Ferge. Fra E6 over Tysfjord, nord i Nordland. Skarberget fergested. Foto: www.infoto.no

 

Harald Harnang. begrenset

Fartøy spesielt bygd for transport av passasjerer (og kjøretøy) over korte eller mellomlange avstander. Begrepet strekker seg helt fra roprammen som «setter over» elv eller sund, til store, relativt hurtige skip som trafikkerer kortere havstrekninger. Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene "danskebåten" eller "Kiel-ferga". 

Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens Vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet Lavik - Oppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et 10 tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på 10 minutter - den samme tiden som kreves for av- og påkjøring.  

På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.

Fergetrafikken er av særlig betydning der de geografiske forhold (fjorder, sund, øyer) har vanskeliggjort utbyggingen av tidsmessige veier, i Norge spesielt på Vestlandet. Antall passasjerer fraktet av innenlands bilferger i Norge vokste meget sterkt fra 1960 til 1986. Utbyggingen av veiforbindelser over fjorder og sund har siden ført til en nedgang, fra 45 mill. passasjerer i 1985 til 36 mill. i 2001. Dette tilsvarer ca. 80 % av innenlandsk rutefart totalt. Det var samme år i underkant av 200 bilferger i drift i Norge. Riksveifergene har vært eid av private eller halvprivate fergeselskaper, men fra slutten av 1990-årene er fergesambandene satt ut på anbud.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.