Meieri, anlegg hvor melk blir behandlet i industriell målestokk for fremstilling av fløte, smør, ost og surmelkprodukter, og hvor melk til konsum blir kjølt, pasteurisert, homogenisert og tappet.

Meierisamvirket er landbrukets organisasjon for foredling og omsetning av melk og melkeprodukter. Tine BA er morselskapet i samvirkekonsernet Tine Gruppa som har ansvaret for produksjon, distribusjon, produktutvikling og markedsføring av meieriprodukter. Konsernet har 5 regionale meieriselskaper med ca. 50 produksjonsanlegg over hele landet. Tine BA eies av ca. 18 500 melkeprodusenter (2004). Meieriene har laboratorier til løpende kontroll av all innveid melk. Etter markedsordningen for melk som gjelder fra 2004, har meierisamvirket mottaks- og forsyningsplikt for melk og ansvar for markedsreguleringen. For å ta seg av oppgaven som markedsregulator ble Tine Råvare etablert som en administrativt og regnskapsmessig uavhengig enhet av Tine Industri. Tine Råvare skal sikre like konkurranseforhold for uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier, og er pålagt forsyningsplikt til alle industriaktører og mottaksplikt for overskuddsmelk fra andre aktører. Tine Råvare har ansvaret for melka fra den befinner seg i gårdstanken til den blir solgt videre til meieriaktørene. Som markedsregulator skal Tine Råvare sikre melkeprodusentene avsetning for sine produkter. Reguleringsbehov oppstår fordi melkeproduksjonen og etterspørselen etter melk ikke samsvarer gjennom året. De viktigste markedsreguleringstiltakene er lagring av produkter, eksport av smør og ost og ulike prisnedskrivningstiltak som salg til fôr.

Meierisamvirket tok 2004 imot 1471 mill. liter kumelk og 20 mill. liter geitemelk. Omsetningen var 14,1 mrd. kr.

I nyere tid hadde meierisamvirket hånd om all førstehåndsomsetning av melk til 1995. Da ble Nordås Gårdsmeieri etablert som det første meieriet utenfor meierisamvirket til å levere melk til konsum (nedlagt 1997). Andre aktører utenfor meierisamvirket (2005) er Synnøve Finden, Normilk, Jæren Gårdsmeieri, Gausdalsmeieriet, Rørosmeieriet og Ryfylkemeieriet.

Til fagoperatør, produkttilvirker og prosess- og maskinoperatør i meieriindustrien skjer i videregående opplæring. Høyere utdanning i næringsmiddelteknologi gis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Omkring 1850 var det enkelte herregårdsmeierier hvor melkeforedlingen ble utviklet etter mønster fra Sveits eller Nederland. I 1856 ble Nord-Europas første andelsmeieri, Rausjødalen meieri, startet i Tolga i Østerdalen. Det var et lite setermeieri som var i drift bare om sommeren. Det fikk stor betydning for opprettelsen av meierier senere, selv om det bare var i drift i to år. Det første meieriet med helårsdrift ble etablert i Nittedal i 1858, og det første bymeieriet i Skien 1863. Kristiania Meieribolag ble stiftet 1871. Melkeforsyning ble brukt om meierier som tok imot, behandlet og omsatte melk og fløte innenfor et større forbrukerområde, f.eks. en by. Kristiania Melkeforsyning ble opprettet 1911 med en rekke andre meierier som medlemmer. Noen av disse fungerte bare som mottaksstasjoner og sendte melken videre til melkeforsyningen. Kristiania Meieribolag og Kristiania Melkeforsyning gikk 1946 inn i Fellesmeieriet A/L.

I årene 1930–31 ble det organisert distriktsvise melkesentraler som skulle samordne meieridriften og melkedistribusjonen innen sine distrikter. Disse ble midt i 1980-årene avløst av distriktsmeierier. Fra 1895 økte antall meierier sterkt, med det største antallet i 1900 med 845 anlegg. Den senere reduksjonen henger bl.a. sammen med den tekniske utviklingen som har gjort det mulig å hente melk langveis fra og likevel bevare kvaliteten.

Den første meieriskolen ble opprettet av Selskapet for Norges Vel 1867. Staten overtok meieriundervisningen i 1888. Statens næringsmiddeltekniske skole, Trondheim, ble opprettet 1969 som en fortsettelse av Statens meieriskole. I 1994 gikk den inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.