Rogaland

Fylkesvåpen

Plassering

Areal (km²): 9378

Innbyggertall: 420 574 (2009)

Rogaland (hovedkart) (bilde)

Rogaland, fylke som utgjør den sørvestligste del av Norge og omfatter kyststrekningen mellom Åna-Sira i sørøst og Ramsholmane nord for Haugesund i nordvest, herunder den åpne havarmen Boknafjorden og fjordene som skjærer seg inn fra denne. Rogaland grenser i nord til Hordaland, i øst til Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder; i sør og vest har det kystlinje mot Nordsjøen. Fylket ble utvidet med Ølen fra Hordaland 2002; denne kommunen ble 2006 slått sammen med Vindafjord.

Rogaland het før 1919 Stavanger amt.

Navnet. Første ledd er genitiv av folkenavnet rygir; roga-, som er en eldre form enn rygja-; jfr. Ryfylke.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1974) har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn; illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

Geologi og landformer

Rogaland består geologisk sett av to hovedelementer, grunnfjellet i sørøst og den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn. I slik berggrunn er den ytre, åpne del av Boknafjorden gravd ut. Fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke/Haugesundshalvøya i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene i øst.

I Dalane helt i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. Kystlinjen er relativt rettlinjet uten skjærgård. Landet hever seg i indre strøk mot nord og når 1000 moh. på nordsiden av Hunnedalen i overgangen til Ryfylke. Løsmasser av betydning finnes bare i de trange dalene. Betydelige ilmenittforekomster i drift i Sokndal sørøst for Egersund. Nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitt) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker fyllitten, og som danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte heiene i sør og øst.

På øyene i Boknafjorden og Karmøy finner man igjen de kambrosiluriske bergartene, og landskapet her danner på mange måter en fortsettelse av Jærens sletteland. Løsavsetningene her er imidlertid mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene. I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster; på Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. Nikkelforekomst på Feøy utenfor Karmøy i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy (med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter) skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolitt-sekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke

Ryfylke utgjør den mest kompliserte del av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 moh.; Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 moh. Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferene gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet. Områdene med skyvedekker ligger over skiferen igjen og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 moh.; 1658 moh. på Vassdalsegga på grensen mot Telemark i nordvest. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, f.eks. i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–98, og nå er tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet (Haugesundshalvøya) har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør er det innslag av fyllitt (rundt Kårstø og på Austre Bokn), mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis over 300 moh. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet og har en fremherskende sørvest–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det første har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør; eksempler på det siste har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førdesfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Klima

Befolkning

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning hadde bosettingen en sterk ekspansjon; på 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av ny vekstperiode i viking- og sagatiden. Omkring 1700 var folketallet 26 000, i 1800 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet; 1920 var det ytterligere fordoblet (166 000). Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, samt den begynnende industrialiseringen.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulser fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, i første rekke på Jæren. Fra midten av 1980-årene har imidlertid den årlige veksten vært like stor i Oslo og Akershus. For perioden 1996–2006 under ett hadde således Rogaland 1,0 % årlig befolkningsvekst mot 1,3 % i Akershus og 1,0 % i Oslo. Rogaland er nr. 4 av landets fylker etter folketall, etter Oslo, Akershus og Hordaland.

Tettest er bosetningen i de ytre strøk, særlig på Jæren og i Haugesunds- og Karmøydistriktet med henholdsvis 65 % og 20 % av fylkets folkemengde og med en befolkningstetthet på hhv. 169 og 114 personer per km² landareal mot 46 i fylket som helhet (2006). Lenger øst er befolkningstettheten betydelig mindre og stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder. Dalane har om lag 6 % av fylkets folkemengde, øykommunene i Boknafjorden 2 % og Ryfylke 8 %. Jæren har hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og områdets andel av fylkets folkemengde har siden vært i kontinuerlig vekst. Selv om det er stor forskjell mellom fylkets hoveddeler når det gjelder befolkningsveksten, hadde ingen av områdene lavere folketall i 2006 enn de hadde i 1950.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker, i 2005 bodde 83,9 % i tettsteder (landsgjennomsnitt 77,6 %). Urbaniseringen viser store regionale forskjeller; den er høyest på Jæren, som har 24 av fylkets 54 tettsteder (2005). Størst er Stavanger/Sandnes (173 132 innb. 2005); andre tettsteder på Jæren med over 2000 innb. er Ålgård/Figgjo, Bryne, Kleppe/Verdalen, Tananger, Hommersåk, Kvernaland, Nærbø, Værhaug og Lyefjell. Dalane har fem tettsteder, hvorav Egersund og Hauge har over 2000 innb. Øydistriktet i Boknafjorden har fire tettsteder; størst er Judaberg på Finnøy med 560 innb.. Ryfylke har ti, hvorav Jørpeland, Sauda og Tau har over 2000 innb. I Haugesund- og Karmøydistriktet er det foruten Haugesund 11 tettsteder hvorav fire har over 2000 innb., Kopervik, Åkrehamn/Vedavågen, Skudeneshavn og Førdesfjorden.

