Helt til midten av 1800-tallet ble Jærens jordbruksressurser dårlig utnyttet, i første rekke som følge av storsteinet jord og stort innslag av lynghei, torvmyr og vannsyk jord. Fra 1860-årene begynte en nydyrkingsperiode som mot slutten av 1800-tallet ble stimulert av blant annet tekniske nyvinninger, bedret kommunikasjon (Jærbanen åpnet i 1878) og utviklingen av landbrukssamvirket.
Flere til dels store vann er uttappet, myrer drenert, sur lynghei er lagt under plogen og jorden er renset for stein. Naturlig torvmyr, som tidligere var et karakteristisk trekk i landskapet, er det lite igjen av. Det finnes ennå atskillig dyrkbar jord som ikke er dyrket opp, samtidig som dyrket jord mange steder kommer i konflikt med utbyggingsbehov.
Jorden er i utgangspunktet ikke spesielt næringsrik, og før de moderne landbruksmaskinene gjorde sitt inntog, kostet det et uendelig slit å få den dyrkbar. Jærens fortrinn som jordbruksområde er først og fremst knyttet til klimatiske forhold og jordens egnethet til maskinell drift. Vekstperioden og beitetiden er lang, og forholdet mellom varme og nedbør er gunstig for gressvekster og rotfrukter. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrproduksjon: melkeproduksjon, svine- og hønsehold, samt sauehold på Høg-Jæren og i de tilstøtende områder av Dalane.
De åtte kommunene på Jæren har 0,5 prosent av Norges landareal og 6,2 prosent av folketallet (2020). Til sammenligning har området 4,7 prosent av jordbruksarealet, men bare 0,7 prosent av kornarealet. Husdyrholdet er meget stort, og Jæren har 21,0 prosent av landets avlssvin, 5,7 prosent av sauene over ett år og 10,5 prosent av storfeet (2019). Avlingene per arealenhet og avkastningen per dyr er dessuten gjennomgående høyere enn ellers i landet. Jæren har en rekke offentlige institusjoner tilknyttet jordbruket, blant annet forsøksgårder, kontrollstasjoner og stamsædgårder.
Industrien på Jæren er meget betydelig; viktigst sysselsettingsmessig er bergverksindustrien, herunder oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne virksomheten. Denne bransjen har hele 65 prosent av sysselsettingen i industri (2019). Ellers er verkstedindustrien viktigste bransje med 20 prosent av industriens sysselsatte, hvorav fem prosent i maskinindustri, ti prosent i metallvareindustri og fire prosent i transportmiddelindustri (2019). Den viktigste industribransjen ellers er næringsmiddelindustrien, med åtte prosent av de sysselsatte i industrien.
Det er et typisk trekk ved en stor del av industrien på Jæren utenom petroleumssektoren at den er knyttet til eller vokst frem i kjølvannet av jordbruksvirksomheten, for eksempel næringsmiddelindustri (meierier, slakterier og lignende) og produksjon av landbruksredskaps- og landbruksmaskiner. Landets største bedrifter i sistnevnte bransje ligger på Jæren (Bryne, Kleppe, Kvernaland og Nærbø).
Ellers kan man nevne bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet flint- og porselensproduksjon på Figgjo i Sandnes), trevareindustri (blant annet ferdighusproduksjon) og grafisk industri (særlig i Stavanger). På grunn av Jærens store sysselsetting i petroleumssektoren har imidlertid disse to bransjene i alt bare bare noe over tre prosent av industriens sysselsatte (2019).
Det er utbygd et stort industriområde på Forus, i grenseområdet mellom Stavanger, Sola og Sandnes, med blant annet landets største slakteri og et større forretningssenter.
Kommentarer (2)
skrev Trond Olav Svendsen
skrev Geir Thorsnæs
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.