ferge

Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene «danskebåten» eller «Kiel-ferga».

Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth-thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet Lavik–Oppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et ti tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på ti minutter – den samme tiden som kreves for av- og påkjøring. Prosjektet med fergen Ampere har vært svært vellykket, og etter 2015 er det krav om elektrisk drift for flertallet av nye anbudsrunder for fergedrift som er lyst ut i Norge.

På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.

Fergetrafikken er av spesielt stor betydning der de geografiske forhold (fjorder, sund, øyer) har gjort utbyggingen av veisystemet i Norge vanskelig; spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Antall passasjerer og kjøretøy fraktet av innenlands bilferger i Norge vokste sterkt fra 1960 til 1990. Utbyggingen av veiforbindelser over fjorder og sund førte til en nedgang de påfølgende fem år. Etter dette har trafikken stort sett økt for hvert år.

I 2018 ble det fraktet nesten 22 millioner kjøretøy med fergene. Det var samme år rundt 150 bilferger i drift i Norge. Riksvegfergene har vært eid av private eller halvprivate fergeselskaper. Fra slutten av 1990-årene ble driften av de fleste fergesambandene satt ut på anbud.

• fergedrift