ferge

Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene «danskebåten» eller «Kiel-ferga».

Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens Vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet Lavik–Oppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et 10 tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på 10 minutter – den samme tiden som kreves for av- og påkjøring.

På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.

Fergetrafikken er av spesielt stor betydning der de geografiske forhold (fjorder, sund, øyer) har vanskeliggjort utbyggingen av veisystemet i Norge, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Antall passasjerer og kjøretøy fraktet av innenlands bilferger i Norge vokste sterkt fra 1960 til 1990. Utbyggingen av veiforbindelser over fjorder og sund førte til en nedgang de påfølgende 5 år. Etter dette har trafikken stort sett økt for hvert år.

I 2018 ble det fraktet nesten 22 millioner kjøretøy med fergene. Det var samme år rundt 150 bilferger i drift i Norge. Riksvegfergene har vært eid av private eller halvprivate fergeselskaper. Fra slutten av 1990-årene ble driften av de fleste fergesambandene satt ut på anbud.

• fergedrift