Japans befolkning

Overblikk over hovedstaden Tokyo like ovenfor elven Shimbashis utløp i Tokyobukta. Japan er et svært urbanisert land, og størstedelen av befolkningen er bosatt i byer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Den sterke veksten i Japans økonomi har ført til en stadig økende funksjonærgruppe. Høye boligpriser i sentrale strøk fører til lange arbeidsreiser inn til byenes forretningssentre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Japan har en estimert befolkning på i 126 168 156 (2018), og en årlig befolkningsvekst på -0,2 prosent. Japans befolkning er svært ensartet. 98,5 prosent regnes som japanere, 0,5 prosent er koreanere og 0,4 prosent er kinesere.

Japan er tett befolket og 91,3 prosent bor i urbane strøk. Forventet levealder ved fødsel er 89 år for kvinner og 82,2 år for menn (2018). De dominerende religionene er shintoisme og buddhisme.

Historisk utvikling

På midten av 1800-tallet hadde Japan en befolkning på omkring 30 millioner. Modernisering, industrialisering og medfølgende forbedringer av hygienen virket til å fremme befolkningsveksten, og folketallet var i 1940 nådd opp i 71 millioner. Til tross for rundt to millioner krigsofre økte folketallet til 83 millioner i 1950, og videre til 117 millioner i 1980.

Familieplanlegging og stigende levestandard har i senere år medvirket til å redusere tilveksttakten. Lav dødelighet (10 per 1000 innbyggere, 2018) har resultert i en rekordhøy forventet levealder både for kvinner og menn, henholdsvis 89 år for kvinner og 82,2 år for menn (2018).

Folkegrupper

Befolkningen er etnisk svært ensartet, og 98,5 prosent regnes som japanere. Japanerne har trekk av flere asiatiske folkeslag, og om den opprinnelige befolkningen finnes flere teorier. En av disse går ut på at den var beslektet med ainoene. Sørfra er det kommet inn et protomalayisk og polynesisk element, og fra det asiatiske fastlandet i nord er mongolske folk vandret inn. Disse har så smeltet sammen, bortsett fra ainoene, som utgjør en stadig mindre minoritet i nord. I tillegg finnes små grupper av kinesere og koreanere.

En særskilt gruppe i det japanske samfunnet er burakuminene, som er bosatt over hele Japan i nærmere 6000 småsamfunn og teller omkring tre millioner. De er etterkommere av folk som i føydaltiden tok seg av «urene» yrker som lærarbeid, slakterivirksomhet og arbeid med de døde. Til tross for at de offisielt ble likestilt med resten av japanerne for over 100 år siden, er de fortsatt utsatt for diskriminering, blant annet når de søker stillinger eller forsøker å finne seg ektefeller.

Befolkningstetthet

Japen er et tett befolket land med en befolkningstetthet på 337,1 per kvadratkilometer. Flytting fra landdistriktene har skapt alvorlige pressproblemer i de store by- og industriregionene. Motstykket til de industrielle pressområdene er provinsene i nordlige og vestlige Japan, som lider under en utstrakt avfolkning av landdistriktene. Den økende industrialiseringen har medført at storbyene har vokst enormt og er blitt svært tett befolket. I 1850 bodde sannsynligvis bare ti prosent av befolkningen i byer, mens i dag lever rundt 80 prosent i byer med mer enn 10 000 innbyggere. Tolv byer i Japan har over én million innbyggere.

Språk

Offisielt språk er japansk, som snakkes over hele øyriket. Språket på Ryukyuøyene er nokså forskjellig fra språket i Japan ellers, men det regnes som en dialekt av japansk. Ainobefolkningen på Hokkaido snakker i dag japansk. Deres eget språk aino er nå utdødd. Det er ikke i slekt med noe annet kjent språk. En koreansk minoritet på rundt en million bruker en del koreansk seg imellom.

Største byer

By Innbyggere (år)
Tokyo 9 272 740 (2017)
Osaka 2 725 006 (2018)
Yokohama 3 724 844 (2015)
Nagoya 2 295 638 (2015)
Sapporo 1 952 356 (2015)
Fukuoka 1 538 681 (2015)
Kobe 1 537 272 (2015)
Kawasaki 1 475 213 (2015)
Kyoto 1 475 183 (2015)
Hiroshima 1 194 034 (2015)
Sendai 1 082 159 (2015)
Kitakyushu 961 286 (2015)

Administrativ inndeling

Prefekturer Hovedstad Areal km2
Aichi Nagoya 5 112
Akita Akita 10 726
Aomori Aomori 9 234
Chiba Chiba 4 934
Ehime Matsuyama 5 675
Fukui Fukui 4 188
Fukuoka Fukuoka 4 835
Fukushima Fukushima 13 782
Gifu Gifu 10 209
Gumma Maebashi 6 363
Hiroshima Hiroshima 8 474
Hokkaido Sapporo
Hyogo Kobe 8 385
Ibaraki Mito 6 094
Ishikawa Kanazawa 4 185
Iwate Morioka 14 817
Kagawa Takamatsu 1 861
Kagoshima Kagoshima 9 131
Kanagawa Yokohama 2 413
Kochi Kochi 7 104
Kumamoto Kumamoto 6 907
Kyoto Kyoto 4 612
Mie Tsu 5 672
Miyagi Sendai 6 860
Miyazaki Miyazaki 6 684
Nagano Nagano 12 598
Nagasaki Nagasaki 4 090
Nara Nara 3 690
Niigata Niigata 10 938
Oita Oita 5 803
Okayama Okayama 7 008
Okinawa Naha 2 265
Osaka Osaka 1 892
Saga Saga 2 439
Saitama Urawa 3 731
Shiga Otsu 3 855
Shimane Matsue 6 706
Shizuoka Shizuoka 7 328
Tochigi Utsunomiya 6 408
Tokushima Tokushima 4 144
Tokyo Tokyo 1 996
Tottori Tottori 3 507
Toyama Toyama 2 801
Wakayama Wakayama 4 724
Yamagata Yamagata 7 394
Yamaguchi Yamaguchi 6 110
Yamanashi Kofu 4 201

Største øyer

Areal km²
Hokkaido 83 451
Honshu 231 046
Shikoku 18 784
Kyushu 42 155
Okinawa 2 265

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg