tomat

Tomatplantene er 0,5–1,5 meter høye urter med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Når plantene dyrkes for tomatproduksjon, formes de for hensiktsmessig dyrking og kan ha helt andre størrelser og former. Plantene har oppdelte blad og gule, femtallige, samkronede blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Karakteristisk for blomsten er de fem pollenbærerne som danner en kjegle i midten av blomsten. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Tomatplanten stammer fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika, hvor den ble dyrket før europeerne kom. Den ble innført til Europa på 1500-tallet, men ble alminnelig i bruk som grønnsakplante først etter midten av 1800-tallet.

Til Norge kom tomatplanten på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøkene av landet, men størst betydning har dyrkingen under glass. Det viktigste området for dyrking av tomater i Norge er Rogaland. Tomat dyrkes nå vesentlig som spesialkultur i drivhus med planting i februar–mars. Av norske tomater går praktisk talt alt til direkte konsum.

Det er to hovedtyper av tomatplanter: vanlig tomat og busktomat. Vanlig tomat har sterk lengdevekst, setter mange sideskudd og har oftest en blomsterstand for hvert tredje stengelledd (internodium). Stengelen er svak og må bindes opp. Busktomat har svak lengdevekst og er «selvstoppende», idet stengelens vekst avsluttes med en blomsterklase. Blomsterklasene sitter tett, med ett eller to ledd imellom.

Tomatfruktens utseende og smak varierer svært når det gjelder farge, fasong og størrelse, og antall fruktkamre varierer fra to til ti. Fargen er i hovedkategoriene gul, oransje, rød eller grønn tomat, men finnes i mange ulike nyanser. Størrelsen varierer fra cherrytomatenes og cocktailtomatenes kirsebærstørrelse til de store og lett flattrykte bifftomatene som kan veie over 250 gram. Fasongen kan være alt fra rund (gjelder flertallet av sortene) til avlang (plommetomat) eller pæreformet (pæretomat). Overflaten kan være glatt eller rillet. Tomat selges enkeltvis eller i klaser (for eksempel cocktailtomat og klasetomat).

Tomat spises rå, stekt, gratinert, kokt, smørdampet, hermetisert, syltet eller tørket (soltørkede tomater). Tomat brukes også i puré og ketchup og er en viktig ingrediens i mange sauser og supper. Tomat inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 239 milligram kalium, 1,3 gram kostfiber, 94 prosent vann, 0,2 gram fett og 79 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Kilde: FAO

• søtvierfamilien

• Forskning.no: Tomat