Mariero stasjon
Idyllisk utsikt fra Mariero stasjon utenfor Stavanger.
Mariero stasjon
Av /Bane NOR.
Åmdal
Persontog fra GoAhead passerer ved Grovane nord for Kristiansand, 2021.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Vestfossen
Tog fra Vy mellom Hokksund og Kongsberg. Strekningen åpnet i 1909.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Sørlandsbanen (kart)

Sørlandsbanen. Kart over Sørlandsbanen med stiplet markering av de nedlagte sidebanene. Nedlagte stasjoner er kursivert.

Av /Store norske leksikon ※.
Godstransport på Sørlandsbanen
Godstransport på Sørlandsbanen
Av /Bane NOR.

Sørlandsbanen er til vanlig betegnelsen på jernbanen OsloKristiansandStavanger (582 km), men den består av en rekke jernbanestrekninger bygd i forskjellige perioder for å dekke lokale transportbehov. Som sammenhengende bane sto den ferdig først i 1944 da strekningen Kristiansand-Tronvik (ved Sira) ble tatt i bruk. I dag gjelder betegnelsen formelt strekningen fra Kongsberg og sørover. De opprinnelige delstrekningene som nå utgjør Sørlandsbanen, er Kristiania-Drammenbanen fra 1872, Randsfjordbanen Drammen-Hokksund fra 1866 med sidelinje til Kongsberg 1 1871, Jærbanen Stavanger-Egersund fra 1878 og Setesdalsbanen Kristiansand-Grovane (Byglandsfjord) fra 1896.

Da planer om å bygge en jernbane sør- og vestover fra Kristiania ble lansert på 1880-tallet, var det mange idéer om hvor banen skulle legges. Den ble da kalt Vestlandsbanen, men ble senere gitt navnet Sørlandsbanen etter at Bergensbanen ble vedtatt. Det var to hovedtanker om lokaliseringen; en kystnær og en noe lenger inn i landet. Grunnen til at den indre linjen ble valgt, var at kystbyene var godt dekket med skipsruter, mens det var dårlige kommunikasjoner i de indre strøkene, og at man kunne bygge sidelinjer ut til kystbyene der det var ønskelig.

Et stortingsvedtak i 1908 bestemte å legge linjen fra Kongsberg til Neslandvatn med sidelinje til Kragerø, og et nytt vedtak i 1923 linjen videre fra Neslandsvatn via Kristiansand til Egersund. Med dette var linjevalget for hele banen fastlagt. De to sidelinjene som knyttet kystbyene til Sørlandsbanen var Neslandsvatn-Kragerøbanen (1927), og banen fra Arendal via Nelaug til Åmli og Treungen i Telemark (Arendal-Treungenbanen).

Banen fra Arendal til Nelaug var en en separat bane bygget i perioden 1910-1913, og hadde en sidelinje fra Rise til Gristad. Sørlandsbanens andre sidebaner var Setesdalsbanen fra Kristiansand via Grovane til Byglandsfjord 1896, Flekkefjordbanen mellom Egersund/Tronvik og Flekkefjord 1904, og Ålgårdbanen mellom Ganddal og Ålgård 1924. Med unntak av Arendalsbanen er trafikken på samtlige sidelinjer nedlagt; Kragerøbanen 1988, Nelaug-Treungen 1967, Grovane-Byglandsfjord 1962, Sira-Flekkefjord 1988 og Ålgårdbanen 1988.

De tidlige delene av det som ble Sørlandsbanen var bygd med smalspor, men etter stortingsvedtaket i 1908 var det normalspor som skulle bygges og smalsporbanene legges om. Fra Oslo til Drammen var det smalspor til 1922, Drammen-Kongsberg smalspor til 1909, på Arendalsbanen til 1935 (til Treungen 1946), Kristiansand-Grovane til 1938, og Jærbanen Stavanger-Egersund til 1944. Det var elektrisk drift på hele Sørlandsbanen fra 1950, men frem til 1936 var det elektrisk drift innført i etapper fra Oslo til Nordagutu.

Sørlandsbanen er terrengmessig en enkel bane med høyeste punkt 414 m.o.h like vest for Meheia. Den går gjennom skogs- og landbruksområder og ofte på tvers av dalfører som har ført til bygging av mange tunneler, særlig mellom Kristiansand og Egersund. På denne strekningen, som er 151 km lang, er det 72 tunneler med samlet lengde på 109 km. De lengste er Kvinesheitunnelen 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. Frem til Liertunnelen på Drammenbanen åpnet i 1973 var dette de lengste jernbanetunnelene i Norge. Fra Egersund og frem til Stavanger går banen hovedsak over slettelandskapet Jæren. Her tar Jærbanen seg av lokaltrafikken.

De viktigste stasjonene på Sørlandsbanen er foruten byene Kongsberg, Kristiansand, Egersund og Stavanger, tettstedene Hjuksebø og Nordagutu med tilknytning til Bratsbergbanen, Bø med bussforbindelse til Vest-Telemark, Neslandsvatn, Nelaug, Grovane og Sandnes.

Da Jernbanereformen 2017 ble satt ut i livet var Sørlandsbanen den første som ble konkurranseutsatt. Her fikk det britiske selskapet GoAhead Nordic trafikkrettighetene inkludert Arendalsbanen og Jærbanen, og kjører togene under betegnelsen BaneSør.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg