hotell

Hotelldirektøren er hotellets daglige leder. Hun er ansvarlig overfor bedriftens styre og deltar sammen med styrets leder i utformingen av målsetning og retningslinjer for driften. Hotelldirektørens nærmeste medarbeidere er avdelingslederne for de forskjellige underavdelingene som restaurant, kjøkken, hotell, resepsjon og velvære/spa. Avdelingsleder for resepsjonen er vanligvis direktørens stedfortreder.

Hotellsjefen har ansvar for drift av hotellets rom, herunder resepsjon, vestibyle og husøkonomavdelingen.

Resepsjonssjefens hovedoppgave er å lede, administrere og videreutvikle resepsjonen på en positiv måte. Hun rapporterer direkte til hotelldirektøren og er ansvarlig for at alle aktiviteter i avdelingen blir utført ifølge instruks, og at avdelingen søker å oppnå best mulig resultat og servicenivå.

Resepsjonistene rapporterer til resepsjonssjefen, og skal beherske bedriftens romkategorier og kapasitet, og kjenne værelsenes beliggenhet. Han har ansvar for løpende saker innenfor sitt ansvarsområde. Større saker fremlegges resepsjonssjefen. Resepsjonisten plikter å kjenne til gjeldende åpningstider og arrangementer ved bedriften. Han skal holde seg orientert om arrangementer som konserter, kino og teater i sitt nærområde. Dersom bedriften ikke har egen bookingavdeling til å ta imot bestillinger og «selge» bedriften er dette under resepsjonistenes arbeidsoppgaver.

Salgssjefen er medansvarlig for firmaets totale salgsmålsetning og skal være en representativ forbindelse mellom bedriften og markedet. Én av salgssjefens viktigste arbeidsoppgaver er løpende kundekontakt, for å finne ut av kundens krav, ønsker og behov for varer og tjenester, og sørge for at hotellets tilbud er i henhold til disse. Revenue Manager skal optimalisere volum og pris og overvåke markedet og utviklingen i de ulike segmentene. Yield Manager har ansvar for prispolitikk og prisdifferensiering i ulike kategorier, og styring av prosessene slik at bedriftene får høyest mulige inntekter.

Husøkonomen er ansvarlig for den daglige driften av husøkonomavdelingen, som ofte er en av hotellets største avdelinger. Husøkonomen har ansvaret for planlegging og utforming av det fysiske miljøet, både for gjester, kunder og de ansatte. Et annet ansvarsområde som hører inn under husøkonomen, er tekstilforvaltningen. Med tekstiler menes lintøy som laken, dynetrekk, håndklær, duker, servietter, i tillegg til gardiner, tepper og uniformer. Det må tas hensyn til blant annet kvalitet, utseende, form, farge effektivitet ved vask og rens og så videre.

Hotellets tekniske sjef har blant annet ansvar for vedlikehold av bygninger, maskiner, inventar og utstyr. Ved mindre hoteller består teknisk avdeling kanskje av en vaktmester som gjør forfallende arbeid. Værelsesbetjeningens viktigste oppgave er å holde hotellrommene rene. Renholdere rengjør og vedlikeholder fellesarealer som resepsjon, restaurant, oppholdsrom, toaletter og annet. Kantinepersonalet tar seg av hotellets personalkantine.

Food & Beverage (F&B) Manager har hovedansvar for all mat og drikke og samarbeider med kjøkkensjef og restaurantsjef. Kjøkkensjefen er den administrative lederen av kjøkkenet, og hennes arbeidsoppgaver er blant annet kvalitet og utvalg av mat, innkjøp av matvarer, økonomi og administrasjon, tilberedning og lagerstyring av drift av kjøkkenet.

Restaurantsjefen har det daglige ansvaret for driften av en eller flere restauranter, det vil si serveringen og den direkte kontakten med gjestene. Hovmester er restaurantsjefens nærmeste medarbeider og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen. Sommelier eller vinservitør er en som har spesialisert seg på vin. Servitør- og kokkelærlinger er medarbeidere til servitører og kokker.

