Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær. Tomatplanten stammer fra Sør- og Mellom-Amerika, hvor den ble dyrket før europeerne kom. Innført til Europa på 1500-tallet, men alminnelig brukt som grønnsakplante først etter midten av 1800-tallet.

Til Norge kom tomatplanten på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøk av landet, men størst betydning har dyrkingen under glass. Over 45 % av dyrkingsarealet finnes i Rogaland. Tomat dyrkes nå vesentlig som spesialkultur i varmhus med planting i februar–mars. Av norske tomater går praktisk talt alt til direkte konsum.

Det er to hovedtyper av tomatplanter: vanlig tomat og busktomat.Vanlig tomat har sterk lengdevekst, setter mange sideskudd og har oftest en blomsterstand for hvert tredje stengelledd (internodium). Stengelen er svak og må bindes opp. Busktomat har svak lengdevekst og er «selvstoppende», idet stengelens vekst avsluttes med en blomsterklase. Blomsterklasene sitter tett, med ett eller to ledd imellom.

Tomatfruktens utseende og smak varierer svært når det gjelder farge, fasong og størrelse, og antall fruktkamre varierer fra to til ti. Fargen er i hovedkategoriene gul, oransje, rød eller grønn tomat, men finnes i mange ulike nyanser. Størrelsen varierer fra cherry- og coctailtomatenes kirsebærstørrelse til de store og lett flattrykte bifftomatene som kan veie over 250 g. Fasongen kan være alt fra rund (gjelder flertallet av sortene ) til avlang (plommetomat) eller pæreformet (pæretomat). Overflaten kan være glatt eller rillet. Selges enkeltvis eller i klaser (f.eks. coctailtomat og klasetomat).

Tomat spises rå, stekt, gratinert, kokt, smørdampet, hermetisert, syltet eller tørket (soltørkede tomater). Tomat brukes også i puré og ketchup og er en viktig ingrediens i mange sauser og supper. Tomat inneholder ca. 17 mg vitamin C, 239 mg kalium, 1,3 g kostfiber, 94 % vann, 0,2 g fett og 79 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

1000 tonn
Kina 30 142
USA 12 400
Tyrkia 8 000
India 7 600
Egypt 6 780
Italia 6 500
Spania 3 900
Brasil 3 395
Iran 3 150
Mexico 2 148
Russland 2 090
Norge 9
Verden 115 951

Kilde: FAO

Om tomat hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.