Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene «danskebåten» eller «Kiel-ferga».
Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth-thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet Lavik–Oppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et ti tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på ti minutter – den samme tiden som kreves for av- og påkjøring. Prosjektet med fergen Ampere har vært svært vellykket, og etter 2015 er det krav om elektrisk drift for flertallet av nye anbudsrunder for fergedrift som er lyst ut i Norge.
På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.