Bjerkreimsvassdraget, vassdrag i Rogaland, det lengste vassdraget i fylket etter Suldalsvassdraget, i Forsand, Gjesdal, Bjerkreim og Eigersund kommuner, dels også i Sirdal kommune i Vest-Agder. Bjerkreimsvassdraget består i øvre del av tre hovedløp, alle med hovedretning mot sørvest: Maudalsåna (Storåna), Austrumsdalsåna (Hofreistæåna) og Ørsdalsåna (Oreåna). Alle har sine øverste kilder i heiene på grensen til Sirdal.

Maudalsåna og Austrumsdalsåna møtes ved Malmeim ovenfor vannet Hofreistæ; herfra heter elva Malmeimsåna. Nedenfor Hofreistæ skifter hovedløpet navn til Hofreistæåna, og denne munner ut i Svelavatnet (76 moh.) ved kommunesenteret Vikeså. Nedenfor Svelavatnet skifter elva igjen navn; herfra heter hovedløpet Bjerkreimselva. Etter vel to km tar den opp Ørsdalsåna (Oreåna) fra Ørsdalsvatnet, og elva renner herfra i en sørsørvestlig retning til munningen i Tengshølen like nord for bysenteret i Egersund; nedre løp ofte kalt Tengselva.

Vassdraget har mange store vann, størst er Ørsdalsvatnet (12,4 km2) og Birkelandsvatnet (5,1 km2). Nedbørfeltet utgjør i alt ca. 791 km2, største lengde 68 km. Bjerkreimsvassdraget har spredt forekomst av bever, og nedre løp er lakserikt. I 2016 ble det tatt 7632 kg laks, og vasdraget hadde dette året den største fangsten på kyststrekningen mellom Numedalslågen og Lærdalselva.

I Bjerkreimsvassdraget er det utbygd sju kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 32,2 MW og en midlere årsproduksjon på 130 GWh (2016). Maudal kraftverk i øvre del av vassdraget står for 78 prosent av denne produksjonen. Den utbygde kraften utgjør bare rundt 1/6 av utbyggingspotensialet. Verneverdien er imidlertid høy og har vært økende ettersom flere andre vassdrag i regionen er blitt utbygd, og Regjeringen foreslo 2004 å ta vassdraget inn i verneplanen for vassdrag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.