Tettsted, begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus eller administrative grenser. Begrepet ble i Norge første gang definert og brukt i større sammenheng av Hallstein Myklebost i avhandlingen «Norges tettbygde steder 1875–1950» fra 1960, og fra og med folketellingen 1970 er Myklebosts tettstedsdefinisjon i en noe modifisert form lagt til grunn i offisiell norsk statistikk. På 1960-tallet ble det også utarbeidet folketall for tettstedene basert på folketellingen i 1960, og på den måten er det etablert en kontinuerlig tidsrekke for tettstedsbefolkningen i Norge helt fra 1875 og frem til i dag.

Myklebosts tettstedsdefinisjon inneholdt opprinnelig tre elementer:

  1. Krav til størrelse. En minstestørrelse på 200 innbyggere.
  2. Krav til bebyggelsens form. En største avstand mellom husene som normalt ikke overstiger 50 meter.
  3. En bymessig næringsstruktur.

Opprinnelig satte Myklebost som krav at et tettsted måtte ha mindre enn 25 prosent av den bosatte yrkesbefolkningen i jord- og skogbruk; senere ble dette kravet modifisert til mindre enn landsgjennomsnittet sysselsatt i jord- og skogbruk. Dette ble tatt med for å eliminere tettbebyggelser uten et bymessig preg/funksjon fra tettstedsdefinisjonen. Derimot valgte Myklebost å definere tettbebyggelser preget av fiske, for eksempel de tradisjonelle fiskeværene som preger store deler av kysten i Norge, som tettsteder. Denne behandlingen av primærnæringene er helt i tråd med det som ligger til grunn for den svenske tettstedsdefinisjonen.

Myklebost hadde ellers med et punkt i sin tettstedsdefinisjon at et tettsted som lå fysisk atskilt fra et annet, større tettsted, kunne regnes som tilhørende det større tettstedet dersom mer enn 1/3 av den bosatte yrkesbefolkningen hadde sitt arbeid og pendlet til det større tettstedet. Dette fikk først og fremst virkning for en del byer med betydelig innpendling, for eksempel Oslo.

Den definisjonen som Statistisk sentralbyrå har lagt seg på i norsk offisiell statistikk fra 1970, tar bare hensyn til punktene 1 og 2 over, det vil si kravene om henholdsvis minstestørrelse og største husavstand for bebyggelsen i et tettsted. Dette er nærmere presisert slik:

«En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter i områder som ikke kan eller skal bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand av 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår som en satellitt til selve tettstedskjernen.»

Etter en slik tettstedsdefinisjon er for eksempel både et lite fiskevær som Husøy i Troms med 292 innbyggere og en storby som Oslo med 975 744 innbyggere (tall per 2016) i geografisk/statistisk forstand begge «tettsteder». Mens de fleste tettsteder ligger innenfor en og samme kommune, omfattet Oslo tettsted i 2016 et sammenhengende bymessig bebygd område i 12 kommuner og tre fylker (inkludert Oslo): Oslo tettsted strakte seg på denne måten til Sydskogen/Bødalen i Røyken, Hekseberg i Sørum i nordøst, Lillestrøm i Skedsmo og Fjerdingby i Rælingen i øst og Langhus i Ski i sør.

Behovet for en særskilt definisjon av bybegrepet springer ut av den sterke urbaniseringsprosessen fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1995 da forskjellene mellom by- og herredskommuner ble opphevet i så vel kommuneloven som i særlovgivningen. Etter dette har ikke lenger noen kommuner bystatus i rettslig eller forvaltningsmessig forstand.

I perioden frem til 1995 avspeilet utviklingen i folketallet i de administrative byene bare i liten grad utviklingen i den «egentlige» bybefolkningen. Det var i hele denne perioden store forskjeller i de prinsippene som lå til grunn for avgrensningen av de administrative byene, både over tid og mellom de ulike fylker og landsdeler. Og det var ikke minst et problem at et bybegrep som var basert på administrativ bystatus ikke fanget opp den sterke urbaniseringen rundt de tradisjonelle byene, og heller ikke utviklingen av den bymessige bebyggelsen utover i landet for øvrig. Folketallet i de administrative byene fanget kort sagt ikke opp urbaniseringen slik den kom til uttrykk i bebyggelsesmønster og bosetning.

Det var på denne bakgrunn Myklebost valgte å innføre et nytt begrep, «tettsted» for å kunne beskrive urbaniseringen/bydannelsen, løsrevet fra formell bystatus og administrativ inndeling. Bare på den måten ble det mulig å fange opp all bosetting av bymessig karakter uten å komme i konflikt med det tradisjonelle begrepet «by» som ofte ble betraktet som synonymt med «bykommune». Dette ga urimelige utslag både fordi bykommunene var svært ulikt avgrenset, og i tillegg utelot all urbanisering utenfor disse kommunene. Det begrepet som ble valgt, «tettsted», må ses i lys av blant annet det begrepet som allerede var etablert i Sverige rundt 1950, «tätort».

