Ferge er et fartøy som er spesielt bygd for transport av passasjerer (og kjøretøy) over korte eller mellomlange avstander. Begrepet strekker seg helt fra roprammen som «setter over» elv eller sund, til store, relativt hurtige skip som trafikkerer kortere havstrekninger.
ferge
Ferge. Bilfergen M/F Bolsøy på vei innover Geirangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
– Til høyre: Biler venter på å få kjøre ombord gjennom baugporten på Prinsesse Ragnhild, en av Color Lines ferger i trafikken mellom Oslo og Kiel. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Ferge. Fra E6 over Tysfjord, nord i Nordland. Skarberget fergested. Foto: www.infoto.no
Harald Harnang.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Typer
Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene «danskebåten» eller «Kiel-ferga».
Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth-thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet Lavik–Oppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et ti tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på ti minutter – den samme tiden som kreves for av- og påkjøring. Prosjektet med fergen Ampere har vært svært vellykket, og etter 2015 er det krav om elektrisk drift for flertallet av nye anbudsrunder for fergedrift som er lyst ut i Norge. De fleste ferger som er bygd for norske samband etter 2015 har batterielektrisk drift.
På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.
Trafikkutvikling
Fergetrafikken er av spesielt stor betydning der de geografiske forhold (fjorder, sund, øyer) har gjort utbyggingen av veisystemet i Norge vanskelig; spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Antall passasjerer og kjøretøy fraktet av innenlands bilferger i Norge vokste sterkt fra 1960 til 1990. Utbyggingen av veiforbindelser over fjorder og sund førte til en nedgang de påfølgende fem år. Etter dette har trafikken stort sett økt for hvert år.
- Les mer om trafikkutviklingen i artikkelen fergedrift.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.