Folkehøyskole, eksamensfri skole med det formål å gi ungdom videre allmenndanning. I folkehøyskolens mening omfatter det både kunnskap, ferdigheter og utvikling av menneskelige kvaliteter. Det tas sikte på utvikling av hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv. I pedagogisk sammenheng omfatter folkehøyskolens allmenndanningsbegrep både teoretiske og praktiske fag og oppgaver.

Folkehøyskoler finnes i DanmarkFinlandNorgeSverigeFærøyeneIsland og Grønland. Spredte folkehøyskolepregede skoletiltak finnes også i Storbritannia (Residential Adult Colleges), Tyskland Heimvolkshochschulen og Abendvolkshochschulen), ØsterrikeNederlandPolenIndiaUSA og noen afrikanske land. Skoleslagets idé vekker også interesse i en del av de østeuropeiske landene. Men noen egentlig folkehøyskolebevegelse utenfor Norden kan man neppe tale om.

Folkehøyskolen har en fri og uavhengig plass i det norske utdanningssystemet. Den styres etter en egen lov, folkehøyskoleloven av 2002. Skolen er åpen for alle. Den eneste begrensningen loven setter er at man har fylt 17 år innen 1. januar det året man går på folkehøyskole. Det er mulig å bli tatt opp inntil ett år tidligere. Styret kan også fastsette høyere aldersgrense, mange har nå 18-årsgrense.

Folkehøyskolene har til vanlig et hovedkurs på 33 uker, men kan dessuten arrangere kortere kurs på fra 3 dager til 16 uker. Alle kurs skal være allmenndannende, men kan bygges opp med vekt på enkelte fag og fagkombinasjoner, både teoretiske og praktiske. Gjennom fagtilbudet kan hver folkehøyskole få sitt særpreg. Alle skoler har internat. Det er 78 skoler godkjent under lov om folkehøyskoler (2005).

Folkehøyskolene er opprettet og blir drevet av ulike eiere, som er representert ved kristelige organisasjoner og kirkesamfunn, folkehøyskolelag og frittstående stiftelser, fylker, frilynte ungdomslag, avholdsorganisasjoner og fagbevegelsen. Skolene drives med statlig tilskudd, som dekker under halvparten av de totale utgiftene. Eieren fastsetter sammensetningen av styret, der både elevene og de ansatte skal være representert. Lærerne er ofte organisert i Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristelige Folkehøgskolelag. Fellesorganet Folkehøgskolerådet tar seg av felles saker og er skoleslagets talerør overfor myndighetene.

Stortinget gav i 1997 folkehøyskoleelevene konkurransepoeng ved inntak til universiteter og høyskoler. Lånekassen har ordinære regler for stipend og lån. Tilbudet med kurs av kortere varighet har ført nye grupper til folkehøyskolen og styrket realiseringen av skolens formål: i samsvar med sine tradisjoner å fremme allmenndanning på ulike alders- og utdanningstrinn. Internasjonaliseringen virker i samme retning. Reformen av videregående opplæring i 1994 har også gjort det mulig å ta ett år på folkehøyskole innen man tar ut retten til treårig videregående opplæring.

Folkehøyskolen har fått sin særegne utvikling i hvert av de nordiske land. Den danske dikteren, historiefilosofen og presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) kom med ideen. I motsetning til den ensidige kunnskapsdyrkingen ved den tids latinskoler og universiteter ville han skape skoler der oppgaven skulle være å levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Folkehøyskolene i Danmark kom i begynnelsen til å bli reist som private skoler, den første i 1844 ved Rødding i Sønderjylland; i 1864 flyttet til Askov under navnet Askov Højskole. Den kom til å spille en ledende rolle blant de nordiske folkehøyskolene. Men det ble Christen Kold (1816–70) som kom til å gi folkehøyskolen sin særmerkte profil. Han la hovedvekten på å vekke de unge til nasjonalt og kristelig liv. Sin pedagogikk sammenfattet han under mottoet: «først oplive, så oplyse». Hans metode var fortellingen eller det muntlige foredrag.

Etter hvert kom det forskjellige typer folkehøyskoler med større vekt på Grundtvigs tanker om en folkelig og historieorientert opplysning, og med plass for andre undervisningsformer ved siden av det muntlige foredrag. De fleste hadde tilknytning til folkelige organisasjoner og bevegelser. Indremisjonsskolene tok i bruk organisasjonsform, metode og midler fra de andre folkehøyskolene, men la mer vekt på kunnskapstilegnelse og kristelig forkynnelse. I 1910 kom Arbejderhøjskolen i Esbjerg, og i 1930 overtok Arbejdernes Oplysningsforbund Roskilde Højskole og la den om. Den internasjonale Højskole i Helsingør kom i 1921. Gjennom de skandinaviske møtene i 1850- og 1860-årene ble den danske folkehøyskolen kjent i Sverige. Fra 1868 ble folkehøyskoler i Sverige reist av folkehøyskoleforeninger eller län. Halvparten av de svenske folkehøyskolene er «rörelsesskolor», halvparten «länsskolor».

I Finland kom interessen for folkehøyskolen sammen med utvidelsen av det lokale selvstyret i 1860-årene og den nasjonale strømning mot slutten av 1800-tallet. I 1889 kom den finskspråklige folkehøyskolen i Kangasala og den første svenskspråklige i Borgå.

I 1837 skrev Grundtvig sitt brev «Til Nordmænd om en norsk Højskole». Grundtvigs skoletanker slo ned i liberale kretser omkring presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866) og i opplysnings- og lærerkretser omkring Ole Vig (1824–57), som hadde planer om å reise en sentral folkehøyskole for hele landet i Gudbrandsdalen. Ole Vigs idé ble realisert av Herman Anker (1839–96) og Olaus Arvesen (1830–1917), som i fellesskap startet Sagatun ved Hamar i 1864 på klart grundtvigiansk idégrunnlag. I 1867 startet Christopher Bruun (1839–1920) og hans medarbeidere en folkehøyskole i Sel i Gudbrandsdalen. Denne ble senere flyttet til Vonheim i Gausdal. Denne skolen ble et viktig kultursentrum i landet, kjent over hele Norden. Idégrunnlaget for norsk folkehøyskole ble utformet av Bruun i boken Folkelige Grundtanker (1878). Hans medlærer, Fritz Hansen, hadde året før utgitt Om Folkehøiskolen og Almendannelsen. Viggo Ullmann (1848–1910) reiste sin folkehøyskole i Østre Moland i 1873, flyttet den i 1875 til Vigmarken i Landvik ved Grimstad. Fra 1880 drev han folkehøyskolevirksomhet flere steder i Telemark, fra 1884 med fast skole i Seljord, der han med visse avbrudd ble til 1902.

I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler (i 1920 omdøpt til fylkesskoler), og alt året etter ble 33 amtsskoler satt i gang med offentlig støtte. Folkehøyskolene fant at de måtte si nei til økonomisk støtte på grunn av kravet om bl.a. administrativ kontroll. Tallmessig gikk de tilbake til det i 1896 bare var 6 igjen. Amtsskolene var fra først av mer kunnskapspreget enn folkehøyskolene. Men da lærere fra de nedlagte folkehøyskolene ofte kom til å gå over i amtsskolene, ble amtsskolene mer og mer preget av folkehøyskolens mål og metoder. Dette jevnet ut motsetningene mellom de to skoleslagene da folkehøyskolene økte i antall etter 1900. De første reglene om stats- og fylkestilskudd ble vedtatt 1912.

I 1893 startet amtsskolestyrer Asbjørn Knutsen (1842–1917) den første kristelige ungdomsskolen på Heibø i Heddal under navnet Notodden utvidede praktiske ungdomsskole, og la med den grunnlaget for den kristelige ungdomsskolen i Norge. Det var lenge liten kontakt mellom folkehøyskolene og de kristelige ungdomsskolene. Mens Christopher Bruun møtte Asbjørn Knutsens skole med velvilje og interesse, var forholdet mellom denne skolen og Viggo Ullmanns skole i Seljord motsetningsfylt. Dette motsetningsforholdet kom til en viss grad til å prege forholdet mellom de to skoleslagene like til samarbeidet om felles lov for folkehøyskolene ble tatt opp før og etter den annen verdenskrig.

Den første lov om folkehøyskoler kom i 1949. Loven gav alle folkehøyskoletypene (folkehøyskoler, fylkesskoler, kristelige ungdomsskoler) samme navn. Mange kristelige ungdomsskoler gikk ikke over til det nye navnet før i 1970-årene, etter at grunnskolens ungdomstrinn hadde fått betegnelsen ungdomsskole.

Opprettet Eier
Østfold
Haugetun, Rolvsøy 1912 Normisjon i Østfold
Skjeberg, Skjeberg 1876 Østfold fylkeskommune
Jeløy, Moss 1971 Frelsesarmeen
Akershus
Follo, Vestby 1876 Akershus fylkeskommune
Hurdal Verk, Hurdal 1917 Norsk Luthersk Misjonssamband
Romerike, Jessheim 1876 Akershus fylkeskommune
Holtekilen, Stabekk 1958 Det Norske Baptistsamfunn
Oslo
Rønningen, Oslo 1969 Norges KFUK/KFUM
Hedmark
Bjerkely, Arneberg 1918 Stiftelse tilknyttet Normisjon
Elverum, Elverum 1928 Peer Væringsaasens Nationalfond
Arbeiderbevegelsens, Ringsaker 1939 Landsorganisasjonen i Norge
Solbakken, Skarnes 1946 Det Norske Totalavholdsselskap
Hedmarktoppen, Hamar 1970 Pinsebevegelsen i Norge
Toneheim, Ridabu 1970 Toneheim høgskolelag
Oppland
Ringebu, Ringebu 1876 Stiftelsen Ringebu Folkehøgskule; drives av Oppland fylke
Toten, Lena 1882 Oppland fylkeskommune
Valdres, Leira 1899 Valdres folkehøgskule AS
Vestoppland, Brandbu 1906 Vestoppland Folkehøgskole A/L
Viken, Gjøvik 1901 Stiftelsen Viken Folkehøgskole
Nansenskolen, Lillehammer 1938 Selveiende institusjon
Buskerud
Danvik, Drammen 1913 Selvstendig stiftelse opprettet av Vestfold og Buskerud kretser KFUK/KFUM og Normisjon
Buskerud, Darbu 1909 Buskerud Høgskolelag
Hallingdal, Gol 1959 Hallingdal Høgskulelag
Numedal/Idrettsskolen, Rollag 1918 Rollag kommune
Ringerike, Hønefoss 1876 Buskerud fylkeskommune
Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve, Ål, Hallingdal 1974 Stiftelsen Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve
Vestfold
Fredtun, Stavern 1921 Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Norsk Senter for Seniorutvikling, Melsomvik 1979 Stiftelsen Norsk Senter for Seniorutvikling
Skiringssal, Sandefjord 1876 Vestfold fylkeskommune
Telemark
Grenland, Eidanger 1920 Selveiende institusjon
Sagavoll, Gvarv 1893 Selveiende institusjon
Seljord, Seljord 1971 Stiftinga Seljord folkehøgskule
Aust-Agder
Risøy, Gjeving 1936 Stiftelsen Risøy Folkehøyskole
Birkeland, Birkeland 1912 Normisjon, Indremisjonsforbundet, KFUK/KFUM
Vest-Agder
Agder, Søgne 1918 Agder Høgskolelag
Rogaland
Lundheim, Moi 1952 Stiftelsen Lundheim folkehøgskole
Solborg, Stavanger 1913 Normisjon
Jæren, Kleppe 1899 Stiftelsen Jæren folkehøgskule
Karmøy, Kopervik 1906 Stiftelsen Karmøy Folkehøgskule
Hordaland
Fana, Store Milde 1915 Nord- og Midthordland Høgskulelag
Hardanger, Lofthus 1869, 1912 Hardanger Høgskulelag
Nordhordland, Frekhaug 1914 Nordhordland Indremisjon
Olavskulen, Finnås 1983 Stiftinga Olavskulen Bømlo Folkehøgskule
Sunnhordland, Halsnøy kloster 1868, 1914 Sunnhordland Høgskulelag
Voss, Voss 1895 Stiftelsen Voss Folkehøgskule
Manger, Manger 1877, 1921 Hordaland fylkeskommune
Åsane, Bergen 1966 IOGT i Norge
Sogn og Fjordane
Fjordane, Nordfjordeid 1876 Eigarlaget for Fjordane Folkehøgskule
Nordfjord, Sandane 1923 Sogn og Fjordane region av Normisjon
Sogndal, Sogndal 1871 Sogn Høgskulelag
Sunnfjord, Førde 1902 Normisjon
Møre og Romsdal
Møre, Ørsta 1899 Stiftelsen Møre Folkehøgskule
Borgund, Hatleholen, Ålesund 1914 Sunnmøre Indremisjon
Nordmøre, Surnadal 1920 Nordmøre Folkehøgskulelag
Høgtun, Torvikbukt 1917 Nordmøre og Romsdal Indremisjon, Normisjon region Møre, Nordmøre krets av Misjonssambandet
Rauma, Molde 1917 Nordmøre og Romsdal Indremisjon
Sunnmøre, Ulsteinvik 1908 Norges KFUK/KFUM og Møre og Romsdal krets av Norges KFUK/KFUM
Sør-Trøndelag
Fosen, Rissa 1876 Fosen Folkehøgskolelag
Fredly, Børsa 1899 Stiftelsen Fredly Folkehøgskole
Trøndertun, Gimse 1919 Gauldal Høgskulelag
Rødde, Melhus 1920 Norsk Luthersk Misjonssamband
Torshus, Fannrem 1903 Stiftelse
Peder Morset, Selbustrand 1975 Peder Morset Stiftelse
Nord-Trøndelag
Bakketun, Verdal 1915 Stiftelsen Bakketun folkehøgskole, Normisjon
Namdals, Grong 1884 Namdalskommunene, Naumdøla Mållag, Naumdøla Ungdomslag, Namdals høgskolelag
Skogn, Skogn 1904 Sør-Inntrøndelag Høgskolelag
Sund, Inderøy 1868, 1926 Selveiende institusjon
Nordland
Vefsn, Mosjøen 1899 Hålogaland Ungdomslag
Lofoten, Kabelvåg 1901 Lofoten folkehøgskolelag
Sandvik, Mosjøen 1974 Pinsebevegelsen i Norge
Nordnorsk Pensjonistskole, Sømna 1991 Stiftelsen Nordnorsk Pensjonistskole
Troms
Folkehøgskolen 69° Nord, Mortenhals 1988 Balsfjord kommune, initiativgruppe, Den Norske Kirke, elevene og ansatte, rektor
Soltun, Evenskjer 1974 Metodistkirken i Norge
Trondarnes Frilynte, Harstad 1919 Stiftelsen Trondarnes Frilynte Folkehøgskolelag
Finnmark
Pasvik, Svanvik 1876, 1970 Finnmark fylkeskommune
Øytun, Alta 1916, 1970 Normisjon, Norges Samemisjon og Indremisjonsforbundet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.