Tomat. Et utvalg tomatsorter: 1) Gule cherrytomater. – 2) Plommetomater. – 3) Klasetomater (coctailtomater). – 4) Gule tomater. – 5) Bifftomater. – 6) Røde cherrytomater. – 7) Vanlige tomater.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Tomatplanten er en ettårig art i søtvierfamilien. Frukten, den velkjente tomaten, er avlet fram til utallige former og størrelser. Planten er opprinnelig søramerikansk. Den dyrkes nå over hele verden og er en av verdens viktigste matplanter. Verdens tomatproduksjon utgjør om lag 23 kilo per innbygger.

Faktaboks

Uttale
tomˈat
Etymologi
via fransk tomate, tysk Tomate, spansk tomate, fra nahuatl henholdvis tomatl for grønn tomat og xitomatl for rød tomat
Vitenskapelig navn
Lycopersicon esculentum
Beskrevet av
Philip Miller

Planten

Tomatplantene er 0,5–1,5 meter høye urter med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Når plantene dyrkes for tomatproduksjon, formes de for hensiktsmessig dyrking og kan ha helt andre størrelser og former. Plantene har oppdelte blad og gule, femtallige, samkronede blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Karakteristisk for blomsten er de fem pollenbærerne som danner en kjegle i midten av blomsten. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Opprinnelse

Tomatplanten stammer fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika, hvor den ble dyrket før europeerne kom. Den ble innført til Europa på 1500-tallet, men ble alminnelig i bruk som grønnsakplante først etter midten av 1800-tallet.

Dyrking i Norge

Til Norge kom tomatplanten på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøkene av landet, men størst betydning har dyrkingen under glass. Det viktigste området for dyrking av tomater i Norge er Rogaland. Tomat dyrkes nå vesentlig som spesialkultur i drivhus med planting i februar–mars. Av norske tomater går praktisk talt alt til direkte konsum.

Typer av tomatplanter

Det er to hovedtyper av tomatplanter: vanlig tomat og busktomat. Vanlig tomat har sterk lengdevekst, setter mange sideskudd og har oftest en blomsterstand for hvert tredje stengelledd (internodium). Stengelen er svak og må bindes opp. Busktomat har svak lengdevekst og er «selvstoppende», idet stengelens vekst avsluttes med en blomsterklase. Blomsterklasene sitter tett, med ett eller to ledd imellom.

Tomatsorter

Tomatfruktens utseende og smak varierer svært når det gjelder farge, fasong og størrelse, og antall fruktkamre varierer fra to til ti. Fargen er i hovedkategoriene gul, oransje, rød eller grønn tomat, men finnes i mange ulike nyanser. Størrelsen varierer fra cherrytomatenes og cocktailtomatenes kirsebærstørrelse til de store og lett flattrykte bifftomatene som kan veie over 250 gram. Fasongen kan være alt fra rund (gjelder flertallet av sortene) til avlang (plommetomat) eller pæreformet (pæretomat). Overflaten kan være glatt eller rillet. Tomat selges enkeltvis eller i klaser (for eksempel cocktailtomat og klasetomat).

Bruk og næringsverdi

Tomat spises rå, stekt, gratinert, kokt, smørdampet, hermetisert, syltet eller tørket (soltørkede tomater). Tomat brukes også i puré og ketchup og er en viktig ingrediens i mange sauser og supper. Tomat inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 239 milligram kalium, 1,3 gram kostfiber, 94 prosent vann, 0,2 gram fett og 79 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Produksjon i 2019

1000 tonn
Kina 62 870
India 19 007
Tyrkia 12 842
USA 10 859
Egypt 6 752
Italia 5 253
Iran 5 249
Spania 5 001
Mexico 4 272
Brasil 3 918
Nigeria 3 816
Norge 11
Verden 180 766

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

tomat
Lycopersicon esculentum
Tidligere vitenskaplig navn
Lycopersicum esculentum Dunal, Lycopersicum pimpinellifolium Lange, Lycopersicum racemigerum L., Solanum lycopersicum Dunal, Solanum racemiflorum Lange, Lycopersicon racemigerum Dunal, Lycopersicon pimpinellifolium Dunal
Artsdatabanken-ID
103726
GBIF-ID
2930181

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg