landbruksmaskiner og landbruksredskap

Maskiner for planteproduksjon omfatter:

• jordarbeidingsredskap: plog, harver, jordfreser med mer
• spredere for mineral- og husdyrgjødsel
• såmaskiner, sette- og plantemaskiner
• radrensere
• tynnemaskiner
• åker- og frukttresprøyter, samt tåkesprøyter
• høstemaskiner, som spesifiseres etter vekster eller vekstgrupper
• maskiner for tresking, rensing, sortering og annen viderebehandling

Maskiner for husdyrhold omfatter blant annet:

• melkemaskiner, melkeroboter og melketank
• fôringsautomater i grise- og hønsehus og til kraftfôr i fjøs
• enklere fôrfordelere til silofôr
• gjødselskrapeanlegg
• klippemaskiner

Transport utendørs er basert på traktor. Traktorens hydrauliske, bakmonterte redskapsløft utnyttes til bæretransport med river, kasser og paller. Ofte har traktoren frontmontert, hydraulisk laster, som også kan utnyttes til bæretransport. Traktortilhengere er oftest enakslet og slik bygd at en stor del av lassvekten hviler på traktoren.

Til innendørs transport utnyttes i norske landbruksbygninger tyngdekraften mest mulig, i kombinasjon med håndredskap, trillebår og traller. Kjede- og båndtransportører brukes til forskjellig gods, skruetransportører til korn og til gjødsel. Til høy, halm, korn og kraftfôr brukes også vifter (pneumatisk transport), til silofôr i tårnsiloer elektrotaljer.

Maskiner for nydyrking ligner jordarbeidingsredskap, men er kraftigere og ofte større, beregnet for beltetraktorer. Dessuten hører hit stubberiver, steinklo og steinplukkemaskiner. Grøftemaskiner er oftest av graveskuffetypen, som også brukes til bryting og lessing av stein og stubber. Dessuten finnes en del gravehjulsmaskiner og annet.

Traktorene er for det meste firehjuls, en del tohjuls, få med belter. Bæreredskaper er redskaper og maskiner som bæres av traktoren, montert enten på dennes standardiserte trepunktkopling eller på en spesiell ramme. Bæreredskaper har vært dominerende i Norge, men med økende traktorstørrelse får slepe-, eventuelt halvbære- (semimonterte) redskaper økende utbredelse. For høstemaskiner er bæreprinsippet gjennomført, for eksempel ved en norskbygd potetopptager og ved grønnsakhøstemaskiner. Mekanismene på bære- og slepemaskiner drives av traktormotoren ved kraftoverføringsaksel eller hydraulisk overføring (hydrostatisk drift), ved overføring fra kjørehjul, eller (sjelden) med egen motor (hjelpemotor).

Selvgående landbruksmaskiner har kjørehjul, transmisjon og en motor til kjøring og drift. Skurtreskere er selvgående.

Kverneland Gruppen er en av verdens største produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper, blant annet ploger, harver, fôrhøstere, såmaskiner og potetdyrkingsmaskiner. Ved Kvernelands fabrikk i Klepp produseres ploger.

Norsk landbruk er meget sterkt mekanisert sett i verdensmålestokk; bare få land har så mange traktorer og arbeidsmaskiner i forhold til jordbruksarealet. Forskning om landbruksmaskiner utføres i Norge først og fremst ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Noe forskning og utvikling av maskiner til økologisk dyrking foregår ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Blæstad.

• landbruk
• jordbruk i Norge