Gitar av /Unsplash. Falt i det fri (Public domain)

musikk

Et band er et eksempel på et musikalsk ensemble. Det britiske bandet Coldplay under en konsert i London i 2003

/NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Noter til Brandenburgkonsert nummer 1 i F-dur av Johann Sebastian Bach. Noter er skriftfesting av musikk. Allerede mer enn 1000 år fvt. ble toner og instrumentgrep i Kina og India nedskrevet med ord eller bokstaver, tonenavn og tall. Grekerne brukte i antikken to forskjellige noteskriftsystemer, et for instrumental- og et for vokalmusikk, begge basert på bokstaver eller bokstavlignende tegn.

/Wikimedia commons.
Strømmetjenestene gjør musikk tilgjengelig på ulike plattformer, for eksempel datamaskin eller smarttelefon.
.

Musikkinstrumenter deles inn i forskjellige grupper. Piano er et strengeinstrument, og trommer er et slaginstrument.

Musikkinstrumenter
Av /Unsplash.
Det store antallet musikere krever at symfoniorkesteret blir ledet av en dirigent, og derfor har de fleste symfoniorkestre en fast sjefdirigent eller musikksjef som leder et antall konserter hver sesong. Bildet viser Vladimir Jurowski, som har vært London Philharmonic Orchestras sjefsdirigent siden 2007.
Vladimir Jurowski og London Philharmonic Orchestra
Av .

Torgeir eller Tarjei Augundsson er kjent som Myllarguten. Han er en av Norges mest kjente hardingfelespillere gjennom historien.

Myllarguten fotografert i 1858.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Store livekonserter er en viktig del av popmusikken. Lady Gaga i 2011 under en konsert i Madison Square Garden, som har plass til omkring 20 000 tilskuere

Lisens: CC BY 2.0

Edvard Grieg regnes som Norges største komponist.

Av /Oslo Museum/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0

Musikk er en kunstform som bruker lyd organisert i tid til å skape berikende opplevelser gjennom lytting, dans eller framføring.

Faktaboks

uttale:
musˈikk
etymologi:
latin musica, av gresk musiké, ‘musisk’, underforstått kunst

Det finnes et mangfold av musikalske former, stilarter og sjangere i ulike kulturer og subkulturer over hele verden. Framføringen skjer gjennom vokalteknikker som sang og rap og gjennom utallige musikkinstrumenter.

Forskjellige kulturer har ulike begreper for musikk. Noen skiller ikke mellom musikk og dans og gir musikken helt andre funksjoner og oppgaver enn i den vestlige kulturen. Det er vanskelig å sette ord på hva som er universelt i musikken om vi tar i betraktning all verdens musikk.

I vestlig tradisjonell musikkteori beskrives musikk med begreper som melodi, harmoni, rytme, tempo, takt og dynamikk. I jazz- og populærmusikk har man begreper som for eksempel blåtoner og glidetoner. Med framveksten av digital musikkteknologi har vi fått nye begreper til å beskrive musikken med, som sampling «glitsch», «cut ups» med mer.

Sjangere og stilarter

Musikk finnes i forskjellige former, stilarter eller sjangere, som folkemusikk, klassisk musikk, populærmusikk, jazz og verdensmusikk.

Innenfor hver av disse finnes en rekke former eller stilarter som alle har sitt musikalske særpreg. I klassisk musikk bruker man for eksempel betegnelser som barokkmusikk, wienerklassisk, romantisk eller modernistisk musikk. Jazzen inndeles på tilsvarende måte i epoker, for eksempel dixieland, bebop og modal jazz. Innenfor populærmusikken finnes også et utall musikalske former, sjangere, subkulturer eller stiler, som for eksempel blues, heavy metal, rock’n’roll, pop, pønk, black metal, New Romantics, elektronika og EDM.

Musikalsk praksis

Å skape musikk

Det er mange måter å skape musikk på. Et musikkstykke kan være komponert, eller det kan være resultat av musikalsk improvisasjon. En som lager musikk, kan omtales som komponist, singer-songwriter, låtskriver eller annet, avhengig av sjanger.

For å skrive ned, bevare og distribuere musikk brukes forskjellige systemer for musikalsk notasjon. Også digital opptaksteknologi og musikalske redigeringsprogrammer, som for eksempel GarageBand, brukes for å bevare og bearbeide musikken.

Blant annet innen folkemusikk og tradisjonsmusikk er det tradisjon for at musikken overføres muntlig mellom utøvere.

Framføring og formidling

Musikk kan utøves og framføres på utallige måter: ved bruk av stemmen, gjennom et musikkinstrument eller ved bruk av digital teknologi, eksempelvis en datamaskin, digital trommemaskin, digitale samplere eller MIDI-systemet.

Musikk framføres av forskjellige typer utøvere og ensembler. Det kan være et kor, et orkester, symfoniorkester, et band, storband eller korps. Musikalske ensembler har ofte en dirigent. De som utøver musikk, kan være musikere, vokalister, spelemenn, DJs, rappere med mer.

Å lytte til musikk

Musikk lyttes til livekonserter eller andre typer framføring, eller som innspilt musikk gjennom ulike medier, for eksempel smartelefon, radio, CD- og platespillere, på YouTube og gjennom strømmetjenester som Spotify og Tidal.

Vi utsettes også daglig for bakgrunnsmusikk i offentlige rom og reklamemusikk på kino og gjennom radio og TV.

Musikk opptrer ofte i sammenheng med andre kunstarter, som dans og ballett. I scenekunst møter vi musikk i opera, operetter, musikaler og revyer. Filmmusikk og musikkvideo betyr også mye for hvordan vi oppfatter levende bilder på skjerm og lerret.

Historikk

Hvordan og hvorfor musikk har oppstått, eller hvilken funksjon den har hatt for menneskene fra tidlig av, finnes det bare spekulasjoner om. Det finnes arkeologiske funn av benfløyter som er 40 000 år gamle.

Etymologisk er ordet «musikk» avledet fra det greske mousiké som betyr musenes kunster. Musikkbegrepet sies å stamme fra fransk musique på 1100-tallet.

I antikken tenkte man seg at musikk kunne forstås som en avspeiling av tallforhold. Pythagoras (rundt 570-500) hevdet at det lå en indre orden til grunn for musikken som kom til uttrykk i musikkens tallnatur. En slik orden kan demonstreres når vi deler en streng i to og dermed frambringer en tone som klinger en oktav høyere.

Middelalderens tenkere bygget videre på pythagoreisk filosofi, og Boëtius (480-526) innførte uttrykkene musica mundana, musica humana og musica instrumentalis. Den laveste formen for musikk, musica instrumentalis, kunne realiseres ved hjelp av stemme eller instrument. Musica humana handlet om en indre menneskelig harmoni, en slags form for musikalsk samstemmighet mellom kropp og sjel. Musica mundana – eller «sfærenes musikk» – uttrykker en harmoni som er fundamentet for hele vårt univers.

Opp gjennom historien har det vært skiftende oppfatninger av hva som er musikkens essens, mening eller funksjon. Studiet av musikkhistorien og musikkestetikken forteller oss hvordan musikk har blitt oppfattet forskjellig og hatt ulike funksjoner i oppdragelse, politikk og samfunnsliv. Vi finner derfor ulike musikksyn i renessansen, barokken og romantikken.

På 1900-tallet mente den amerikanske komponisten John Cage at alle lyder i omgivelsene kunne oppfattes som et mulig råmateriale for å lage musikk. En annen amerikansk komponist, Edgard Varèse, definerte musikk som «organisert lyd».

Studiet av musikk – musikkvitenskap

Innenfor faget musikkvitenskap arbeider forskere med bakgrunn i for eksempel psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi med å kartlegge og forstå hvordan musikk brukes og oppleves. Ut fra forskjellig faglig bakgrunn finnes det forskjellige oppfatninger av hva musikk er. Eksempler på slike oppfatninger kan være at man omtaler musikk som «kommunikasjon», som en «vare», som et «verk», eller som «kroppsbaserte gester». Musikkpedagoger og musikkterapeuter har i den senere tid begynte å omtale musikk som et verb i stedet for et substantiv, altså noe vi gjør. På engelsk omtales dette som «musicking» eller «musicing», noe som i norsk oversettelse har blitt til å «musikkere».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Finn Benestad 1976. Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: H. Aschehoug & Co.
  • Ragnhild Brøvig-Hanssen og Anne Danielsen 2016. Digital Signatures. The Impact on Popular Music Sound. London: The MIT Press.
  • Even Ruud 2016. Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Ove Kr. Sundberg 2000-2007. Musikktenkingens historie I-III. Oslo: Solum forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg