Mink
Nærbilde av mink. Steinodden, Lista fyr, Farsund.
Av /artsobservasjoner.no.
Lisens: CC BY 4.0

Mink er et rovpattedyr i mårfamilien. Arten hører naturlig hjemme i Nord-Amerika, men forvillet mink har spredt seg i store deler av Europa. Det finnes i dag mink over hele det norske fastlandet.

Faktaboks

Også kjent som
tidligere: amerikansk mink
Vitenskapelig navn
Neovison vison
Beskrevet av
Schreber, 1777
Fremmedartstatus i Norge
SE – Svært høy risiko

Beskrivelse

Minken har langstrakt kropp med korte ben og lang, kraftig hale. Hodet er lite, med små ører og øyne. Snuten har lange værhår. Kroppslengden er i gjennomsnitt 60 centimeter, der halen utgjør omtrent halvparten. Hunnen er noe mindre enn hannen og kan veie opptil 1,1 kilo. De største hannene kan oppnå en kroppsvekt på 1,6 kilo.

Minkens pels er tett og bløt med tykk bunnull. Fargen er vanligvis mørk brun med mer eller mindre hvitt under haken og på brystet. Det ytterste hårlaget (dekkhårene) er oljete og gjør pelsen vanntett. En annen tilpasning til vann er at tærne er delvis forbundet med svømmehud.

Levevis

Minken er et semi-akvatisk dyr. En tykk bunnull dekket av oljete dekkhår holder den tørr og varm i vannet.
.

Minken er tilpasset et liv i vann, men er nattaktiv og avhengig av tilgang til tørre skjulesteder på dagtid. Den er god til både å svømme og klatre.

Mink i sitt naturlige element

I det naturlige utbredelsesområdet i Nord-Amerika finnes minken hovedsakelig i områder knyttet til ferskvann – ved innsjøer, elver, myrer og våtmarker. Den foretrekker områder med tett vegetasjon. Minken lager hi mellom stener og røtter eller overtar hjemmene etter andre delvis vannlevende (semi-akvatiske) pattedyr som bever og bisam. Hiet brukes både til skjul og yngleplass. Ynglekammeret i den innerste delen av hiet blir foret med bløte materialer som gress, mose og fjær.

I Norge finnes mink både i vann-nære områder av innlandet og langs hele kysten der den jakter i havet.

Allsidig rovdyr

Minken er en allsidig jeger, langs kysten spiser den mye fisk.
.

Mink er et rent rovdyr. Hvilke byttedyr som inngår i dietten avgjøres av hva som finnes i området der den bor, og årstiden. Det vil vanligvis være diverse fisk, krepsdyr, amfibier, krypdyr og små pattedyr. Som andre mårdyr er minken kjent for å være fryktløs og kan ta dyr som er større enn seg selv. I Norge tar minken også sjøfugler som ærfugl, alker og måker, den spiser egg, unger og voksen kolonihekkende fugl. I smågnagerår kan mus være en viktig næringskilde, særlig om vinteren.

Konkurranse med oter

Minkens økologiske nisje ligner på oterens. I Norge har man observert at det er mindre mink i områder med oter, noe som tyder på at oteren vinner i konkurransen mellom de to artene. Antageligvis fordi den er en bedre svømmer og dykker, og dermed en mer effektiv jeger i vann.

Formering og kommunikasjon

Mink
Mink. Karvenese, Lista fyr, Farsund.
Av /artsobservasjoner.no.
Lisens: CC BY 4.0

Voksen mink lever stort sett alene og omgås bare i paringstiden som varer noen få dager. Da oppsøker hannene flere hunner, og hver hunn kan få besøk av flere hanner. I Norge foregår paring innen en periode fra slutten av februar til tidlig april. Leveområdene til en hann og flere hunner kan overlappe. Minken bruker luktstoffer som skilles ut fra kjertler i analregionen og urin til å markere grensene til sitt territorium. Ulike lyder brukes også til kommunikasjon mellom individer.

Livsløp

Mengden av hvitt på minkens hals og bryst varierer mellom individer.
.

Drektighetstiden til mink er 40–75 døgn, men fosterutviklingen pågår kun under de 30 siste. Dette er mulig fordi det befruktede egget ikke fester seg til livmorveggen med én gang, såkalt forsinket innplanting. Et kull kan bestå av 1–8 unger. Disse veier bare 8–10 gram når de blir født, men vokser fort og kan leve av fast føde etter 5–6 uker. Ungene følger moren på jakt gjennom sommeren og drar for å finne egne leveområder når høsten kommer. Mink blir kjønnsmodne ti måneder gamle. Levealderen er opptil ti år.

Utbredelse

Minkens naturlige utbredelsesområde dekker Canada og det meste av USA, med unntak av Arizona og ørkenpregede områder i en del andre stater. Arten ble innført til Russland og europeiske land fra slutten av 1800-tallet for å benyttes i pelsdyroppdrett. De forvillede bestandene som er svært utbredt i dag, stammer fra rømte eller utsatte oppdrettsdyr. Også i Argentina, Chile og Japan finnes bestander av forvillet mink.

Minkens historie i Norge

Mink

Mink i fjæra. Gaulosen, Trondheim.

Av /artsobservasjoner.no.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Import av mink til Norge startet i 1927 da den første minkfarmen ble etablert på Vestlandet. Det tok bare noen få år før forvillede dyr hadde begynt å formere seg i naturen. I løpet av de neste tiårene ble mesteparten av landet kolonisert i takt med økende utbredelse av minkfarmer. I Finnmark ble ikke arten stedfast før på 1990-tallet. Det finnes ikke noe estimat av størrelsen på den norske minkbestanden, og det er ukjent om den øker, avtar eller er stabil.

Fremmedart som bekjempes

Mink
Minken har blitt brakt til Europa fra Nord-Amerika og regnes i Norge som en fremmedart og en trussel mot vår fauna.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Minken er oppført som en art med svært høy risiko på den norske Fremmedartlista fra 2023. Dette fordi den har stort spredningspotensial og stor negativ effekt på stedegne arter (økologisk effekt). Bakkehekkende vann- og sjøfugl er særlig utsatt. En handlingsplan mot mink ble opprettet i 2011. Målet er å holde verneområder langs kysten og en rekke øyer fri for mink. Statens naturoppsyn (SNO) bruker spesialtrente hunder for å kartlegge reproduserende bestander, og gjennomfører systematisk utrydning ved hjelp av feller.

Mink som pelsdyr

I Nord-Amerika jaktes fortsatt villmink for pels. Det finnes også fortsatt mange minkfarmer i verden, men pelsdyroppdrett er nå forbudt i stadig flere europeiske land og Japan. I 2019 vedtok Stortinget et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, gyldig fra 2025.

Status og trusler

Mink regnes som en livskraftig art av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Pelshandel er fortsatt den viktigste årsaken til unaturlig død for mink. Tap av leveområder og egnet terreng for å bygge hi på grunn av habitatødeleggelse er også en begrensende faktor. Som andre dyr med akvatisk livsstil er minken spesielt utsatt for miljøgifter som PCB som kan gi nedsatt fruktbarhet.

Europeisk mink

Europeisk mink (Mustela lutreola) ligner svært mye på den amerikanske minken, men er nærmere beslektet med ilder. Den er en kritisk truet art som er utdødd i mesteparten av sitt tidligere utbredelsesområde, men det finnes noen små isolerte bestander i Sør- og Øst-Europa. Nedgangen skyldes for høye fangster og habitatødeleggelse, og var godt i gang før spredningen av den amerikanske minken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

mink
Neovison vison
Tidligere vitenskapelig navn
Mustela vison Schreber, 1777
Artsdatabanken-ID
48088
GBIF-ID
2433652

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg