Sørlandsbanen er i dagligtale hele jernbanen OsloKristiansandStavanger (582 km). Strengt tatt gjelder betegnelsen bare strekningene KongsbergHjuksebø og Nordagutu–Tronvik.

Sørlandsbanen er en sammenkobling av flere lokale jernbanestrekninger som ble bygd både vestfra, sørfra og østfra. Banen består av følgende strekninger:

  • Oslo–Drammen, smalspor 1872–1922, elektrisk 1922
  • Asker–Brakerøya, 1973
  • Drammen–Hokksund, smalspor 1866–1909, elektrisk 1929
  • Hokksund–Kongsberg, smalspor 1871–1909, elektrisk 1929
  • Kongsberg–Hjuksebø, 1920, elektrisk 1936
  • Hjuksebø–Nordagutu, 1917, elektrisk 1936
  • Nordagutu–Gvarv, 1922, elektrisk 1942
  • Gvarv–, 1924, elektrisk 1942
  • Bø–Lunde, 1925, elektrisk 1942
  • Lunde–Neslandsvatn, 1927, elektrisk 1943
  • Neslandsvatn–Nelaug, 1935, elektrisk 1948
  • Nelaug–Grovane, 1938, elektrisk 1949
  • Grovane–Kristiansand, smalspor 1896–1938, elektrisk 1949
  • Kristiansand–Marnardal, 1944, elektrisk 1946
  • Marnardal–Sira, 1944, elektrisk 1944
  • Sira–Tronvik, 1944, elektrisk 1950
  • Tronvik–Egersund, smalspor 1904–1944, elektrisk 1950
  • Egersund–Stavanger, smalspor 1878–1944, elektrisk 1956

På grunn av strid om linjevalget ble en del sidelinjer åpnet før hovedlinjen: Setesdalsbanen Kristiansand–Byglandsfjord kom i 1896 (nedlagt i 1962), banen ArendalÅmli kom i 1910, forlenget til Treungen i 1913 (Nelaug–Treungen nedlagt i 1967) og Rise til Grimstad i 1907 (nedlagt i 1961).

Østfra ble Sørlandsbanen åpnet til Kristiansand i 1938 og til Stavanger i 1944.

Det er sidelinje fra Nelaug til Arendal (Arendalsbanen). Sidelinjene Neslandsvatn–Kragerø og Sira–Flekkefjord ble nedlagt i henholdsvis 1989 og 1991. Banen Lillesand–Flaksvann (åpnet 1896, nedlagt 1953) var ikke tilknyttet Sørlandsbanen. Strekningen Nordagutu–Hjuksebø inngår i Bratsbergbanen.

Hele banen hadde elektrisk drift fra 1956.

På strekningen vest for Kristiansand er det 72 tunneler på totalt 109 km, de lengste er Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter.

De fleste stasjonsbygningene langs banen ble tegnet av NSBs arkitektkontor under Gudmunds Hoels ledelse (til 1947). De gamle Jærbanestasjonene, som alle nå er revet, var tegnet av Peter Andreas Blix. De er senere erstattet av stasjoner tegnet ved NSBs arkitektkontor.

Setesdalsbanen med Kristiansand stasjon ble tegnet av Paul Due, mens Flekkefjordbanen fikk stasjonsbygninger tegnet av Paul Armin Due.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.