Næringsliv

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene (jordbruk og fiske) som industri og flere tjenesteytende næringer; når det gjelder sistnevnte i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med petroleumsutvinningen.

Jordbruket

Jordbruket har en fremtredende posisjon. Næringens store betydning i landsmålestokk skyldes bøndenes faglige dyktighet, klimaet og en allsidig og intensiv bruk av jorden. Siden slutten av 1800-tallet har man hatt en kontinuerlig utvidelse av dyrket areal, først og fremst på Jæren, og det har vært satset sterkt på husdyrhold. En viktig forutsetning for det intensive husdyrbruket er ved siden av en effektiv drift av kulturjorden, god utnyttelse av utmarkarealene og høyt forbruk av kraftfôr. I saueholdet benyttes store arealer så vel på Høg-Jæren som utenfor fylket til beite. Gjennomsnittsstørrelsen på brukene er ikke spesielt høy; av brukene med over 5 dekar jordbruksareal er gjennomsnittsstørrelsen 182 dekar, mot 186 for hele landet (2004). Rogaland har høyest antall av både storfe, sau, svin og høner av fylkene i Norge.

Rogalands fremtredende posisjon som jordbruksfylke skyldes særlig Jæren, som har nesten halvparten av fylkets jordbruksareal. Melkeproduksjon spiller en vesentlig rolle i alle deler av fylket. Saueholdet betyr særlig mye i Dalane og Ryfylke i tillegg til de høyereliggende deler av Jæren. Øyene i Boknafjorden har helt siden mellomkrigstiden vært landets viktigste område for dyrking av tomater. De to kommunene Finnøy og Rennesøy har i alt hele 49 % av landets tomatareal under glass (1998), Rogaland som helhet 81 %. Ellers en del fruktdyrking i Ryfylke, herunder de indre øyene i Boknafjorden. Fylket har også betydelig pelsdyroppdrett, vesentlig mink.

Skogbruket

Skogbruket er av liten betydning. Den produktive skogen dekker bare 13 % av totalarealet i Rogaland, og av fylkene har bare Finnmark, Oslo og Troms en mindre avvirkning.

Fiske

Fisket betyr mest i Haugesund- og Egersunddistriktet, med henholdsvis 38 % og 47 % av verdien av den ilandbrakte fangsten i fylket (2002). Det fiskes mest kolmule, tobis, sild, lodde og makrell; etter verdi betyr også fangsten av reker mye. Det drives en del fiskeoppdrett i fylket, 2004 ble det slaktet laks og ørret til en verdi av 707 mill. kroner. Dette utgjør 6,3 % av verdien av samlet slaktet mengde ved landets oppdrettsanlegg.

Industri

Rogaland hadde 2004 12,0 % av landets industrisysselsetting, og fylket har siden 1995 vært landets viktigste industrifylke etter sysselsetting. Den økende andelen av landets industri skyldes ikke minst et stort innslag av de bransjer som på landsbasis har størst vekst. Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt elektrisk kraft (metallindustrien). Dertil kommer produksjon for fylkets øvrige hovednæringer, sjøfart, landbruk og fiske (verkstedindustrien). Siden 1970-årene har petroleumsutvinningen vært en meget viktig vekstimpuls for fylkets industri.

Industrien fremstår som variert, men med hovedvekt på verkstedindustri (53 % av industrisysselsettingen 2004), i første rekke produksjon av «andre transportmidler», dvs. skipsbygging og produksjon av oljeplattformer med 33 % av industrisysselsettingen alene. Andre viktige bransjer er næringsmiddelindustri, grafisk industri/forlag og metallindustri med hhv. 16,8 % og 7 % av industrisysselsettingen. Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i tettstedene på Jæren, der man finner landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.

Næringsmiddelindustrien består (foruten meierier, slakterier m.m. som finnes en rekke steder i fylket, men i stor grad er lokalisert til Jæren/Stavanger), bl.a. av fisketilvirkning (Haugesunddistriktet, Eigersund). Jern- og metallindustrien er basert på importerte råvarer og lokal kraft. Bransjen domineres av fabrikkene til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet Sauda (jern- og stållegeringer). Større bedrifter i bransjen også på Jørpeland i Ryfylke. Størsteparten av den grafiske industrien ligger i Stavanger. Selv om tekstil- og bekledningsindustrien bare sysselsetter ca. 1,5 % av industriens arbeidstakere, er de bedriftene man finner på Nord-Jæren (Sandnes, Ålgård og Stavanger) av stor betydning i landsmålestokk, med bl.a. et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er vitroporselenproduksjon i Sandnes (Figgjo) og bergverksindustri med Europas største ilmenittprodusent ved Hauge i Dalane (Titania). For øvrig betydelige steinbrudd i Sokndal og Eigersund. Oljeraffineriet på Sola ble nedlagt i 2000.

Petroleumsvirksomheten

Energi

Turismen

Preikestolen på nordsiden av Lysefjorden er et populært turistmål.

Har ikke noen stor betydning sammenlignet med de øvrige Vestlandsfylkene; således er f.eks. hotellene vesentlig lokalisert til byene og uten noen typisk toppsesong om sommeren. I 2005 hadde Rogaland 49 hoteller med til sammen 7437 senger; den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen var på 58,4 %. Hotellene i fylket hadde 2005 6,0 % av gjestedøgnene ved hotellene i hele landet. Av severdigheter kan særlig nevnes Stavanger domkirke, Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger, Utstein kloster og utsiktspunktene Preikestolen og Kjerag i Lysefjorden med hhv. 604 og 1000 meter loddrett fall ned i fjorden. Ved Haugesund Haraldsstøtten, minnesmerke for samlingen av Norge, avduket ved 1000-års jubileet 1872.

Samferdsel

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Sidelinje for godstransport fra Ganddal sør for Sandnes til Foss-Eikeland (tidl. til Ålgård). Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Helganes på Karmøy, har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er landets tredje største lufthavn etter passasjertrafikken. Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E 39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand og videre E 18 til Oslo, samt E 134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen. På E 134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Bø i Telemark/Oslo. Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger sørover Jæren er Rv. 44 til Egersund; denne fortsetter langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av Boknafjorden går Rv. 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E 39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Rv. 46 fører fra E 134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke. I sørfylket går to riksveier østover til Sirdal, Rv. 45 fra E 39 i Ålgård som er ledd i en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området og Rv. 42 fra Egersund gjennom indre strøk av Sørlandet til Arendal. Det går en rekke bilfergeforbindelser i Boknafjorddistriktet, så vel på riksveinettet som på mer lokale veiforbindelser. Det foreligger planer om å erstatte flere av disse med undersjøiske veiforbindelser, bl.a. Rennesøy–Finnøy (Finnfast; byggestart 2006) og Solbakk-forbindelsen (Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) der tunnelen Hundvåg–Solbakk på 14 km vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel; antatt byggestart 2009.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene i dag er rutene fra Stavanger til Haugesund (inkl. Kopervik/Bokn) og Bergen, samt til tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten en rekke godsruter; faste godsruter også på USA, Storbritannia og kontinentet.

Administrasjon, skoler m.m

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statsadministrasjon merkes også Oljedirektoratet i Stavanger.

Rogaland fylke driver 31 videregående skoler (2004), flere med filialer. Det er fem folkehøyskoler i ulike deler av fylket, og det er 13 andre videregående skoler i fylket. Fra 2004 er Universitetet i Stavanger i drift med tre fakulteter, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen i Stord/Haugesund med avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under forsvaret og private skoler på høyere nivå, bl.a. Misjonshøyskolen. I Stavanger ligger forskningsinstitusjonen Rogalandsforskning, som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap. Stavanger Museum har særlig betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi. Rogaland Kunstmuseum i Stavanger (billedkunst).

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avd. i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avd. i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Stavanger har et fast symfoniorkester og teater (Rogaland Teater). I Haugesund Haugesund Teater. NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger, lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Rogaland fylke har 26 kommuner. Det svarer til Stavanger bispedømme, omfatter åtte prostier med 44 prestegjeld og 88 sogn. Fylket er delt i to politidistrikter, sju tingrettsdistrikter og 24 lensmanns- og politistasjonsdistrikter.

Anbefalt litteratur

Språk

Kommuner

¹ Tallene inkluderer Ølen, som fra 1. januar 2006 er slått sammen med Vindafjord

Største tettsteder

Anbefalt lenke

• Rogaland fylkeskommunes Internett-side