Da tettstedsbegrepet ble innført i Norge, hadde behovet for en ny og mer dekkende betegnelse for urbaniseringen allerede i lang tid vært påtagelig. De betydelige endringene i kommunestrukturen som fulgte i kjølvannet av Schei-komiteens arbeid i en 20-årsperiode etter siste krig, resulterte i store geografiske variasjoner i avgrensningen av bykommunene. Noen nye bykommuner kom således til å omfatte områder langt utover den bymessig bebygde byen (for eksempel Tromsø, Ringerike og Steinkjer); dette var et forhold en tidligere bare hadde hatt i Oslo (etter byutvidelsen i 1948). På den annen side beholdt mange byer svært trange grenser etter at Schei-komiteen hadde avsluttet sitt arbeid; dette gjaldt for eksempel Arendal, Tønsberg og Sarpsborg.

Senere fikk flere av byene med trange grenser byutvidelser, men det er fortsatt store forskjeller i avgrensningen av byene (det vil si de tidligere bykommunene). Dette gjør det for eksempel vanskelig å sammenligne størrelsen på de norske byene på en tilfredsstillende måte med utgangspunkt i folketall basert på kommuneinndelingen. Og uten et tettstedsbegrep ville en fortsatt være uten statistikk over bydannelsen utenfor de tradisjonelle bykommunene.

Fra 1995 er det som nevnt ikke lenger noe skille i forvaltningsmessig forstand mellom by- og herredskommuner. Dette året opphevet Stortinget alle bestemmelsene i den særlovgivningen som da var ulik i henholdsvis by- og herredskommunene og fulgte på den måten opp kommuneloven av 1992 som ikke bare var felles for de to kommunetypene, men som heller ikke hadde særbestemmelser for ulike kommunetyper. Etter dette er det ikke lenger noe som heter «bykommune» eller «herredskommune» i norsk forvaltning, og det gir derfor heller ikke noen mening å tale om byer i betydningen administrative byer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er ansvarlig instans for kommune- og fylkesinndelingen, har imidlertid åpnet for at den enkelte kommune - dersom den har mer enn 5000 innbyggere - kan vedta bystatus for kommunen, eller i praksis for ett eller flere av sine tettsteder. Dette får imidlertid ikke noen forvaltningsmessige virkninger; det har bare virkning for markedsføringen og profileringen av vedkommende «by». Det føres heller ikke noen egen løpende statistikk for folketallet i disse «nye byene»; i så måte er en henvist til å bruke tettstedsstatistikk eller statistikk på kommunenivå med de svakheter det har for å beskrive urbaniseringen.

Tettstedsbegrepet i norsk, offisiell statistikk har etter dette ikke bare fått økt betydning som grunnlag for folketallet i «byene», men er i dag faktisk det eneste grunnlaget for definisjonen av «by» i norsk, offisiell statistikk. Tettstedsbegrepet og -definisjonen åpner for øvrig for en langt mer tilfredsstillende beskrivelse av utviklingen i urbaniseringen over tid enn det en kan få ved bruk av tall for de tidligere administrative byene ved at tettstedet er et dynamisk begrep; det endrer seg geografisk når nye områder trekkes inn i den bymessige bebyggelsen. Likeledes gir bruken av tettstedsbegrepet bedre mulighet til å gi et bilde av variasjonen i urbaniseringsgraden mellom de ulike deler av landet. Tettstedstallene gir også et mer reelt bilde av størrelsen, både av befolkningen og arealene på de enkelte byene enn det kommunetall kan gi.

Statistikk for tettstedsbefolkningen i Norge, både for det enkelte tettsted og i fylkene og kommunene, gis årlig av Statistisk sentralbyrå. I denne statistikken gis også oppgaver over arealbruken i tettstedene. I 2016 utgjorde den norske tettstedsbefolkningen 4 229 849 personer eller 81,1 prosent av landets samlede folkemengde.

Det finnes ingen enhetlig, internasjonalt brukt definisjon av tettsted eller by, til det er bosettingsmønster, næringsstruktur, tradisjon med mer for uensartet i de forskjellige land. Det er derfor ofte vanskelig å gi mer enn et omtrentlig bilde av urbaniseringsgraden i ulike land ved internasjonale sammenligninger. Sammenligninger mellom de nordiske landene er imidlertid nokså greit med bakgrunn i en noenlunde ensartet tettstedsdefinisjon i dette området.

