Forvitring er nedbrytning av bergarter, mineraler, jordsmonn og andre materialer ved direkte kontakt med luft, vann (is), temperatursvingninger og biologiske organismer. Forvitring former landskapet sammen med erosjon.

Hovedforskjellen mellom forvitring og erosjon er hvor prosessen finner sted. Mens forvitringen smuldrer opp bergartene på stedet, fjerner de eroderende kreftene det løse materialet. Viktige faktorer som påvirker forvitringsintensitet er type bergart, klima og tektonisk setting.

Forvitring foregår på stedet, in situ, med lite eller ingen bevegelse av nedbrytningsproduktene. Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk forvitring, men begge kan ha en biologisk komponent, og biologisk forvitring kan derfor regnes som en tredje hovedtype. Både mekanisk og kjemisk forvitring kan foregå samtidig og dermed forsterke hverandre. I mer ekstreme miljøer, som kaldt og tørt eller varmt og fuktig, vil gjerne den ene hovedtypen dominere.

Erosjon er derimot prosesser som sliper eller bryter ned materiale og i tillegg transporterer det løse materialet, det vil si nedbrytningsproduktene. Erosjon skjer ved hjelp av ulike agenser (altså det som driver eller opprettholder en prosess), som rennende vann, bølger, vind, snø, is eller tyngdekraften. Nedbrytningsproduktene transporteres av en eller flere agenser og kan derfor avsettes i varierende avstand fra kildeområdet.

Forvitring og erosjon kan også forsterke hverandre. For eksempel kan vind transportere sandkorn som sliper eller abraderer bergartsflater og lager ventifakter. Når sandkornene kolliderer med bergartsflaten vil små biter av bergarten slås av, og dette er mekanisk forvitring. I neste øyeblikk kan de nye bitene tas av vinden, og transporteres bort, og dette er erosjon.

Mekanisk forvitring er en ren oppsmuldring av bergartene uten kjemiske forandringer. Endringer i temperatur og trykk kan føre til oppsprekking, og over tid, oppsmuldring av landoverflaten. Mekanisk forvitring fører til reduksjon i klast- eller partikkelstørrenlse, og dominerer gjerne i kalde og tørre miljø.

Et eksempel er frostsprengning, som er en type frostforvitring. Et annet eksempel er avskalling og oppsprekking i områder der det er store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Overflaten av bergarten blir sterkere opphetet enn det indre, og det oppstår spenninger som fører til oppsprekking.

Kjemisk forvitring er særlig knyttet til den oppløsende virkningen av vann (regnvann og grunnvann), der surt vann vil være mest effektivt. Kjemisk forvitring fører til at en bergarts sammensetning endres nær overflaten. Enkelte stoffer i bergartene løses meget lett, for eksempel natriumforbindelsene, mens andre forblir uendret. Som alle kjemiske prosesser går kjemisk forvitring raskere ved høyere enn ved lavere temperatur, og er derfor mer utpreget i tropene, hvor det er varmt og fuktig. Plantedekket spiller også stor rolle fordi det bidrar med organiske syrer.

Et eksempel på kjemisk forvitring er rustdannelse. Jernholdige forbindelser i bergarter kan reagere med vann og luft, og det dannes jernoksid med rødbrun farge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.