monsun

Monsun, vind som skifter retning med årstiden, opprinnelig betegnelse på vinden over Arabiske hav der det blåser fra nordøst om vinteren, fra sørvest om sommeren. I meteorologien betegner monsun vindsystemer hvor som helst på jordkloden med markert årlig variasjonsmønster som skyldes ulik årlig temperaturvariasjon over land og hav. Vår og forsommer går oppvarmingen raskest over land, det blir en storstilt utvidelse av luften med resulterende utstrømning i høyden, noe som igjen fører til lavt trykk på bakkenivå. Fuktig luft som strømmer fra hav inn mot dette kontinentale sommerlavtrykket, påvirkes av jordrotasjonen, slik at den blåser med lavt trykk til venstre på den nordlige, til høyre på den sørlige halvkule. Tilsvarende blir det i den kalde årstid kontinentale vinterhøytrykk som gir tørr fralandsvind. Denne blåser med land til høyre på den nordlige halvkule, til venstre på den sørlige.

De største årstidspregede lufttrykkvariasjoner og dermed den sterkeste monsun forekommer over Asia. Over kystområdene og havet i sør og sørøst blåser det om vinteren nordøst-monsun, som svarer til nordøst-passaten i andre havområder på tilsvarende breddegrad. Sør for ekvator bøyer luftstrømmen av slik at man får nordvest-monsun, særlig markert over Indonesia. Det ekvatoriale regnbeltet er om vinteren forskjøvet til den sørlige halvkule. Om sommeren blåser passaten fra sør over ekvator, avbøyes til høyre og blåser fra sør til sørvest inn over Asia. Denne luften er meget fuktig og gir rikelig med nedbør i en regntid på 3–5 måneder, som danner grunnlag for utbredt risdyrking. Særlig i India er begrepet monsun reservert for denne sommerlige havvinden med regn.

Monsunen er ikke stabil, det opptrer stadig forstyrrelser i større eller mindre skala. I forbindelse med monsunskiftene, særlig om høsten, opptrer av og til tropiske orkaner med oversvømmelser og store skader over lavlandet nær kysten. Monsunregnet kan variere sterkt fra år til år; det kan bli tørke og hungersnød eller flomkatastrofer.