Fylke Folketall 2000 Folketall i tettsteder 2000 Andel i tettsted 2000 Folketall 2016 Folketall i tettsteder 2016 Andel i tettsted 2016
Østfold 248 217 204 392 82 % 289 867 247 959 86 %
Akershus 467 052 407 783 87 % 594 533 535 961 90 %
Oslo 507 467 504 348 99 % 658 390 653 226 99 %
Hedmark 187 103 97 599 52 % 195 356 111 903 57 %
Oppland 182 701 95 925 53 % 188 953 109 784 58 %
Buskerud 236 811 179 379 76 % 277 684 225 270 81 %
Vestfold 212 775 175 939 83 % 244 967 207 571 85 %
Telemark 165 038 121 195 73 % 172 494 132 823 77 %
Aust-Agder 102 178 67 232 66 % 115 785 84 295 73 %
Vest-Agder 155 691 119 919 77 % 182 701 149 595 82 %
Rogaland 373 210 309 891 83 % 470 175 412 385 88 %
Hordaland 435 219 329 710 76 % 516 497 429 366 83 %
Sogn og Fjordane 107 589 55 934 52 % 109 530 66 320 61 %
Møre og Romsdal 243 158 157 428 65 % 265 290 188 712 71 %
Sør-Trøndelag 262 852 194 513 74 % 313 370 250 382 80 %
Nord-Trøndelag 127 108 68 809 54 % 136 399 81 681 60 %
Nordland 239 109 155 895 65 % 241 906 169 518 70 %
Troms 151 160 96 514 64 % 164 330 114 859 70 %
Finnmark 74 059 53 977 73 % 75 758 58 217 77 %
Sum 4 478 497 3 396 382 76 % 5 213 985 4 229 827 81 %
Nr Tettsted Kommuner 2001 2011 2016
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken 775 497 906 681 975 744
2 Bergen Bergen 206 664 235 046 252 772
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 197 852 213 313
4 Trondheim Trondheim 141 447 164 953 177 617
5 Drammen Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken 87 473 100 303 115 137
6 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 104 382 109 907
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien 83 849 88 335 92 001
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 69 380 61 037
9 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 47 772 51 474
10 Tønsberg Tønsberg 43 591 48 350 51 061
11 Moss Moss, Rygge, Vestby 33 635 42 781 46 158
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39 326 43 913 44 536
13 Sandefjord Sandefjord 37 728 41 811 43 222
14 Arendal Arendal, Grimstad 30 397 33 303 42 788
15 Bodø Bodø 32 518 37 834 40 209
16 Tromsø Tromsø 50 131 56 466 34 283
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 30 565 26 828
18 Halden Halden 21 571 23 711 25 113
19 Larvik Larvik 22 306 24 252 23 927
20 Askøy Askøy 14 971 18 899 22 777
21 Kongsberg Kongsberg 16 899 19 515 21 269
22 Molde Molde 18 243 19 808 20 892
23 Harstad Harstad 18 507 19 808 20 793
24 Horten Horten 16 971 18 556 20 301
25 Lillehammer Lillehammer 18 910 20 673 20 016
26 Gjøvik Gjøvik 17 001 19 092 19 982
27 Ski Ski , Ås 12 012 13 619 18 960
28 Mo i Rana Rana 17 855 18 141 18 555
29 Kristiansund Kristiansund 16 892 17 352 18 355
30 Jessheim Jessheim 10 124 16 769 17 221
31 Korsvik Kristiansand - - 17 203
32 Tromsdalen Tromsø - - 16 483
33 Hønefoss Hønefoss 13 845 14 683 15 438
34 Elverum Elverum 11 924 13 777 14 794
35 Alta Alta 11 649 14 308 14 737
36 Narvik Narvik 14 117 13 973 14 279
37 Askim Askim 11 997 13 258 14 137
38 Leirvik Stord 10 910 11 615 14 085
39 Drøbak Frogn 11 050 12 720 13 431
40 Osøyro Os 6 897 9 396 13 282
41 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 11 806 12 816
42 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 10 795 12 682
43 Nesoddtangen Nesodden 10 329 11 795 12 599
44 Grimstad Grimstad 9 010 11 291 12 522
45 Steinkjer Steinkjer 10 570 11 750 12 466
46 Arna Bergen 6 067 6 467 12 208
47 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 11 509 11 972
48 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 11 185 11 934
49 Bryne Time, Klepp 7 025 10 275 11 832
50 Egersund Eigersund 9 312 10 749 11 477
51 Lommedalen Bærum - - 11 383
52 Kopervik Karmøy 6 460 6 832 11 335
53 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 9 675 11 231
54 Knarrevik/Straume Fjell 8 408 9 605 10 818
55 Mandal Mandal 9 694 10 810 10 790
56 Førde Førde 8 297 9 512 10 255

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.