Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kommune i Rogaland fylke, på øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. I nord ligger Rennesøy (40,7 km2) og like øst for denne Brimse (1,2 km2). Sør for disse ligger de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy (12,0 km2), Klosterøy (1,7 km2) og Fjøløy (2,1 km2). Lengst sør i kommunen ligger øyene Sokn (1,5 km2), Bru (3,0 km2) og vestre del av Åmøy (1,9 km2 i Rennesøys del av øya). For øvrig består kommunen av 73 mindre, ubebodde øyer, holmer og skjær.

Rennesøy har bestått som kommune siden det lokale selvstyret ble innført i 1837. Fra kommunen ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område med 72 personer overført fra Finnøy. Rennesøy fikk sine nåværende grenser i 1965 da Mosterøy og Rennesøy ble slått sammen igjen.

Rennesøy er omgitt av øykommunene Kvitsøy i vest og Finnøy i nord; i øst ligger Strand, og i sør Stavanger og Randaberg.

Finnøy, Stavanger og Rennesøy har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble vedtatt i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. På Rennesøy og Brimse består berggrunnen hovedsakelig av amfibolitt og gabbro, harde bergarter av prekambrisk opprinnelse, men sterkt omdannet i kaledonsk tid. Helt i nordvest på Rennesøy og i en stripe rundt den østlige delen finner en til dels sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, stedvis grønnskifer, omdannet i kaledonsk tid. Denne berggrunnen går igjen på den nordøstre halvdelen av Mosterøy, samt på Klosterøy og Fjøløy, likeledes på Sokn og østre del av Bru. Den sørøstre delen av Mosterøy består vesentlig av glimmergneis. På vestre del av Bru og sentralt på Åmøy er det bevart omdannete kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer.

Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 moh., henholdsvis 154 moh. (Mastravarden på vestre del av Mosterøy) og 234 moh. (Hodnefjellet, kommunens høyeste punkt, sørøst på Rennesøy). Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord, men vegetasjonen er relativt sparsom i områdene som er mest utsatt for vær og vind.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy som har 57 prosent av kommunens folketall (2017, inkludert Brimse). På de sørligste øyene, Sokn, Bru og vestre del av Åmøy, bor i alt 17 prosent av kommunens befolkning, på Mosterøy med Fjøløy og Klosterøy 26 prosent (2017).

Kommunen har fire tettsteder (innbyggertall 2016): kommunesenteret Vikevåg (962) og Østhusvik (662), begge på Rennesøy, Askje (531) på Mosterøy og Bru (265). De tre sistnevnte av disse er blitt tettsteder først etter årtusenskiftet som et resultat av den sterke boligbyggingen og befolkningsveksten etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse 1992. I alt bodde 50 prosent av kommunens folketall i tettsteder 2016 mot 88 prosent i fylket som helhet.

I tiårsperioden 2007-17 hadde kommunen en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 3,3 prosent årlig mot 1,6 prosent årlig i fylket som helhet i samme periode. Rennesøy hadde den sterkeste relative veksten blant fylkets kommuner i denne perioden.

Av arbeidsplassene i Rennesøy kommune er 16 prosent i primærnæringene mot 2,3 prosent i fylket som helhet (2016). Den høye andelen i Rennesøy må sees i lys av kommunens stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på melke- og kjøttproduksjon samt grønnsakdyrking, både i veksthus og på friland. Det er også en del saue-, svine- og hønsehold. Etter Finnøy og Stavanger har Rennesøy størst areal under glass i fylket; det dyrkes særlig tomater og salat.

Rennesøy har en meget beskjeden andel av sine arbeidsplasser i industri, vel to prosent, 11 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Av industriens arbeidsplasser er 16 prosent i næringsmiddel- og 84 prosent i verkstedindustri.

Av de bosatte yrkesaktive i Rennesøy har 64 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), hvorav 31 prosent i Stavanger og i alt 23 prosenti de øvrige kommunene på Jæren.

Rennesøy har hatt fergefri fastlandsforbindelse med Stavanger på E 39 (Rennfast-forbindelsen) siden 1992. E 39 fører via fergeforbindelsen Mortavika-Arsvågen (Bokn) også nordover til Haugesunshalvøya. Kommunen har siden 2009 hatt veiforbindelse via undersjøisk tunnel med Finnøy (Finnfast; Fv. 519).

Rennesøy har hyppig bussforbindelse med Stavanger. Den tar rundt 30 minutter.

Rennesøy hører til Søtr-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Rennesøy er del av Ryfylke næringsregion sammen med Finnøy, ForsandHjelmelandKvitsøySaudaStrand og Suldal.

Rennesøy kommune tilsvarer de to soknene Mosterøy og Rennesøy i Tungenes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rennesøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Rennesøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 10 grunnkretser:

  • Rennesøy: Østhusvik, Vikevåg 1, Vikevåg 2, Sørbø
  • Bru-Sokn-Mosterøy: Vestre Åmøy, Sokn/Bru, Askje, Vaula, Haugvaldstad, Utstein kloster

På gården Galta lengst nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000 eller 12 500 år gammel. Funnet utgjør ca. 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).

På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.

Navnet er ikke sikkert tolket, kan ha sammenheng med norrønt rani, 'tryne' eller 'pynt', om det markerte Hodnefjellet lengst sørøst på Rennesøy.

  • Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4, Finn boken
  • Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s., Finn boken
  • Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s., Finn boken
1101 Eigersund
1102 Sandnes
1103 Stavanger
1106 Haugesund
1111 Sokndal
1112 Lund
1114 Bjerkreim
1119 Hå
1120 Klepp
1121 Time
1122 Gjesdal
1124 Sola
1127 Randaberg
1129 Forsand
1130 Strand
1133 Hjelmeland
1134 Suldal
1135 Sauda
1141 Finnøy
1142 Rennesøy
1144 Kvitsøy
1145 Bokn
1146 Tysvær
1149 Karmøy
1151 Utsira
Vindafjord
11 Rogaland

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.