tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær. Tomatplanten stammer fra Sør- og Mellom-Amerika, hvor den ble dyrket før europeerne kom. Innført til Europa på 1500-tallet, men alminnelig brukt som grønnsakplante først etter midten av 1800-tallet.

Til Norge kom tomatplanten på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøk av landet, men størst betydning har dyrkingen under glass. Over 45 % av dyrkingsarealet finnes i Rogaland. Tomat dyrkes nå vesentlig som spesialkultur i varmhus med planting i februar–mars. Av norske tomater går praktisk talt alt til direkte konsum.

Det er to hovedtyper av tomatplanter: vanlig tomat og busktomat.Vanlig tomat har sterk lengdevekst, setter mange sideskudd og har oftest en blomsterstand for hvert tredje stengelledd (internodium). Stengelen er svak og må bindes opp. Busktomat har svak lengdevekst og er «selvstoppende», idet stengelens vekst avsluttes med en blomsterklase. Blomsterklasene sitter tett, med ett eller to ledd imellom.

Tomatfruktens utseende og smak varierer svært når det gjelder farge, fasong og størrelse, og antall fruktkamre varierer fra to til ti. Fargen er i hovedkategoriene gul, oransje, rød eller grønn tomat, men finnes i mange ulike nyanser. Størrelsen varierer fra cherry- og coctailtomatenes kirsebærstørrelse til de store og lett flattrykte bifftomatene som kan veie over 250 g. Fasongen kan være alt fra rund (gjelder flertallet av sortene ) til avlang (plommetomat) eller pæreformet (pæretomat). Overflaten kan være glatt eller rillet. Selges enkeltvis eller i klaser (f.eks. coctailtomat og klasetomat).

Tomat spises rå, stekt, gratinert, kokt, smørdampet, hermetisert, syltet eller tørket (soltørkede tomater). Tomat brukes også i puré og ketchup og er en viktig ingrediens i mange sauser og supper. Tomat inneholder ca. 17 mg vitamin C, 239 mg kalium, 1,3 g kostfiber, 94 % vann, 0,2 g fett og 79 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.