Frem til Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, eksisterte det knapt turisme i Norge. Men Walaker Hotell i Solvorn i Luster i Sogn og Fjordane ble grunnlagt i 1640, og kalles derfor gjerne «Norges eldste hotell». Utviklingen her i landet gikk imidlertid meget langsomt, og vi fikk ikke det første hotellet før i 1830-årene.

Sommeren 1886 ankom i alt 15 000 turister Norge, og hoteller vokste fram der det før bare fantes enkle skysstasjoner. Disse trehotellene avtegnet det nye i tiden med den overskuddsbetont arkitektur med broderte gavler, gjennombrutte verandaer, rekkverk og sprosseverk, tårn og drager, og representerer derfor en helt spesiell kulturhistorisk arv. Eksempler på disse er Holmenkollen Park, som åpnet som Holmenkollen Turisthotel i 1890, etter initiativ fra legen Ingebrigt Holm, som også stod bak Dr. Holms Høifjeldshotel på Geilo, åpnet i 1909. Et annet hotell i sveitserstil langs Bergensbanen er Fleischer's Hotel på Vossevangen, som stod ferdig i 1889, etter at hotelldrift først ble startet 25 år tidligere. Utne Hotell i Ullensvang kommune i Hardanger, som har vært i kontinuerlig drift siden 1722, fikk også slike karakteristiske påbygg på slutten av 1800-tallet. Kviknes Hotel i Balestrand, der hovedbygget stod ferdig i sveitserstil i 1913, blir også regnet blant de mest fasjonable av Sogn og Fjordanes mange vakre trehoteller. Turtagrø, ved foten av Hurrungane i Jotunheimen, ble bygget i samme stil i 1888, men brant ned til grunnen i 2001 og ble deretter gjenreist i moderne arkitektur. Andre slike hoteller som fremdeles er i drift er Hotel Union i Øye i Norangsfjorden, Hotel Mundal ved Fjærlandsfjorden, Sandven Hotell i Norheimsund, Gloppen Hotell i Nordfjord og Dalen Hotel i Telemark. I 1873 åpnet trehotellet Hotel Norge i Lillesand. De reisende ble imidlertid stadig mer praktisk orienterte, og trehotellene ble raskt umoderne. Det gikk tre generasjoner før det igjen ble verdsatt å ta vare på og videreutvikle disse hotellenes sjarm og egenart, og i dag fremstår de som noen av Norges mest populære overnattingsdestinasjoner.

I Oslo åpnet tyskeren Johan Henrich David Carstens hotell i Rådhusgata 26 i 1807, og dette byttet navn til Hotel d’Angleterre i 1838. Også i byene ble det fart på hotellutviklingen først på slutten av 1800-tallet: Grand Hotel på Karl Johans gate i Oslo åpnet i 1874, mens Hotel Continental ikke åpnet før i 1901. I Bergen var det dårlig stelt til Hotel Norge åpnet i 1885, og i Trondheim fikk sitt Britannia Hotel i 1897.

Fra privat- og familieeide hoteller har det blitt stadig flere kjedehoteller med forskjellige eier- og driftskonsepter. Det har utviklet hotellene til å bli stadig større med en standardisert internasjonal utforming. I 2019 var de største hotellkjedene i Norge det børsnoterte Scandic Hotels, Olav Thon-eide Thon Hotels og Petter Stordalens Nordic Choice. Radisson-kjeden eier mange av de største hotellene i Norge. Fra åpningen i 1990 var Radisson Hotel Plaza i Oslo Norges største hotell, men dette ble forbigått av Choice-kjedens Clarion Hotel The Hub i 2019, med sine 810 rom. Like etter annonserte Radisson at Plaza skulle starte utvidelsen til 900 rom, med ferdigstillelse i 2022. De største hotellene i verden har imidlertid over 7000 rom.