. i nord, kan tvinge svake, f.eks. i sør, til å underkaste seg.

Pasifismen spilte en viktig rolle i den ideologiske debatt mot slutten av kolonienes uavhengighetsbestrebelser, spesielt i India, med Mahatma Gandhi som forgrunnsfigur. Inntoget av kjernevåpen skapte økt relevans for pasifismen på grunn av de katastrofale konsekvensene en kjernefysisk krig ville medføre. Siden 1980-årene har pasifismen spilt en mindre rolle, men en del av de arbeidsmåter (f.eks. sivil ulydighet) som særlig pasifister har utviklet, spiller fortsatt en rolle i politikken; spesielt har de gjort det i miljøpolitikken. Om den organiserte pasifismens utvikling, se for øvrig fredsbevegelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.