Sørlandsbanen

Idyllisk utsikt fra Mariero stasjon utenfor Stavanger.
Mariero stasjon
Av /Bane NOR.

Sørlandsbanen. Kart over Sørlandsbanen med stiplet markering av de nedlagte sidebanene. Nedlagte stasjoner er kursivert.

Av /Store norske leksikon ※.
Godstransport på Sørlandsbanen
Av /Bane NOR.

Sørlandsbanen er til vanlig betegnelsen på jernbanen OsloKristiansandStavanger (582 km), men den består av en rekke jernbanestrekninger bygd i forskjellige perioder for å dekke lokale transportbehov. Som sammenhengende bane sto den ferdig først i 1944 da strekningen Kristiansand-Tronvik (ved Sira) ble tatt i bruk. I dag gjelder betegnelsen formelt strekningen fra Kongsberg og sørover. Da Jernbanereformen 2017 ble stt ut i livet, var Sørlandsbanen den første som ble konkurranseutsatt, og her fikk det britiske selskapet GoAhead Nordic trafikkrettighetene inkludert Arendalsbanen og Jærbanen. Deres trafikk startet i desember 2019.

Da planer om å bygge en jernbane sør- og vestover fra Kristiania ble lansert på 1880-tallet, var det mange ideer om hvor banen skulle legges. Den ble da kalt Vestlandsbanen, men ble senere gitt navnet Sørlandsbanen etter at Bergensbanen ble vedtatt. Det var to hovedtanker om lokaliseringen; en kystnær og en noe lenger inn i landet. Grunnen til at den indre linjen ble valgt, var at kystbyene var godt dekket med skipsruter mens det var dårlige kommunikasjoner i de indre strøkene, og at man kunne bygge sidelinjer ut til kystbyene der det var ønskelig. Stortingsvedtaket i 1908 bestemte linjen fra Kongsberg til Neslandvatn med sidelinje til Kragerø. Et nytt vedtak i 1923 bestemte linjen videre fra Neslandsvatn via Kristiansand til Egersund. Treungenbanen fra 1910 ga forbindelse til Arendal.

De opprinnelige delstrekningene som nå utgjør Sørlandsbanen er Kristiania-Drammenbanen fra 1872, Randsfjordbanen Drammen-Hokksund (Randsfjord) fra 1866, med sidelinje til Kongsberg i 1871, Jærbanen Stavanger-Egersund fra 1878 og Setesdalsbanen Kristiansand-Grovane (Byglandsfjord) fra 1896. Strekningen Nordagutu-Hjuksebø er formelt en del av Bratsbergbanen fa 1917.

Fra Oslo består banen idag av følgende strekninger:
  • Oslo–Drammen, smalspor 1872–1922, elektrisk 1922. Liertunnelen fra 1973
  • Drammen–Hokksund, smalspor 1866–1909, elektrisk 1929
  • Hokksund–Kongsberg, smalspor 1871–1909, elektrisk 1929
  • Kongsberg–Hjuksebø, 1920, elektrisk 1936
  • Hjuksebø–Nordagutu, 1917, elektrisk 1936
  • Nordagutu–Gvarv, 1922, elektrisk 1942
  • Gvarv–, 1924, elektrisk 1942
  • Bø–Lunde, 1925, elektrisk 1942
  • Lunde–Neslandsvatn, 1927, elektrisk 1943
  • Neslandsvatn–Nelaug, 1935, elektrisk 1948
  • Nelaug–Grovane, 1938, elektrisk 1949
  • Grovane–Kristiansand, smalspor 1896–1938, elektrisk 1949
  • Kristiansand–Marnardal, 1944, elektrisk 1946
  • Marnardal–Sira, 1944, elektrisk 1944
  • Sira–Tronvik, 1944, elektrisk 1950
  • Tronvik–Egersund, smalspor 1904–1944, elektrisk 1950
  • Egersund–Stavanger, smalspor 1878–1944, elektrisk 1950

All bygging etter stortingsvedtaket i 1908 var basert på normalspor, men siste smalsporstrekning (Jærbanen) var ferdig ombygd i 1944. Hele Sørlandsbanen har elektrisk drift fra 1950.

Arendalsbanen fra Nelaug til Arendal fikk elektrisk drift fra 1996. Sidelinjene Neslandsvatn–Kragerø og Sira–Flekkefjord ble nedlagt i henholdsvis 1989 og 1991. På strekningen vest for Kristiansand er det 72 tunneler på totalt 109 km, de lengste er Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. Frem til 1973 var disse de lengste jernbanetunnelene i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg