Japans hovedstad, ligger på sørøstkysten av Honshu, ved Tokyobukta (jap. Tokyo wan), landets økonomiske sentrum og midtpunkt i verdens største by- og industriregion; 9 millioner innbyggere (World Population Review 2013). Tokyo prefektur omfatter både forstadsbebyggelse og en del landsbyer med jordbruk samt flere mindre øygrupper i Stillehavet. Hovedstadsregionen (Keihin), som dekker et areal på ca. 10 000 km2, omfatter en rekke større byer, med til sammen nærmere 35 millioner innbyggere.

I tillegg til sine funksjoner som hovedstad er Tokyo Japans fremste sentrum for forretningsliv, kultur og utdanning. Byen er videre et av verdens aller viktigste finanssentra. De fleste japanske banker og storforetak samt en rekke utenlandske foretak har sine hovedkontorer i Tokyo, og byen er landets ledende sentrum for engros- og detaljhandel. Tokyo har betydelig grafisk virksomhet, og en omfattende forbruksvareindustri med produksjon av elektronikk, optisk utstyr, fotoutstyr, legemidler, tekstiler og konfeksjon, biler m.m. Tungindustrien omfatter enorme stålverk, oljeraffinerier, petrokjemiske anlegg og skipsverft. Byen har også en blomstrende turistindustri.

Nasjonale og internasjonale samferdselslinjer – skipsruter, jernbaner, veier og flyruter – løper sammen i Tokyo. Høyhastighetstog (Shinkansen) forbinder Tokyo med store deler av landet. Den internasjonale lufthavnen i Haneda, 14,5 km sørvest for byens sentrum, ble i 1978 avløst av en ny og omdiskutert storflyplass ved Narita 60 km nordøst for byen. Det finnes et tett nett av forstads- og tunnelbaner, som bare innenfor selve Tokyo daglig frakter mange millioner passasjerer. Som så mange andre storbyer har også Tokyo fått en forskyvning av befolkningen vekk fra indre bykjerne og ut til byens ytre deler. Dette har medført et enormt press på byens transportnett, og tross all utbygging er transporttilbudet ofte utilstrekkelig. Anslagsvis 40 % av byens befolkning har mer enn 3 timer daglig reisevei til arbeidet. Det er motorveiforbindelse (Tokyobukt-forbindelsen) over Tokyobukta, mellom Chibahalvøya på østsiden og byen Kawasaki på vestsiden av bukta.

Byen har tallrike institusjoner av alle slag, blant annet en rekke universiteter og høyskoler. Siden 1980 er det gjennomført en viss desentralisering av de høyere lærestedene, blant annet ved bygging av et nytt universitets- og forskningssenter i Tsukuba 50 km nordøst for Tokyo, hvor verdensutstillingen Expo-85 fant sted. Kulturinstitusjonene omfatter blant annet Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket samt flere teatre og symfoniorkestre. Den vestlige kulturpåvirkningen er sterk, og det finnes flere institusjoner for vestlig kunst og kultur. Et populært turistmål er Tokyo Disneyland, anlagt i den østlige utkant av byen etter mønster av tilsvarende fornøyelsesparker i USA.

Bebyggelsen ligger delvis på det lave slettelandet omkring utløpet av Sumidaelven, og delvis i et kupert terrasselandskap, gjennomskåret av små daler. Den vestlige del omfatter jordbruksland og forsteder, og strekker seg i vest og nordvest like inn i Honshus fjelldaler. Byen omfatter også store landområder langs Tokyobukta som er innvunnet fra havet. Hovedtyngden av tungindustrien er lokalisert til havnesonen langs Tokyobukta.

Tokyo ligger i et jordskjelvutsatt område. Etter jordskjelvet i 1923 og bombingen under den annen verdenskrig var det svært lite igjen av den gamle bebyggelsen. I dag er bybildet preget av høyhus, til dels fantasifullt utformet. En del av arkitekturen fra de senere år er inspirert av den tradisjonelle japanske arkitekturen.

Selve bykjernen i Tokyo ligger vest for Sumida-elven. Midt i sentrum ligger Keiserpalasset, hvor borggraver og parker innringer keiserens residens. Øst for Keiserpalasset ligger forretnings- og finansdistriktet Marunouchi, hvor mange banker og storforetak har sine hovedkontorer. Her ligger også Sentralstasjonen, og lenger øst, Ginza, en gate som er velkjent for sine forretninger, restauranter, gallerier m.m. De fleste regjeringsbygninger ligger sør for Keiserpalasset. Blant disse finner vi bygningen til Nasjonalforsamlingen. Andre severdigheter i dette området er Meiji-helligdommen og Olympia-parken, Tokyo-tårnet (333 m høyt) som ligner på Eiffel-tårnet i Paris, og Shiba-parken som rommer buddhisttempelet Zozoji. Her ligger TEPCO-museet (museum for elektrisk kraft) o.a. museer, teater m.m. Nord for Keiserpalasset ligger Yasukuni-helligdommen, i nordøst, det gamle tempelet Asakusa Kannon, Tokyo-universitetet og den store Ueno-parken med flere betydelige museer og samlinger (Nasjonalmuseet, Nasjonalmuseum for vestlig kunst m.m.).

Utenfor bykjernen ligger en rekke store bysentra som Shinjuku, Ikebukuro, Shibuya o.a. Disse er bygd opp etter den annen verdenskrig og preges av moderne høyhusbebyggelse. I Shinjuku stiger Tokyo Metropolitan Government Building, tegnet av Kenzo Tange, 243 meter til værs.

Tokyo har sin opprinnelse i borgen Edo, bygd 1457. Etter at Tokugawa Ieyasu kom til byen 1590 og ble utnevnt til shogun 1603, fikk byen en eksplosiv utvikling. Området for lensherrenes familier og samuraier la beslag på de vestlige høydedrag, mens handelsmenn og håndverkere bodde på den lavere del i øst. I 1613 hadde Edo ca. 150 000 innbyggere, i 1720 vel 1 mill. De neste 150 år holdt folketallet seg konstant, men byen vokste i areal, delvis pga. utflytning etter ildebranner. I 1868 flyttet keiseren inn på borgen Edo, og byen fikk navnet Tokyo («Østlige hovedstad»).

Japans industrielle revolusjon begynte i Tokyo-regionen, men Osaka-området (Hanshin) var helt frem til den annen verdenskrig landets viktigste industriregion. I 1920 var innbyggertallet 3 358 000.

1. sept. 1923 ble Tokyo herjet av jordskjelv og ildebrann som ødela en stor del av byen. Grunnen i den lavere bydel har siden sunket stadig, og deler ligger nå under havets midlere vannstand.

Under den annen verdenskrig mistet 50 % av innbyggerne sine hus, og 1945 hadde byen bare 2,8 mill. innb. Gjenoppbyggingen etter krigen gikk likevel hurtig, og ekspansjonen har fortsatt. Arealmangel er imidlertid et konstant problem, som gjenspeiles i trangboddhet, utbredt høyhusbebyggelse og svært høye tomtepriser.

Tokya var arrangør av de olympiske sommerleker i 1964.

I 1995 ble over 5000 mennesker rammet av nervegassen sarin i Tokyos tunnelbane, og av disse døde 12.

Se for øvrig Japans historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.