Høyrent wolfram er duktilt og kan valses og trekkes til tråder. Forurensninger av oksygen, nitrogen, karbon og annet gjør metallet hardere og sprøere.
Wolfram er bestandig i syrer, også i salpetersyre, fordi det blir passivisert. Det løses i en blanding av salpetersyre og flussyre. Metallet angripes i oksiderende, basiske smelter, som soda og salpeter. Wolfram er bestandig i luft ved vanlige temperaturer, men oksiderer stadig raskere over 400 °C. Ved temperaturer over 750 °C damper det relativt flyktige trioksidet kontinuerlig av.
I sine kjemiske forbindelser har wolfram oksidasjonstall fra +II til VI, i kompleksforbindelser også 0. Oksidasjonstrinn VI og til dels V er under vanlige betingelser det mest stabile. Oksidasjonstrinn III er sjeldent, mens II typisk opptrer i forbindelse med wolfram–wolfram-binding. Forbindelser med karbon, bor og silisium, for eksempel WC, WB, WSi2, dannes ved direkte reaksjon med grunnstoffene ved høye temperaturer (over 1400 °C). De enkleste oksidene er WO2 og WO3. Av halogenider finnes fra kloridet WCl2 (oksidasjonstrinn II; egentlig W6Cl12-kluster) til fluoridet WF6 (oksidasjonstrinn VI). Sulfidet, WS2, har tilsvarende sjiktstruktur som molybdendisulfid, MoS2.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.